Heimevernets spydspiss
Vi dro til skogs med HV-styrken ”Gunnerside” – oppkalt etter krigens mest berømte sabotasjegruppe. I dag er trusselen internasjonal terror.
"TÅLLSJU": Under denne presenningen ligger et skytterlag med gromrifla 12,7. Med den kan du skyte i stykker fiendtlig materiell over en kilometer unna.
HURTIG SIKRING:
Jegertroppen demonstrerer her hvor kjapt de kan kamuflere kjøretøyet sitt og ta kontroll over et skogsområde.
KAMUFLASJEJEGERNE:
Jegertroppens Tom Even Brenno og Svein Loftsgarden kamuflert nesten til det ugjenkjennelige.
MOBIL KOMMANDOPLASS:
Den ser kanskje ut som en vanlig container, men det du ser over er Heimevernets nye mobile kommandoplass.
En kjenning ringer: - Hvor er du?
- På øvelse med Heimevernet.
- He-he. Da får du gå tilbake til spritdunken.
Han kunne ikke tatt mer feil. For Heimevernet har en ufortjent image.
Jeg er på øvelse med innsatsstyrken til Telemark og Buskerud heimevernsdistrikt 03 i skogen utenfor Heistadmoen. Her er bare gjennomdrillede og profesjonelle soldater.
Som samtlige 13 innsatsstyrker i HV er også denne styrken blitt oppkalt etter en operasjon utført av motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig.
Den bærer det stolte navnet "Gunnerside", etter navnet på Norges største krigshelter som sto bak sabotasjene mot tungtvannsanlegget på Rjukan.
På krigsstien
Hundetroppen har slått leir ved et idyllisk lite tjern. For en drøy time siden la de ut et spor. Snart trekker en schæfer i halsbåndet og forsvinner inn i skogen med oss tobeinte på slep.
Ferden går over bekkefar, opp og ned skråninger. Nå og da stopper hunden, værer litt, snur, går fram og tilbake før den igjen tar opp tråden. Et par kronglete kilometer senere kaster den seg fornøyd over byttet. En imponerende demonstrasjon av fireåringen Canto.
Bak maskerte fasader ser Tom Even Brenno og Svein Loftsgarden i Jegertroppen ut som om de er på krigsstien. Snart kamuflerer de sitt militære kjøretøy til det usynlige, og gjennomfører en velsmurt utrykningsdrill i et lite skogholt.
To steinkast unna øver "Gunnerside"s militærpoliti på arrestasjon. Med to kjappe grep legger Marius Alsmark MP-kollega Robert Kaasa i bakken og klasker et par håndjern på før de bytter roller.
Snart kjører jeg meg rett inn i en veisperring. Her ligger innsatstroppen på kamuflert vakt med sitt kremgevær, den materielle ødeleggelsesrifla 12,7 - som uttalles "tållsju" med andakt.
- Det krever sin mann og sin tid å skape en 12,7-skytter, mener skytetrener, kaptein Ole Terje Sannes.
Øivind Tangstad er en av de heldige: - Det finnes ikke mange damer oppe på nivået til "tållsjuen", sier han.
Dagens fiende
Mens det opprinnelige Heimevernet ble skapt som et invasjonsforsvar, tilpasser den nye organisasjonen seg mot dagens trusselbilde: Internasjonal terrorisme.
Mot dagens fiende går frontlinjen like gjerne på Oslos Karl Johan som i Afghanistans Kandahar.
- Mange her har erfaring fra internasjonal tjeneste, forteller Gunnerside-sjef, major Helge Høiberg.
- De synes det er kjempebra å ha en fot innenfor et militært miljø når de kommer hjem, og har veldig mye å bidra med. Mange kommer også rett fra førstegangstjenesten, fordi de har oppdaget at de trives i grønt.
Heimevernets kvalitetsreform skal være ferdig i 2008. Et av hovedmålene er å skape en mer mobil organisasjon med større fleksibilitet.
Det blir mindre av alt. HV-distriktene reduseres fra 18 til 13, antall soldater fra 83 000 til ca. 50 000. Men hver soldat blir bedre trent og får bedre utstyr.
ØVELSE:
Øvelse gjør mester. Bare spør den fire år gamle schæferen Canto fra Hundetroppen som med noen få byks løper inn en rømling og biter seg fast i armen hans.
SJEFEN:
Major Helge Høiberg er sjef for kameratflokken Gunnerside.
Etter kvalitetsreformen er Heimevernet blitt inndelt i tre enheter. En oppfølgingsstyrke på 20 000 soldater, en forsterkningsstyrke på 25 000 soldater og en innsatsstyrke på 5000 soldater. Innsatsstyrken skal øve og trene mest og få det beste utstyret.
Telemark og Buskeruds "Gunnerside" tilhører siste kategori.
Krigsheltene
Under 2. verdenskrig spilte "Gunnerside" en annen rolle. I 1942 hadde London meldt at tyskerne krevde en radikal økning av tungtvannsproduksjonen. De allierte fryktet dette var et ledd i utviklingen av den fryktede atombomben.
Tungtvann ble kun produsert på Rjukan, og etter okkupasjonen av Norge ble det satt fart i produksjonen. Under opersjon "Gunnerside" 27. februar 1943 tok seks nordmenn seg inn i tungtvannsanlegget, tungt lastet med sprengstoff.
Og utrolig nok greide den lille styrken å ødelegge 18 produksjonsceller sammen med 500 kilo tungtvann. "G unnerside" ble krigshistoriens mest dekorerte sabotasjegruppe.
Den tyske general von Falkenhorst uttalte da: - Det flotteste kupp jeg har sett under denne krigen.
Ikke så rart at både soldater og befal i Heimevernet føler at navnet på innsatsstyrken deres forplikter - og at det er et privilegium å tilhøre en enhet med et navn som "Gunnerside".