Svenskene klør seg i hodet: Hva skjer i nabolandet Norge? 

Norge fremstilles ofte som et forbilde i Norden: høy levestandard, stabil økonomi og et av verdens største statlige investeringsfond – oljefondet – som har gjort landet ekstremt rikt. Men bak fasaden bobler fortellinger om luksus og skandaler. 

Fra bonusprinsen Marius, som mistenkes for en rekke lovbrudd, til tv-serien «Exit» som skildrer en verden av grådighet basert på virkelige intervjuer. Frem trer bildet av et samfunn som oppfører seg som en rik arving: født med enorme verdier, men uten eget driv.

Fikk stor oppmerksomhet

Den norske samfunnsøkonomen Martin Bech Holte skrev fjorårets mest omtalte bok i Norge, «Landet som ble for rikt». Der fremmer han tesen om at Norges rikdom har skapt en moralsk vektløshet og et land der penger aldri er et problem, men der menneskers verdier begynner å bli satt på prøve.

– I lang tid har Norge sett på seg selv som et forbilde, vi har ment at vi har levd i et samfunn der man har gjort det meste riktig. Nordmenn har hatt en følelse av at alt er ordnet. Det har vært selvbildet, sier Bech Holte i et intervju med Icakuriren – Sveriges mest leste ukeblad.

Kronen svakere enn noen gang i Norge

Men i folks hverdag har et annet bilde vokst frem. Det merkes ikke minst på valutakursen. I et land med verdens største statlige formuesfond burde kronen være sterk, men i stedet har den aldri vært svakere enn nå. For nordmenn slår det direkte inn på ting som oppleves som grunnleggende livskvalitet: muligheten til å reise og skaffe seg et hjem.

– Boligbyggingen har blitt ekstremt dyr. Reguleringer har drevet opp kostnadene slik at det i dag er 70 til 80 prosent dyrere å bygge en leilighet i Norge enn i Sverige, forteller Bech Holte. 

– For unge mennesker innebærer det en stadig vanskeligere start på voksenlivet. De ser hvordan staten og kommunene satser enorme summer på store prestisjeprosjekter som få etterspør, mens hverdagens problemer består.

Det var i den konteksten boken hans ble til. Ifølge Martin Bech Holte fantes det et oppdemmet behov for å forstå hva som egentlig er i ferd med å skje, og boken ble en suksess uten sidestykke. 

Plutselig hadde han flere lesere enn krimkongen Jo Nesbø, og satt i hver eneste tv-sofa og snakket om det nye Norge.

Høyeste arbeidsledighet på 2000-tallet

Hvorfor tror du at boken fikk en slik gjennomslagskraft?

– Det er den første heldekkende forklaringen på hva som skjer i Norge. Det fantes et behov for å diskutere disse spørsmålene. Mange har en følelse av at det var annerledes før – hva er det egentlig som har skjedd med oss?

Responsen har vært særlig sterk blant yngre lesere. Martin Bech Holte beskriver en tydelig generasjonskløft. De som er over 60 år har ofte svært gode pensjonsavtaler og har rukket å nyte godt av velstandens fordeler. Yngre generasjoner møter et helt annet Norge. Arbeidsledigheten er den høyeste på hele 2000-tallet, og blant personer under 25 år nærmer den seg 15 prosent.

Det er ikke oljen som har gjort Norge rikt

En av bokens viktigste poenger er at Norges rikdom ofte forklares på feil måte. Oljen har blitt den dominerende fortellingen, men Martin Bech Holte mener at det er en forenkling som på sikt er skadelig. Den reelle velstandsøkningen skjedde, ifølge ham, mellom begynnelsen av 1990-tallet og omkring 2010, da resten av økonomien utviklet seg svært sterkt.

– Alle tror at det er oljen som har gjort oss rike. Men det som virkelig bygde velstanden var entreprenørskapet og reformene.

Det var en periode preget av mobilt kapital, avviklede subsidier og bedrifter som våget å tenke internasjonalt. Når mulighetene økte, ble også utenforskapet mindre. Men etter hvert som oljefondet vokste seg stadig større, endret samfunnsfortellingen seg. I populærkulturen og i den offentlige debatten ble oljen forklaringen på nesten alt.

– Når bildet blir at vi har hatt flaks i lotto, mister man respekten for hva som kreves for å bygge fremtiden.

