Supermodeller, nabojenter og Anna Nicole
Nittitallet var godt i gang, og supermodellene dukket opp overalt – også på Vi Menns sider. Men i 1993 ble leserne også introdusert for en ny spalte – Ukens flørt – der norske jenter skulle begynne å kaste klærne for fotografen.

Tsjekkoslovakia ble oppløst, borgerkriger raste på Sri Lanka og i Bosnia, Bill Clinton ble tatt i ed som USAs president, Maastricht-avtalen ble undertegnet, flyselskapet Norwegian så dagens lys, World Trade Center ble rammet av en bilbombe, og Oslo-avtalen mellom Israel og Palestina ble signert. 1993 var et år fullt av store hendelser, som ble behørig dekket i Vi Menn. Men en annen stor nyhet kom også dette året, uten at vi nødvendigvis skal sammenligne den med de foregående: Den norske Vi Menn-piken så dagens lys.




Ukens flørt
Det hadde vært mange norske jenter i Vi Menn også før 1993. I 1992 presenterte Vi Menn «det erotiske fyrverkeriet» Nanna, som drev med kroppsbygging og ville slå igjennom i Hollywood. Noen år tidligere var det Gry Haugen som ville satse på en karriere som engelsk glamourpike. Stjerna på den norske nakenmodellhimmelen var imidlertid Lillian Müller, som hadde gått via Page 3 i The Sun til å bli Playboy-stjerne.
Ellers var det lenge mellom hvert norske innslag når Vi Menn viste bilder av lettkledde jenter, men i 1993 lanserte de altså den nye spalten Ukens flørt. Det var en videreføring av spalten Ukens modell, som hadde pågått siden midten av 80-tallet, men frem til første nummer av 1993 var dette i all hovedsak snakk om bilder innkjøpt fra internasjonale bildebyråer, som stort sett ble presentert med et engelskklingende navn og navnet på nevnte bildebyrå.

Nabojenta

I januar 1993 var det altså den
19 år gamle studenten Linda fra Oslo som ble presentert, med forsidehenvisning med norsk flagg på coveret, bilde i innholdsfortegnelsen og med kalender for januar inne på siden. Informasjon ut over dette var bare det nevnte; alder, bosted og at hun var student.
Dette var noe ganske nytt i Norge; jenter som ville kle av seg og vise seg frem for norske magasinlesere. Det var ikke snakk om de klassiske glamourmodellene, som man kjente igjen fra England, der det gjerne dreide seg om jenter med spesielt store kroppslige «fordeler» som viste alt i nærmest overseksualiserte positurer. Dette var et noe annet konsept, som gikk under navnet «girl next door» i England, der mer eller mindre vanlige jenter – nabojenta – viste alt. I Vi Menn beskrev de bildene på denne måten: «Erotisk fotografering på sitt beste. Med stil og bikinibuksen på. Du vil fortsatt kunne la bladet ligge på stuebordet hjemme.»


Supermodeller overalt
I 1993 var det til sammen 15 norske amatørmodeller som stilte opp som enten ukens eller månedens flørt i Vi Menn (se egen faktaramme). De resterende jentene var, som tidligere, bilder fra internasjonale bildebyråer, der bare navnet på modellen var presentert. De 15 norske modellene fikk en sjelden gang forsidehenvisning med norsk flagg, og kanskje et bonusbilde i innholdsfortegnelsen, men ellers var det lite annet vi fikk vite enn bosted, yrke og alder. Det eneste unntaket var 22 år gamle Bente fra Oslo, som fikk et cover og et noe lengre intervju inne i utgave 23, i begynnelsen av juni. Årsaken var at Bente skulle bli bokser, og det var altså god nok grunn for en første test av om man kunne løfte Ukens flørt-
konseptet til noe større enn bare et lettkledd bilde inne i bladet. Det skulle bli med det ene forsøket dette første året.

For å komme på coveret av Vi Menn i 1993 krevde det fortsatt at det på en eller annen måte kunne forsvares redaksjonelt. De såkalte supermodellene – Elle Macpherson, Claudia Schiffer, Cindy Crawford og Naomi Campbell – var så klart selvskrevne forsidekandidater. Dette var vel den eneste tiden da også norske menn hadde en viss idé om hva som skjedde i modellverdenen. Ikke minst takket være kleskjeden Hennes & Mauritz, som brukte supermodellene til å vise frem undertøyet sitt over enorme plakater i de største byene i Norge.




Anna Nicole Smith
I 1993 skulle det imidlertid bli en annen H&M-modell som skulle skape overskrifter. Anna Nicole Smith var nemlig slett ingen supermodell, hun var snarere en tidligere Playboy-modell, og plakatkampanjen med den formfulle nakenmodellen fikk folk til å kjøre av veien, både bokstavelig talt og på alle andre måter. Plakater av Anna Nicole ble stjålet om natta, og mang et mannlig bokollektiv i 1993 ble «pyntet opp» med de gigantiske posterne.
Vi Menn hev seg på, og hadde hele to covere med Anna Nicole i løpet av året. Selve forsidene var ganske forsiktige, men inne i bladet fant man også bilder fra Playboy og andre nakenserier.



Sex og sjekking
Som i årene før var det et poeng at det skulle være en viss redaksjonell relevans for å vise lettkledde jenter på coveret av Vi Menn. Det betydde at bladet skrev mye om sex og samliv. Vi Menn lanserte et sexpanel, som kunne fortelle om hvordan de ville bli sjekket opp, hva de ønsket seg i senga, om sex på stranda og hvorfor de var utro. Det var artikler om hva slags mat som passer til sex og om søvnens mysterier (!), artikler om sexgale menn, porno på TV og lolita-fenomenet («småjentene danker ut Cindy»).

I motsatt ende av aldersskalaen hyllet Vi Menn Raquel Welch, som var 53 og fortsatt sexy, i tillegg til en generell artikkel om de mest sexy kvinnene i vårt århundre, og en annen om Page 3-fenomenet.



Internasjonal konkurranse
I 1993 var Vi Menn fortsatt det eneste store norske mannemagasinet av en viss betydning, og fikk holde på ganske alene også når det gjaldt å kunne tilby norske mannfolk et seriøst blad som inneholdt lettkledde jenter. Et blad man altså ville kunne la ligge på stuebordet hjemme.
Blader som Playboy og Penthouse, som man da typisk ikke kunne la ligge på stuebordet, hadde imidlertid et godt salg også i Norge, og med Linda Johansen som redaktør skulle også mykpornobladet Lek få en del oppmerksomhet.

I England var en ny kultur i ferd med å vokse frem, den såkalte ladskulturen, som hyllet en ubekymret livsstil viet til øl, musikk, sport og lettkledde damer. FHM var foregangsmagasinet her, og i 1993 begynte også de med lettkledde jenter på sin forside. Året etter skulle det få en konkurrent i Loaded, og begge disse bladene markerte seg raskt med et godt salg internasjonalt.

er et sexobjekt.
Nanna kroppsbygger
Hos våre svenske naboer skulle Slitz også velge å satse mer på lettkledde damer på coveret, og fikk en rekke mer eller mindre kjente jenter til å vise seg frem.
De eneste to norske innslagene på forsiden av Vi Menn dette året, i tillegg til boksehåpet Bente, var Lillian Müller – 40 og fortsatt sexy – og den gamle kjenningen Nanna – erotisk fyrverkeri og kroppsbygger – som nå lovte å få Vi Menns lesere i form.
Allerede neste år skulle dette imidlertid endre seg, men det er en historie for neste ukes utgave ...
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 45 2020

