Glem det gamle
Glem den gamle måten å spille dataspill på. Med Nintendos nye spillkonsoll er det kroppsbeherskelse som gjelder. Vi fikk prøve Wii på bakrommet under årets E3-messe.
Markedet for dataspill vokser. Teknologien blir bedre, spillene blir flere, og pengene strømmer inn i rekordfart. Likevel er dataspill fremdeles ikke blitt allemannseie. Kanskje henger nerdestempelet igjen, eller kanskje er spillene blitt for vanskelige, med for mange knapper og spaker å forholde seg til?
Nintendos nye spillkonsoll, Wii, vil høyst trolig endre på dette. Under årets E3-messe fikk vi både se og prøve nyskapningen, og i en alder av 31 måtte Vi Menns utsendte lære seg å spille dataspill helt på nytt.
Liten og lett
Alle spillkonsollers mor har med Wii kastet inn håndkleet i grafikk-krigen for godt. Vil du ha en konsoll med den feteste utstyrslista og de aller skarpeste HD-bildene, er dette med andre ord ikke tingen. Samtidig har godt utprøvd teknologi sine klare fordeler. Både konsoll og spill blir billigere, ja, konsollen vil sannsynligvis koste under halvparten av det man må ut med for en Xbox 360, spår analytikere.
Førsteinntrykket er at Wii er liten og lett i forhold til andre stasjonære spillkonsoller. Det hele - både selve maskinen og håndkontrollene - ser smidig og lekkert ut. Også støynivået er lavt. Med onlinefunksjonen, Wii Connect 24, kan du være koblet til Internett, uten at vifta forstyrrer.
På den ene siden av spilleren skinner et neonlys som viser hvor spillene skal settes inn. Under lokket på toppen har Wii fire innganger tilpasset dagens GameCube-håndkontroller, samt plass til minnekort. Med mulighet for direkteavspilling av GameCube-disketter og nedlasting av de første NES-spillene, viser Nintendo at de ikke har tenkt å svikte sine "gamle" kunder.
Men det er de to håndkontrollene som gjør Nintendos Wii annerledes. De er trådløse, men er koblet sammen og har begge separate bevegelsessensorer, som registreres av en mottaker, plassert over eller under TV-skjermen. De er begge små og lette, har vibreringsfunksjon og minner litt om mobiltelefoner.
Når du spiller, holder du noe som minner om en fjernkontroll i høyre hånd. Med tommelen kan du nå d-paden på toppen foran, samt A-knappen lenger nede. En høyttaler og noen flere knapper er plassert lenger nede på oversiden. Foran på kontrollen er det plassert en pekefingerknapp, som minner om en avtrekker. I venstre hånd holder du den andre kontrollen, en såkalt Nunchaku, som minner om en ergonomisk mus.
|
- Må fysisk "trekke" i pila
Det første spillet vi får prøve er The Legend of Zelda: Twilight Princess. Dette er et av E3s desidert mest etterspurte spill og kommer i butikken samtidig med lanseringen av Wii.
Jeg merker fort at dette er en helt ny måte å spille dataspill på, som styrker følelsen av å være inni spillet. Jeg beveger meg rundt i et svært vakkert landskap med venstre tommel på analogspaken. Når jeg så skal bruke pil og bue, må jeg fysisk "trekke" i pila med fjernkontrollen, sikte mot fienden på skjermen og til slutt skyte. Gjennom høyttaleren på fjernkontrollen hører jeg buen spenne seg, og fra skjermen lyder et stønn når jeg treffer. Det nytter ikke å bare bruke fingrene - her må jeg bruke begge armene aktivt.
|
Det blir en del fomling i begynnelsen, men så snart man får taket på det, er dette veldig underholdende og gir en slags virtuel reality-følelse. Spillet Red Steel viste dessuten at Wii er blitt flere hakk bedre enn forgjengeren GameCube med hensyn til grafikk.
Ikke alle knappene brukes i alle spill. Spillet Wii Sport - som er både golf-, baseball- og tennisspill i ett - kan du faktisk spille med én hånd uten å trykke på en eneste knapp! Og når du spiller tennis, trenger du bare å svinge fjernkontrollen som en racket - forehand eller backhand. Spilleren flytter seg automatisk, fire personer kan spille samtidig, og utfordringen ligger i å svinge riktig. Ganske genialt for dem som begynner å spille for første gang.
|
Alt mulig-kontrollen
|
Om Nintendo klarer å lokke "alle" til å investere i en Wii gjenstår å se, men uansett har de lykkes i én ting: Å lage en spillkonsoll der vi alle stiller likt. Kanskje litt frustrerende for dem med mye trening. Men desto morsommere for nye spillentusiaster.
[email protected]
|