Røyekalas i svarte natta

Når sant skal sies, er dagfiske etter røye langt mer behagelig enn nattfiske. Noe av det mest spennende ved isfiske er jo å kikke ned i hullet, noe som ikke er så greit om natta. Men med tanke på fangsten, kan en tur i nattens mulm og mørke absolutt betale seg!

Publisert Oppdatert

Det er for mørkt til å se detaljer på isen da vi ankommer fiskeplassen. Klokka er halv tre, og det er mild aprilnatt i Finnmark. Etter litt famling rundt på den snøfrie isen finner vi hullene fra i går, som bare har ei tynn hinne med is. Blinkene skjener mot bunnen, og vi er i gang.

Jørn hoier til etter bare noen få minutter, og griper snøret mens pilkestikka kastes på isen.

- Fin fisk!

Tor-Børge og jeg aner at en mørk skygge havner ved siden av hullet. Det er for mørkt til å se størrelsen, men slagene med halen mot isen forteller meg at fisken er fin. Litt etter høres nok et utrop, og så et til. Jeg klarer ikke å dy meg, men springer borttil. På isen spreller det tre røyer som hver især ikke veier et gram under åtte hekto. Fiskekalaset er i gang!

Nattbett

Hvorfor det biter bedre hos Jørn enn i de andre hullene, får bli like ubesvart som så mange andre av sportsfiskets gåter. Tor-Børge og jeg fisker da ikke annerledes eller dårligere enn Jørn? Likevel, i løpet av ganske kort tid har han dratt opp en anselig haug med fine røyer, og mer enn tre ganger mer enn oss andre to.

Jeg er likevel storlig fornøyd med de fem-seks fiskene som ligger ved hullet mitt før klokka er halv fire. Først nå er det blitt såpass lyst at jeg kan skjelne maggotene i boksen og se de fine rødoransje tegningene på røyene. Først nå tenker jeg også over at dette så langt er atskillig bedre fangst enn det vi har fått på de tidene av døgnet som best passer B-mennesker.

Selv gårsdagens røyetur startet ganske tidlig, med snørene i vannet ved sjutida på morrakvisten. Riktignok fisket vi i et annet vann, men det skulle etter sigende være like bra som dette.

Resultatet var ti halvkilosrøyer og noen få små. Da sola hadde fått overtaket, dro vi hjem.

Hjem klokka sju

Fiskeposen til Jørn er velfylt da vi flytter til et vann bare et kvarters vei unna. Det er fortsatt natt idet vi lar røyeblinkene dale mot bunnen tre meter under oss.

Denne gangen er det min tur til å treffe go'bettet. Det blir revansje, og vel så det. I løpet av et par timer kommer atskillige fisker på over halvkiloen opp av hullet. At det regner og blåser, og at øyelokkene egentlig er temmelig tunge, spiller ingen rolle.

Også de to andre drar fisk, ikke minst Jørn, som får opp turens to største fisker. Vi veier dem ikke, men kilosgrensa er uten tvil slått.

Fellestrekket med den vellykkede turen etter finnmarksrøya var tidspunktet på døgnet. Det var bekmørkt da vi dro hjemmefra, og fortsatt mørkt da vi nådde fiskeplassen halvannen mil til skogs.

Røya tok best med det samme vi begynte å fiske, ofte etter at vi hadde listet oss ut på litt vel tynn nyis. Et par ganger lyste vi med lommelykt og så fiskerygger mot lys sand- og steinbunn.

Utpå formiddagen ble røya skyere og mindre bitelysten, men de gangen vi holdt ut helt til det mørknet igjen, ble det ofte avgjort bedre bett.

Midnattsrøye

På leting etter røyevann med stor fisk, havnet to kompiser og jeg en gang nær svenskegrensen i Trøndelag. Bettet var bedrøvelig dårlig, og vi hadde glodd ned i hullene så nakkene var stive. Etter to fiskedager i overskyet vær var fangsten lik null. Riktignok hadde vi sett et par røyer, men de ville ikke bite på maggoten.

Rett før vi skulle avslutte kveldens lange prat og kos rundt primusen i lavvoen, sprakk skydekket opp, og månen lyste over fjellene. Plutselig begynte rypesteggene å kakle, og vi forflyttet oss ut i friluft.

Da kom innskytelsen at jeg skulle prøve noen napp med pilkestikka, og mens steggene fortsatt markerte sin våryrhet, gled røyeblinken til bunns.

På en halv time reddet jeg fisketuren, og vel så det. Bettet var ganske enkelt helt sykt bra! Riktignok fikk ikke de to andre så mye, men det kan ha vært tilfeldigheter.

Alle faktorer teller

Nede under isen er det avgjort mørkere enn oppå, og om natta fortoner alt seg bekmørkt når du kikker ned i et isfiskehull. Så kan en alltids fundere på om røya er i stand til å se det vi serverer, eller om det er bevegelse og lukt som er avgjørende. Og svaret er antagelig at alle faktorene teller.

På noen natturer etter røye har jeg tenkt at lys vil tiltrekke fisken, og mange lommelyktbatterier har gått tomme for energi i seine nattetimer. Men lys i røyehullene har ikke gikk bedre fangster enn pilking i svarte natta.

Også blinker og kroker med selvlysende punkter har vært prøvd gang på gang. Det finnes fosforiserende pulver i flere farger som kan blandes i klart, to-komponentlim, og som egner seg bra til å feste på kroker og blinker. Du får også kjløpt maggotkroker og mormyshkaer med selvlysende effekt. Og - ja, jeg mener at det virker.

Fangstene blir ikke enormt mye større enn om du bruker utstyr som ikke lyser, men jeg mener å ha registrert at de selvlysende greiene er bedre enn annen redskap. Vel å merke om natta!

Jeg fisker fortsatt mest etter røye midt på dagen. Da kan man bedrive kikkefiske, og fiske i dagslys er tross alt mest behagelig. Dessuten får vi jo stort sett fisk også om dagen. Men i et ettertankens øyeblikk er det ikke vanskelig å innrømme at noen av de beste røyefangstene i fiskejournalen er notert etter turer i svarte natta.

Med kommersielt innhold
Med kommersielt innhold

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning