Juma mistet begge barna sine
Juma opplevde alle foreldres verste mareritt: – Jeg savner dem så det gjør vondt
Begge sønnene hans ble drept. Det var barnas mor som drepte dem. Nå lever de bare i drømmene hans – og gjennom stiftelsen Erkeengler.
Det er sommer, kalenderen viser 19. juli 2020. Juma Iraki (34) våkner opp og griper etter mobilen sin for å lese nyheter, som han pleier.
Han har delt ansvar for barna Gabriel (1) og Mikael (7) med ekskona.
Planen er å hente sønnene hos moren deres senere denne dagen for å dra på tur til Geilo. Han gleder seg til å dra på ferie med sønnene og sin egen mor.
På mobilen leser han overskriften: «To barn funnet drept på Lørenskog. Mor hardt skadd».
Lørenskog er bostedet til ekskona, han leser videre, og i artikkelen vises det bilder av blokken hun bor i. En sterk uro vekkes. Juma ringer både ekskona og Mikael flere ganger, men mobilene deres er skrudd av.
Uroen tiltar, men han prøver å være rasjonell og tenker at det ikke kan gjelde hans familie. Da hadde han fått beskjed.
Han kler raskt på seg og hiver seg i bilen. Han trenger å se sønnene sine og ta dem og ekskona vekk fra kaoset som utspiller seg i ekskonas nabolag. På veien dit snakker han med bestevennen, Ahmed, som er politimann i et annet politidistrikt.
Ahmed beroliger kompisen og bekrefter Jumas første tanke – at noen ville ha ringt ham om det gjaldt hans barn. Han klamrer seg til denne tanken når han nærmer seg ekskonas nabolag.
«Hva er det som skjer?»
Idet han kommer frem til boligområdet, blir han forskrekket over mengden av pressefolk og politi som er til stede. Politiet har sperret av området, og han ser ingen steder å parkere. Han begynner å rygge, men ser flere politibiler dukke opp i sidespeilene.
Han er sperret inne, og en politibetjent banker på ruta hans og ber ham komme ut av bilen. Tre politibetjenter står foran ham. Jumas første tanke er at de står der for å si at området er sperret av. Han reagerer på at de tar et skritt tilbake idet han åpner døren og går ut av bilen.
Juma spør: «Hva er det som skjer?» En kvinnelig politibetjent sier at det er noe som har skjedd, og at de skal forklare det for ham. «Nei, vær så snill, vær så snill. Ikke si at det er barna mine!» sier Juma. Politiet ransaker ham, setter på ham håndjern og fører ham bak i en stor politibil.
Han sier: «Hva er det som skjer? Hvor er barna mine?» En kvinnelig politibetjent ser rett på ham og sier: «Barna dine er drept, og du er siktet for dobbeltdrap.»
Idet ordene når inn til Juma, rakner det helt for ham. Alt raser. Han slipper løs et skrik så høyt at lungene nesten brister.
Ekskona er skadet, og hun har utpekt ham som gjerningsmannen. Juma blir kjørt til parkeringsplassen ved et kjøpesenter og flyttes over fra politibilen til en ambulanse.
Han blir etter hvert ført til Lillestrøm politistasjon og blir møtt av to krimteknikere som skal ta DNA-prøve og fingeravtrykk av ham. Det er to erfarne politimenn som møter ham. En av dem gråter mens han utfører oppgaven. De spør Juma: «Tror du at du er i stand til å gjennomføre avhør?» Juma svarer: «Jo raskere dere blir ferdige med meg, jo raskere kan dere finne dem som har gjort dette.»
Les også: (+) Kollegaen min sa at hun hadde fått kreft. Så skjedde noe som gjorde meg mistenksom
Tunge timer i avhør
Tobarnsfaren sitter i tøffe avhør mens han fremdeles er i sjokk over hva han har fått vite. At Mikael og Gabriel er revet bort fra ham, at noen har tatt livet av dem. Tankene svirrer rundt i hodet hans, og han prøver å forstå. Han forklarer seg så godt han kan, og ber politiet bekrefte alibiene han gir. Men i løpet av dagen endrer avhørene karakter.
