Svarte om prompelukt

Kledd i stive dresser, akkompagnert av trompeter og med kronprinsesse Mette-Marit på første rad, svarte fem av verdens fremste astronauter på hvordan de ble kvitt prompelukten i romskipet sitt.

Christer Fuglesang besøker Oslo sammen med astronautkollegene Mark Polansky, Robert Curbeam, Joan Higginbotham og Nicholas Patrick. Foto: Andreas Carlsen
Christer Fuglesang besøker Oslo sammen med astronautkollegene Mark Polansky, Robert Curbeam, Joan Higginbotham og Nicholas Patrick. Foto: Andreas Carlsen
Publisert Oppdatert
Christer Fuglesang. Foto: NASA
Christer Fuglesang. Foto: NASA

Fem av astronautene som besøkte Den internasjonale romstasjonen rett før jul, kom på besøk for å fortelle om sin reise ut av atmosfæren. Den høytsvevende opplevelsen ble forklart på en jordnær måte.

Astronauter på besøk i Oslo
Se bilder fra romferden her

Dagens helt var svenske Christer Fuglesang, som vi fulgte tett da han på vei ut i verdensrommet holdt plakaten "Heja Sverige! Heia Norge! Vive l´Europe!" foran kameraet. Med seg til Oslo hadde han kollegene Mark L. Polansky, selve kapteinen, og "mission specialists" Robert L. Curbeam, Joan E. Higginbotham og Nicholas J.M. Patrick.

Infernalsk
Til trompetfanfare marsjerte de fem astronautene ned trappen fra andre etasje, og tok plass på podiet. Kronprinsessen og ordføreren var på plass. Det var også Dag Terje Andersen, som for anledningen omtalte seg selv som romfartsminister.

"This is what it sounds like when we launch for space."

Til bilder fra oppskytingen hamrer eksosbrølene ut fra rådhusets høyttalere. Det støyer så det rister i gulvet. Så tar raketten av, og det som var drønnende rakettmotorer, utarter seg til infernalsk tordenrulling. En eldre herre som har slått seg ned på pressebenken bakerst i salen må ta seg til ørene. Så blir det plutselig nesten helt stille. Åtte og et halvt minutt er tiden det tar fra raketten tar av, og til den har forlatt jordens atmosfære.

- Inne i raketten hører vi ikke alt bråket. Men vi blir presset tilbake i setet, og vi føler oss tunge. Alt rister i noen minutter. Vi blir tyngre og tyngre i åtte og et halvt minutt, før vi plutselig blir vektløse, forteller romfarerne.

"Nummer en" og "nummer to"
Etter astronautenes video fra reisen, får skoleelever lov å stille spørsmål. Et av de første spørsmålene er:

- Hvordan bæsjer dere i rommet?

Spørsmålet er så godt at publikum humrer av lettelse. Altså: Skal de "nummer en", fester de en slags flaske til kroppen, og lar det stå til. Skal de "nummer to", må de spenne seg fast til et sete, og passe på at bæsjen blir sugd ned i toalettet, og ikke flyter vektløst omkring. Når det er gjort og buksa er på plass, må prompelukta suges ut. Det skjer ved å suge ut luften fra toalettet, og dytte inn nytt oksygen.

Svevende moro
Romfarerne fortale om dager og netter som varer i 45 minutter. På halvannen time reiste de jorda rundt. Og ja - det er kjempegøy å være vektløs. På fritiden snurret de hverandre rundt i det vektløse rommet, de kastet frisbi og kunne leke med vannbobler som oppførte seg som såpebobler. Og nei - de ble ikke kontaktet av noen fra en galakse langt, langt borte. I så fall la de ikke merke til det.

- Hva har dere gjort for å redde verden, spør en av elevene til slutt.

- Vi kan i hvert fall fortelle litt om hvordan verden kan reddes. Fra verdensrommet så vi verdens flotteste natur, store tyfoner og fantastiske ting. Men vi så også ødelagte områder og enorme, grå byer. Dessuten leverer vi forskning. For det tredje; For tjue år siden hadde det vært amerikanere som hadde stått her og skrytt av hva USA har prestert. I dag er romfart et internasjonalt oppdrag. Vi hva i hvert fall lært å jobbe sammen, sier astronautene.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen