Bedre enn sitt rykte:
Polen på skinner
Jeg har hørt lite pent om polsk jernbane. Men ryktet er ufortjent.
Klokken er ikke engang seks om morgenen. Jeg forbereder meg på det verste. Jeg har hørt at Warszawa sentralbanestasjon er omtalt som verdens styggeste jernbanestasjon i backpacker- og interraillitteratur. Og her går jeg nå inn gjennom inngangen mens jeg tviholder på vesken og ser meg godt for hvor jeg setter føttene. Vil jo nødig tråkke i hundebæsj.
Så feil man kan ta. Ok, det er tunge murvegger og halvmørkt, men med oversiktlige lystavler og alt som hører moderne, offentlig trafikk til. Og bare en tigger å se. En lokal innbygger åpner vesken sin og rekker tiggeren en brødskive fra egen matpakke.
Positvit overrasket.
De positive overraskelsene fortsetter. På alle perrongene henger det to TV-skjermer som viser det polske alternativet til Alltid Nyheter, hver perrong har sin egen lille kiosk med aviser, blader, småsnacks, men også kaffe og et par runde bord med stoler.
Så ruller toget mitt fra Warszawa til Wroclaw inn til Perrong 4. Fem minutter før fastsatt avgang. Jeg ser at vognsettet er inndelt i vogner med to klasser, 1. og 2., atskilt av en kafé- og restaurantvogn. På absolutt alle setene, for øvrig av høy kvalitet, ligger en rykende fersk morgenavis.
At avisen er på polsk og det er ett av mange språk jeg ikke behersker, gjør ingenting. Aftenposten hang på romdøren på hotellet mitt, Sofitel Victoria i Warszawa sentrum, allerede da jeg dro derfra klokken fem om morgenen. Den er med på toget.
Snart svever jeg på skinner over den polske landsbygden i et tog av en kvalitet bare flytoget til og fra Gardermoen kan skilte med i Norge, og med en kaffevogn som kommer med akkurat passe mellomrom.
Denne saken ble første gang publisert 06/10 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.