«Tror du ekskona di kan ha gjort det?» spør politiet. Juma svarer: «Aldri i verden!» Politiet har funnet flere avskjedsbrev skrevet av ekskona.
Det viser seg etter hvert at guttenes mor har tatt livet av Mikael og Gabriel med en plan om å ende sitt eget liv etter drapene. Hun løy til politiet da hun sa at Juma var drapsmannen. Han slipper fri og får endelig tilgang til et kriseteam. Men etter å ha snakket med dem i bare fem minutter får han vite at foreldrene hans sitter i naborommet.
– Da sa jeg at jeg vil være med familien min. Jeg husker veldig godt blikkene til foreldrene mine idet jeg kom inn i rommet.
Juma slutter å snakke. Han må hente seg inn.
Det var bestekompisen, Ahmed, som ga familien til Juma den tunge beskjeden om guttene. Han hadde skjønt at det var Mikael og Gabriel det handlet om da han ikke fikk tak i vennen sin.
Ahmed var hos Juma døgnet rundt den første tiden. Dagene gikk med til å forsøke å forstå og akseptere det ufattelige som hadde skjedd. At han aldri skulle få holde rundt og snakke med sønnene sine igjen. Juma var på politistasjonen nesten hver dag i lange møter for å prøve å gi et bilde av bakgrunnen for ekskonas handlinger.
Ville vite alt
– De første månedene var veldig intense og helt forferdelige. Jeg hadde et enormt behov for å få vite hva som hadde skjedd, men politiet holdt lenge tilbake informasjon. Jeg skånet meg ikke for noen ting, fordi det siste jeg ville var å få høre detaljer under rettssaken uten å være forberedt, sier han.
Han ringte begravelsesbyrået og ba om å få stelle sønnene sine før begravelsen.
– Da fikk jeg se hvordan de så ut og være sammen med dem.
Han blir stille.
– Jeg strøk dem gjennom håret og sa: ‘Kan dere ikke være så snille å våkne? Kan dere ikke bare stå opp?’, sier han mens stemmen svikter.
Juma ser i ettertid at sjokket antagelig skjermet ham fra mye. At det tok lang tid før han kunne puste og virkelig begynne å bearbeide det som hadde skjedd. Han visste at det lå en rettssak foran ham, hvor den han en gang hadde elsket og hadde delt over ti år av sitt liv med sto tiltalt. Moren til de to umistelige barna hans. Det var først etter rettssaken at sorgen virkelig tok over i livet hans.
– Det var ikke sånn at jeg ikke kjente på sorg fra starten av, men da var det mer en balanse mellom sorgen og det å prøve å fungere. Etter rettssaken kom følelsene ganske brått på. Sorgen overskygget alt. Det har vært en daglig kamp for å finne mening i livet mitt. Jeg tror ikke jeg hadde vært her om jeg ikke hadde klart å gripe meg fast i Erkeengler, som er stiftelsen jeg startet for at Mikael og Gabriel ikke skal bli glemt. Guttene mine var livet mitt. Mikael var bestekompisen min, sier han lavmælt.
Les også: Johan (98) overlevde de verste grusomheter – i sitt siste intervju kom han med en advarsel til alle
Livet som pappa
Juma var opptatt av at sønnene skulle ha alt de trengte, og ikke bare rent materielt. Han har selv vokst opp under trygge rammer og kommer fra en sammenspleiset familie på Lørenskog. Foreldrene og søstrene betyr mye for ham, og de har alltid tilbrakt mye tid sammen.
Familien Iraki kommer opprinnelig fra Palestina, men kom til Norge på 1980-tallet. Juma var bare ti måneder gammel. Faren har jobbet som lege på A-hus, og moren har jobbet ved flere barneskoler. Han og storesøsteren står hverandre nær og lillesøsteren jobber i stiftelsen. Han forteller om mange familieturer til foreldrenes hytte i Sverige.
– Vi var der alle sammen – foreldrene mine, søsteren og svogeren min, niesene mine, Mikael og Gabriel, ekskona mi og jeg. Vi tilbrakte mye tid der, sier han.
Juma har en master i idrettsernæring og jobber som personlig trener. Han driver i dag fire virksomheter i tillegg til Erkeengler.