Martin Bech Holte beskriver hvordan Norge gradvis har gått fra en problemløsningskultur til en kultur der penger brukes som standardsvar. Når skoleresultatene svekkes, er refleksen å bevilge mer ressurser, selv om antallet lærere per elev allerede har økt kraftig uten at resultatene er blitt bedre. Innen kultur og infrastruktur ser han det samme mønsteret: nye bygg, voksende budsjetter – men uklar samfunnsnytte.

Ny type klasseskille i frihet

I arbeidslivet ser han hvordan forskjellene mellom grupper øker. Mange jobber krever fysisk tilstedeværelse og utføres ofte av innvandrere, mens store deler av den norske middelklassen har jobber som kan utføres på avstand. Muligheten til hjemmekontor, lange helger og hytteliv skaper en ny type klasseskille – ikke først og fremst i penger, men i frihet.

– Visse typer jobber utføres nesten utelukkende av innvandrere. Fremfor alt de jobbene man må være på plass for å gjennomføre. Du kan ikke kjøre buss på hjemmekontor. Er du renholder eller snekker, må du også møte på jobb. Men alle jobber som kan gjøres fra hjemmekontor, har nordmenn beholdt selv. De «jobber hjemmefra» og drar opp på hytta torsdag ettermiddag og later som de jobber på fredag, men er egentlig ute og går på ski.

Det er jo det bildet man har av nordmenn – at det er mye hytteliv på fredager.

– Det er hundre prosent et sant bilde. Og dette skaper jo et klassesamfunn, det er noe som vil slå tilbake på oss over tid. Hvis noen borgere føler at de har mindre frihet enn andre, skaper det problemer. Det er en grobunn for en gryende samfunnskonflikt. Min kone er fysioterapeut, og hun må jo være på plass når hun skal utføre jobben sin. Men alle vennene hennes har hjemmekontor. Det kan oppleves litt urettferdig, ikke sant?

En annen sentral del av kritikken rettes mot statens forhold til privat kapital. Når staten blir ekstremt rik, tenderer den, ifølge Martin Bech Holte, til å utvikle en arroganse overfor private investorer. Spillereglene endres i ettertid, nye skatter innføres, og rettsprosesser vinnes nesten alltid av staten.

– Hvis du lykkes i Norge, vil staten ta mer og mer av kaken. Det gjør at kapital flytter ut av landet.

Konsekvensen er at langsiktige industribyggere mister kraft. Gründere som vil bygge selskaper for generasjoner, tvinges til å ta ut penger i stedet for å reinvestere, noe som svekker bedriftenes framtid. Her ser Martin Bech Holte tydelige paralleller til Sverige før 1990-tallskrisen.

Mange nordmenn starter selskaper i Sverige

Hvordan vil boken bli mottatt i Sverige, da? Sannsynligvis blir den ikke like stor suksess her, konstaterer Martin Bech Holte. Men Martins positive bilde av Sverige kan kanskje tiltale noen. Han kjenner nabolandet godt. Martin Bech Holte har en svensk kone, har tatt doktorgrad ved Stockholms universitet og har et sommerhus i Skåne. På enkelte områder er Sverige et forbilde for hele Europa, mener han. Ikke minst når det gjelder klimaet for næringsdrivende.

– I Sverige bygger dere selskaper som er internasjonalt viktige – Klarna, Spotify, Legora, Lovable… Med den typen selskaper i Europa får vi bedre kontroll over Europas framtid. Sverige har vært dyktig til å bygge selskaper, og med en slik tradisjon finnes det forbilder for nye generasjoner. I Norge er fotballspilleren Haaland et forbilde. Vi mangler helt forbilder innen teknologi, men alle kan jo ikke bli fotballspillere? Mange nordmenn drar til Sverige og starter selskaper.

Til tross for sin kritiske analyse er Martin Bech Holte ikke pessimistisk. Han mener at Norge nå tvinges til å bli mer ydmykt. Det kan, ifølge ham, bli begynnelsen på noe nytt. Han sammenligner situasjonen med Ibsens Peer Gynt, som stadig lokkes av snarveier.

– Spørsmålet er hva slags mennesker vi vil være – og hvilket samfunn vi vil bygge.

Artikkelen ble først publisert på hemtrevligt.se, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.