Sexy i sommersand

Året var 1995. Helena Christensen var den nye supermodellen på stjernehimmelen, noe som ble gjenspeilet i det faktum at hun fikk boltre seg på tre forsider av Vi Menn i løpet av året. Dermed overgikk hun både Claudia Schiffer og Cindy Crawford, som var naturlige gjengangere i bladet, både på forsidene og inne i bladet, og fortsatt blant Vi Menn-lesernes favoritter.

Likevel var det nok Pamela Andersons år, igjen. Hun hadde riktignok «bare» to forsider, men hvis du legger til at det var artikler om hvem som var hennes body double i serien, i tillegg til at man hadde funnet frem en ekte livvakt for å lage artikkelen «Virkelighetens Pamela», så var det liten tvil om at mannfolk i 1995 var svake for den brystfagre, blonde livredderen.

Også kollegene Yasmine Bleeth og Gena Lee Nolin opplevde å få forsiden på Norges eneste manneblad dette året, begge presentert som «den nye Pamela».

Det er nok liten tvil om at yrkesgruppen livreddere fikk et lite løft på 1990-tallet, selv om det skal sies at det neppe var handlingen, skuespillet eller den dramatiske hverdagen til en livredder som fikk millioner av mennesker til å benke seg foran TV-en. Snarere var det nok heller arbeidsantrekket, i kombinasjon med det som var under, som skapte fascinasjonen. Og for oss som opplevde 1990-tallet, er det vanskelig å unngå å tenke på nettopp Pamela Anderson når vi ser den røde, ikoniske badedrakten.

Flagrende elefantører

Av mer meritterte og respekterte skuespillere var Demi Moore, Cameron Diaz, Heather Locklear, Liz Hurley og Sharon Stone blant de store sexsymbolene dette året.

I tillegg måtte bladets lesere selvfølgelig opplyses om at porno­stjerna Traci Lords meldte overgang fra nakenfilm til påkleddfilm, selv om Vi Menn kanskje var mest opptatt av å vise bilder fra tiden før overgangen til mer stueren underholdning.

Som alltid betydde også en ny Bond-film at man fikk nye kvinnelige skjønnheter å henge seg opp i, og Famke Janssen ble behørig presentert i november. Og da strippefilmen «Showgirls» skapte furore som noe av det frekkeste fra Hollywood noensinne, ble hoved­rolle­innehaver Elizabeth Berkley nærmest selvfølgelig tildelt forsiden av Vi Menn.

Selve filmen ble imidlertid ikke like overstrømmende mottatt av Vi Menns journalist Jan Amundsen, som syrlig bemerket følgende om en amerikansk filmkritikers skuffelse over filmen:

«Hva hadde han forventet av en på forhånd så oppskrytt sexfilm? Flagrende kjønnslepper, store som indiske elefantører, til å klappe takten med? Det hadde i hvert fall vært noe nytt».

Men Elizabeth var i det minste verdt å skrive om, og vise frem.

Horer og swingers

Som før var Vi Menn svært opptatt av alt som kunne relatere til sex, enten det var Oslos horemamma eller «Charlotte trives som hore», artikler om swingers og Norges dristigste sexparty, eller artikler om naturisme (et yndet tema i Vi Menn i årevis allerede) og intervjuer med norske kvinner om deres sexfantasier.

I forhold til tidligere år var man ikke fullt så ivrig på å bruke reiseartikler som en unnskyldning til å vise naken kvinnehud, men det var fortsatt et visst fokus på verdens mange strender. Sannsynligvis fordi strender er et bankers sted hvis det er lettkledde jenter man er ute etter. Der en artikkel om stranda i Rio tidligere hadde blitt illustrert med en hvilken som helst lettkledd dame på en hvilken som helst strand, var det nå intervjuer med og bilder av «pikene på Ipanema». For øvrig skrevet av Brasil-entusiast Jon Michelet.

Pirellis årlige kalender med svart/hvitt-bilder av noen av verdens vakreste kvinner, iført minst mulig klær, måtte selvfølgelig også omtales. Faktisk kunne Vi Menn eksklusivt avsløre hvem som kom til å dukke opp i kalenderen for 1996, og det ble behørig utbasunert på forsiden.

I samme nummer kunne man for øvrig lese at menn kunne bli både kåtere og mer utholdende ved å innta eggepulver, og man fikk bli med på nattklubb i Moskva. Der man ble introdusert for stripperen Barbie. 

Enhver unnskyldning

For man brukte som sagt fortsatt de fleste unnskyldninger til å vise naken hud, selv om det fortsatt ikke var spesielt mange norske jenter som frekventerte bladets sider.

De norske bidragene til «Ukens flørt» var helt borte, det var fortsatt utelukkende internasjonale bildebyråer som bidro med nakne jenter på en­sideren et godt stykke bak i bladet. På samme måte var det visst enklere å skaffe internasjonale bidrag som illustrasjon til saker om sex, sjekking og nakenhet.

Noen unntak var det. I en artikkel om strandmote, under tittelen «Sexy i sommersol», hadde Vi Menn fått tre norske jenter til å kaste det meste av klærne. Tatjana, Monica og Janne viste bademote og mer til i begynnelsen av juli. Det var et såpass vellykket grep at Vi Menn like så godt fulgte opp med «Sensuell i sort og sølv» noen uker senere, der Tatjana hadde fått følge av Kristianne.

Den norske nabojenta glimret imidlertid i stor grad med sitt fravær fortsatt, selv om gjengangeren Nanna, som både hadde fått merkelappen erotisk fyrverkeri og muskelbunt, prydet hele to forsider i løpet av 1995. Om det var redaksjonen eller leserne som hadde en ørliten svakhet for svulmende (dame-)muskler vites ikke, men dette var det tredje året Nanna ble tildelt både forsider og flere sider inne i bladet – og denne gang altså to ganger på ett år. 

Mot stjernehimmelen – igjen

Ellers nærmet Toni (22) fra Oslo seg fremdeles en karriere i det store utland (hun ble første gang presentert som «Linda» i Vi Menn i 1994), og i august 1995 kunne vi lese at hun nå nærmet seg den virkelig store stjernehimmelen. Også hun skulle komme til å bli en gjenganger i Vi Menns spalter, men det store gjennombruddet internasjonalt lot nok vente på seg.

Kommet for å bli

Fokuset på norske nakenmodeller var imidlertid stort, det var nesten som om man satt og håpet at det skulle komme noen flere, og som inspirasjon lagde Vi Menn også artikkelen «Norske jenter i Playboy». Ikke ulikt hva vi har vært innom i Vi Menn for bare noen utgaver siden. Imidlertid skulle det fortsatt ta litt tid før det norske glamourmodellmarkedet skulle eksplodere ordentlig. 

Men at lettkledde jenter på forsiden av bladet var kommet for å bli i 1995, var det liten tvil om.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 48 2020

Denne saken ble første gang publisert 17/09 2020, og sist oppdatert 17/09 2020.