– Jeg reiser mye i jobb, og når det har vært mulighet for det, så har barna blitt med. Jeg vil jo si at Mikael var en bereist ung herremann – han har vært i Sverige, Danmark, Tyskland, Dubai, Kroatia, Sveits, Estland, Portugal, USA og Bahamas. Han elsket å reise, det var det beste han visste, forteller Juma.
Han ønsket å være en tilstedeværende far og fulgte opp eldstemann på aktiviteter som fotball, ishockey og bryting.
– Det var meningen at Gabriel skulle begynne på ishockey etter sommeren, så jeg hadde vært oppe på loftet og funnet frem det gamle utstyret til Mikael. Han skulle fylt to år i oktober, sier Juma og blir stille.
Les også: (+) Den oppofrende familiefaren skjulte groteske hemmeligheter
Erkeengler
Det er en ideell stiftelse som ble etablert etter at Mikael (7) og Gabriel (1), brått ble revet bort 19. juli 2020. Barnas far, familie og en nær venn står bak minnefondet. Ønsket med stiftelsen er å hedre guttene og gi dem evig liv gjennom bidrag til nærmiljøet.
For mer informasjon og støtte til prosjektet: erkeengler.no Vipps: 617731
To erkeengler
Det vanskeligste nå er helgene. Å komme hjem til den tomme leiligheten. Han utsetter gjerne å dra hjem når det ikke er noen å dra hjem til.
Etter den fatale sommerdagen flyttet Juma hjem til foreldrene sine. Han har ikke tilbrakt en eneste natt i huset han en gang delte med ekskona og guttene. Det ble stående tomt i nesten ett år.
– Jeg syntes det var ekstremt vanskelig å rydde ut av rommene deres da jeg skulle flytte. Jeg kunne kjenne lukten av dem, sier han.
Juma er troende, og Mikael og Gabriel er oppkalt etter to erkeengler. Han har alltid hatt lyst til å gi barna englenavn. Da han mistet muligheten til å være pappa, trengte han å få en ny, meningsfull rolle i livet og startet stiftelsen Erkeengler ganske kort tid etter tragedien. «Jeg må gjøre noe som gir mening i guttenes minne», tenkte han mens han lå og stirret i taket på gutterommet sitt hjemme hos foreldrene.
Målet til stiftelsen er å hjelpe barn og barnefamilier med dårlig økonomi, først og fremst i Lørenskog og Rælingen, samt å bygge lekeplasser og skape aktiviteter for barn og ungdom.
– Den 14. august 2020 annonserte vi stiftelsen offentlig. Heldigvis fikk vi mye positiv oppmerksomhet og støtte, det var 30 000 mennesker inne på nettsiden det første døgnet. Målet var å samle inn en million kroner i løpet av 2020. Men målet ble nådd i løpet av den første helgen, sier han.
Det første prosjektet var å bygge en lekepark i Sørli-havna hvor Juma vokste opp, et prosjekt kommunen allerede hadde planlagt. Det offisielle navnet ble Mikaels og Gabriels lekeplass.
– Jeg kjører forbi den lekeplassen hver dag på vei til jobb. Den blir mye brukt av barn, og det er så godt å se, sier Juma.
lekeplass».
Besøk av Fantorangen
Erkeengler gjennomførte også en oppgradering av utearealene i barnehagen Gabriel gikk i.
– Det var bare en sandkasse der, så vi oppgraderte med å bygge et lite hus som heter Gabriels hjørne. Vi kjøpte også flere lekeapparater og la plen for de minste barna i barnehagen.
På åpningsdagen av lekeplassen kom Fantorangen med bussen sin. Fantorangen var Gabriels yndlingsleke, han hadde den med seg overalt. Fantorangen dro først til barnehagen og opptrådte for barna der, og så videre til lekeplassen. Barna danset BliMe-dansen med ham og syntes det var kjempestas. Det var veldig fint, forteller Juma.
Han får en ny kraft i stemmen når han snakker om Erkeengler og alt de jobber med. I nærheten av lekeplassen har de bygget Mikaels ballbinge. Juma forteller engasjert at det er mye gjengkriminalitet i Lørenskog, og at målet er å drive forebyggende arbeid for å gi barn og unge andre arenaer.
