En gang sydet det av liv her. I dag er fjellet tomt og stille

Luften er fylt av et øredøvende kor. Fra alle kanter stemmes det i. Det har neppe vært opptaksprøver, og i hvert fall ingen antallsbegrensning, for det 200 000 stemmer sterke koret skaper et ubeskrivelig lydbilde. Sammen med bølgebrus fra dønninger som krasjer i fjellveggen flere hundre meter ned, er det lyden av en levende kyst.

Slik kunne en beskrivelse av et øyeblikk på øya Runde vært for noen tiår siden. Koristene er krykkjer, og fuglefjellet deres konserthus. I dag er fjellet tomt og stille. Der det en gang hekket 100 000 par med krykkjer, er det ingen igjen. En dramatisk og trist utvikling.

Denne historien er ikke unik for Runde og krykkja. De fleste av sjøfuglene er på tilbakegang, og flere arter står i fare for å dø ut i løpet av kort tid. 

Hva er det som skjer med sjøfuglene våre?

Symbol på havets helse

Sjøfugler er en stor og variert gruppe. De finnes over hele verden, men er særlig tallrike i områdene mot polene. Vi skiller mellom de periodiske og ekte sjøfuglene – og det er de sistnevnte det skal handle om nå. Dette er artene som er avhengige av havet hele året, som lundefugl, lomvi, ærfugl og gråmåke.

For noen tiår siden var Norge, med Svalbard og Bjørnøya, hjem til over 25 prosent av Europas sjøfugl, 5,5 millioner par. I dag finnes det to millioner par, og over 60 prosent av sjøfuglene våre er truet.

Selv om sjøfuglene er ulike, har de noen fellestrekk som gjør dem til gode indikatorer på havets helse. De er spesialister på byttedyr, og bruker store havområder til næringssøk.

Er det noe galt i økosystemet under vann, ser vi effekten på hvor mange unger sjøfuglene får frem. I tillegg er mange av artene stedtro til hekkeplassen og lever svært lenge. Derfor kan man bruke historiske bilder av fuglefjell for å se hvordan kolonien har utviklet seg.

Et hav i endring

Årsakene til sjøfuglenes tilbakegang er mange og kompliserte. En av hovedårsakene er at klimaendringer varmer opp havet, noe som påvirker hele næringskjeden. Samtidig står fuglefjellene der de alltid har gjort.

Hvilke klipper som er fuglefjell, er ikke tilfeldig. De ligger der byttedyrene tradisjonelt kommer drivende med havstrømmene i hekketida. Et varmere hav har forskjøvet dette fininnstilte forholdet, og sjøfuglene må dra lengre for å finne mat. Lomvien er en av artene som har kjent effekten aller mest, og den er nå kritisk truet.

Et varmere hav fører også til at rovfisken makrell går nordover og konkurrerer med sjøfuglene om maten. Men én art drar nytte av mer makrell: havsula. Den store stupdykkeren er på fremmarsj, og er en av få positive nyheter fra sjøfuglenes verden.

Når havet produserer mindre mat for sjøfuglene, blir effekten av andre påvirkninger større. Sjøfuglene trues også av overfiske, forurensning, plast, sykdommer og forstyrrelser.

I bifangst fra garnfiske alene forsvinner rundt fem tusen sjøfugl i året. For ærfuglen, en av kystens mest karakteristiske arter, er rovdyr en stor trussel, spesielt minken som spiser både egg og unger.

Kulturarv forsvinner

Med sjøfuglene forsvinner også tradisjoner som har kjennetegnet våre kystsamfunn. Et av de beste – eller verste – eksemplene er lundefuglene på Røst. På 70-tallet fantes 1,5 millioner par.

I en årrekke har matmangel ført til hekkesvikt, og nå er kun 250 000 par igjen. Tilbakegangen førte til at et samfunn og en tradisjon som hadde levd av fuglefjellets overflod i flere tusen år, måtte opphøre.

I Nord-Norge er det lang tradisjon for dunvær, der ærfugl tilbys trygge hekkeplasser i bytte mot egg og ederdun. Også i de store måkekoloniene har man samlet egg. Med ærfuglen og mange av måkene på rødlista, er også dun- og eggværene truet.

Handlingsplan for sjøfugl

Sjøfuglbestandene som er igjen, er stadig et imponerende skue. For oss som aldri har opplevd fuglefjellene slik de en gang var, er det lett å bli historieløse. Heldigvis har også noe gått riktig vei.

Tiden med overfiske av sild er over, og det er mer fokus på forurensning. Men det er trolig ikke nok til å snu den alvorlige trenden for sjøfuglene.

Tidlig i 2025 la regjeringen frem en handlingsplan for sjøfugl, ti år etter at den ble vedtatt.

– Målet med denne planen er at de negative påvirkningene på sjøfugl er redusert innen 2035, uttalte klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

I handlingsplanen heter det at nedgangen er en del av en global trend hvor sjøfugler er blant de mest truede fuglegruppene. Videre mener regjeringen at Norge har relativt god kunnskap om sjøfuglenes tilstand i Norge takket være omfattende kartlegging, overvåkning og forskning.

Klimaendringer pekes ut som den viktigste påvirkningsfaktoren, men at årsakssammenhengene er komplekse og ofte knyttet til indirekte årsaker i næringskjeden. Andre viktige påvirkningsfaktorer inkluderer redusert mattilgang, fiskeriaktivitet, bifangst, rovdyr, fremmede arter, arealpåvirkning og forurensning. 

Blant tiltakene som blir nevnt handlingsplanen er å redusere de negative konsekvensene på sjøfugl fra marine næringer, redusere menneskeskapte årsaker, internasjonalt samarbeid samt økt kunnskap om årsaker. 

Møtte skarp kritikk

Ikke alle lot seg imponere. Under overskriften «En handlingsplan for døde sjøfugl?» publiserte Sabima en kommentar på Facebook etter at regjeringen hadde presentert handlingsplanen:

– Vi forventet en handlingsplan som bidrar til trygge hekkeområder og tilgang på næringsrik mat. I stedet fikk vi en brosjyre med ansvarsfraskrivelse. Nok en gang viser regjeringen at de ikke tar naturkrisen på alvor, og hva nedgangen i sjøfugl faktisk forteller oss, skrev Sabima, som er en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge. 

Heller ikke BirdLife Norge lot seg imponere:

– Regjeringen har ikke innsett alvoret, og den lanserte planen er ikke tilstrekkelig for å stoppe den negative utviklingen og beskytte sjøfuglene. Vi trenger en mer konkret plan med tiltak som vil gjøre en reell forskjell, uttalte generalsekretær Kjetil Solbakken i BirdLife Norge da planen var lagt frem.

Sliter med lave fødselstall

Mange av sjøfuglene lever lange liv og holder sammen med partneren hele veien. Lunden kan bli over 40 år gammel. 

Å få frem unger er krevende, og er forholdene for dårlige, venter de til neste år. Skjer det flere år på rad, er det kritisk for bestanden.

Akkurat det har vært tilfellet for lundefuglen, vår kanskje mest kjente sjøfugl.