17. mai historie
Da svenskekongen forsøkte å stoppe 17. mai, ble det blodig
Vår nasjonaldag er en festdag for store og små. Slik har det ikke alltid vært. Selvfølgelig var det en svenske som prøvde å ødelegge all moroa.
Vår grunnlovsdag har ikke alltid vært så enkel å feire, heller ikke før pandemien.
Og det var en svenske som prøvde å forhindre at vår nasjonaldag ble en festdag.
I dag er Söta bror er god nabo, men det var ikke like hjertelig da vi var i union med Sverige.
Karl Johan var konge for Norge og Sverige fra 1818 til sin død i 1844, og han mislikte sterkt markeringen av 17. mai.
Han så på nasjonaldagen og vår grunnlov som en trussel.
Les også: 17 fakta om 17. mai
Slaget om folkefesten
I 1828 la kongen ned forbud mot feiringen av 17. mai. Det vil si, han prøvde.
Men festglade nordmenn tok likevel til gatene, slik de hadde gjort siden dagen ble markert første gang, allerede året etter at grunnloven ble vedtatt i 1814.
Svenskekongens kamp mot vår identitet toppet seg året etter, da hurrarop og sang fra en fredelig folkemasse ble for mye for nervøse svensker.
Det ble satt inn både kavaleri og infanteri i hovedstaden. På Stortorvet midt i sentrum av Oslo kom flere til skade under det som ble kalt Torgslaget.
Reaksjonene i etterkant var sterke.
At glade nordmenn var blitt møtt med rå makt, var ikke til å tro, men den alvorlige hendelsen banet også vei for at dagen kunne markeres. Stortinget feiret dagen offisielt første gang i 1833.
Karl Johan måtte etter hvert innse at hyllesten av Grunnlovens fødselsdag ikke var til å stanse.
Les også (+): Spådommen Sonja Haraldsen fikk som ung jente, skremmer henne den dag i dag
Kongepar i sorg
Den tradisjonen vi har i dag, med barnetog til slottet, ble for alvor innført etter at Norge valgte monarkiet og sitt eget kongepar i 1905.
Et halvt år etter ankomsten til Norge hilser Kong Haakon og dronning Maud barnetoget fra slottsbalkongen første gang i 1906.
Siden har det vært en tradisjon, riktignok med et unntak i 1910. Da var dronningen i sorg etter at hennes britiske far kong Edward døde.
Flagget på halv stang
Selv om svenskekongen aldri fikk kontroll på 17. mai, ble det derimot bråstopp i 1940.
Andre verdenskrig og nazistenes okkupasjon av Norge endret alt. Men markering av dagen foregikk i det skjulte, og det ble også rapportert at det ble flagget – på halv stang …
8. mai 1945 var okkupasjonen over, og lykkelige nordmenn eide gatene.
Kongeparet kom tilbake til Norge først 7. juni, men kronprins Olav var på plass i Oslo allerede 13. mai.
Den kommende kongen hilste barnetoget i ensom majestet fra slottsbalkongen. Det må ha tatt sin tid; hele 202 000 skolebarn gikk i det første barnetoget i Norge på fem år.
Les også: Norges flagg kunne sett helt annerledes ut
«Ja, vi elsker»-markering
Frem til 2022 er det dermed kun nazister – og koronapandemien – som har kunnet stoppe lystige barnetog.
I år som i fjor, kan vi vifte med flagget og synge nasjonalsangen så høyt vi vil.
Den endelig offisielle nasjonalsangen.
Offisielt nasjonalsang
Teksten til Norsk Fædrelandssang , som senere ble kjent som «Ja, vi elsker dette landet», ble diktet av Bjørnstjerne Bjørnson og først publisert i 1859.
Egentlig var diktet skrevet som en hyllest til kong Karl IV, som samme år var blitt konge av Norge og Sverige, og absolutt ikke tenkt som nasjonalsang.
På denne tiden var drikkevisen Norges Skaal mye brukt, mens Sønner av Norge av Henrik Anker Bjerregaard og Richard Blom vant en konkurranse i 1819 om å bli vår faktiske nasjonalsang.
Den ble brukt helt til 1863, da Rikard Nordraak tonesatte Bjørnsons dikt, som da var omdøpt til Ja, vi elsker, og referansene til kongen var fjernet.
Sangen ble urfremført i anledning Grunnlovens 50-årsjubileum året etter.
Likevel var det først 11. desember 2019 at Stortinget mente det var på tide at det ble vedtatt fra offentlig hold at dette er vår nasjonalsang.
Hvem vet hva kong Karl Johan ville tenkt om at markeringen han kjempet mot i dag, har sitt hovedtog i en gate oppkalt etter ham?
Denne saken ble første gang publisert 13/05 2022, og sist oppdatert 15/05 2023.