– Vi har en bidragsfunksjon for familier med dårlig råd, og kan hjelpe med sportsutstyr til de som trenger det. Vi arrangerer skøyte- og hockeyskole samt håndballskole nå, og planlegger å starte fotballskole. I vinter har vi kjørt et filmkurs hvor barna lærte å skrive manus, ha regi og klippe sammen scener. De fikk lage sin egen filmsnutt som ble vist på kino en egen filmkveld. Først så man barnas filmsnutter, og så viste vi Tre nøtter til Askepott, forteller han.
Erkeengler skal med andre ord være noe for alle med sine tilbud innenfor både idrett og kultur.
Les også: (+) Da jeg giftet meg, glemte jeg en viktig person i livet mitt. En dag stod jeg der helt alene
Hets og trusler
– Jeg var helt knust da lekeplassen på Sørli sto ferdig, for da visste jeg ikke hva jeg skulle fylle tiden min med. Jeg flyktet inn i prosjektene. Hva skulle gi meg mening nå? Hvordan kunne jeg rømme fra alle tankene? Samtidig begynte kroppen min å si fra om at jeg måtte ta det mer med ro.
Det har vært tunge påkjenninger. Midt i den smertefulle sorgen har han også måttet forholde seg til hets og trusler. Han beskriver det som en enorm belastning. Kort tid etter drapene eksploderte det av hets i ulike nettforum og i sosiale medier. Folk har også valgt å sende ham hets og trusler i brevform og på mobilen.
Juma valgte å politianmelde enkelte av henvendelsene fordi det ble for grovt. Det er spesielt innvandrerbakgrunnen hans som går igjen i hetsen. Ett eksempel er ordene «Fuck islam» over et bilde av Mikael, ekskona og Juma fra Karibien hentet fra sosiale medier.
Eller kommentaren: «Tipper hun drepte barna så ikke faren skulle ta dem med til utlandet og overlate dem til hans familie.»
Juma har som nevnt bodd i Norge siden han var baby, og hele hans nærmeste familie bor her. En dame tok seg til og med bryet med å skrive et langt og grundig brev om hvorfor hun mente at han var medansvarlig for drapene.
Politiadvokat Eline Andreassen forteller at politiet har etterforsket to saker om hensynsløs adferd fra anonyme avsendere som Juma har anmeldt.
– Vi har jobbet med å spore og identifisere avsenderne. Politiet anser hetsen han har opplevd som helt uakseptabel, sier hun.
Møter dem i drømmene
Juma har også slitt med å skulle forholde seg til ekskonas handlinger i ettertid. Han har tross alt kjent henne i 20 år, vært gift med henne og vært glad i henne.
– Når jeg tenker på ekskona mi, så tenker jeg på den personen jeg kjente. Den jenta som var jordnær og omsorgsfull og brydde seg om barna. Den personen som gjorde dette kjenner jeg ikke. Jeg vet ikke hvem det er. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det, sier han.
Ekskona fikk 21 års fengselsstraff etter å ha blitt vurdert av sakkyndige om hun var tilregnelig da hun utførte ugjerningene. Hun anket først straffen, men bestemte seg for å trekke anken rett før den skulle behandles i retten. Det skjedde i januar i år.
– Det å være sint og bitter og fylle livet mitt med hat, det gir meg ikke Mikael og Gabriel tilbake. Så hvorfor skal jeg bruke energi på det? Det er ingenting som får dem tilbake. Men de lever på et vis videre gjennom stiftelsen, sier Juma stille.
Han er takknemlig hver gang han drømmer om sønnene sine. Det er den eneste måten han kan være sammen med dem på.
– Jeg ber til Gud hver kveld før jeg legger meg om at jeg skal drømme om Mikael og Gabriel. Noen ganger har jeg mareritt, mens andre ganger er det vondt å våkne opp. Jeg vil fortsette å være med dem i drømmene, sier han.
Ekskona har blitt informert om artikkelen via sin advokat Gunhild Lærum.
Denne saken ble første gang publisert 13/04 2022, og sist oppdatert 19/04 2022.
