Ørretfiske

Ørretfiske for de smarte!

Ørretfiske: Et knippe storfiskere deler her rundhåndet av sine råd for ørretfiske.

FLOTT: Artikkelforfatteren med en praktfull ørret fra Finnmarksvidda. Denne fisken er av det slaget som redder hele sesongen! (Foto: Dag Kjelsaas)
FLOTT: Artikkelforfatteren med en praktfull ørret fra Finnmarksvidda. Denne fisken er av det slaget som redder hele sesongen! (Foto: Dag Kjelsaas)
Sist oppdatert
VELLYKKET: Bjørn har observert vaking fra en fin fisk, og begynner kastingen etter å ha sneket seg forsiktig ut på myrkanten. (Foto: Dag Kjelsaas)
VELLYKKET: Bjørn har observert vaking fra en fin fisk, og begynner kastingen etter å ha sneket seg forsiktig ut på myrkanten. (Foto: Dag Kjelsaas)

Under ørretfiske er det avgjørende om man er på rett sted til rett tid, og da skulle det bare mangle at det ikke blir full klaff av og til.

Stor ørret - hva er nå det? For noen er ørretfiske en suksess når fisken veier halvkiloen, for andre må den veie minst tre. Gjennomsnittsfiskeren får ikke så veldig mange ørreter over ett kilo på livets fisketurer, og i gjennomsnittsvannet er andelen fisk over denne grensen ganske liten. Selv om det i noen vassdrag går ørreter på mer enn ti kilo, våger vi derfor å påstå at under ørretfiske er en fisk på mer enn én kilo er en stor ørret!

Det finnes vektige argumenter for ikke å rovfiske etter de største fiskene. Noen velger å slippe dem ut igjen, andre får grådighetens glimt i øyet, og gir seg ikke før de med garn eller andre midler har fylt fryseren. Men ingen vann er like, og det som er biologisk forsvarlig i det ene vannet, er ødeleggende i det andre.

Stor fisk er oftest vrien å ta. Nettopp det er noe av grunnen til at vi tar det som en utfordring å fiske etter de store. Det er ikke unormalt å bruke hundre fisketimer for hver ørret når det fiskes spesielt etter de store. Ønsket om å "vinne"over en slik fisk gjør likevel at noen av oss kan fiske dag etter dag, natt etter natt i håp om å få den store fisken.

Enkelte sportsfiskere har en egen evne til å få stor fisk. De kan knepene, kjenner de gode fiskeplassene og vet hvor, når og hvordan de bør fiske for å friste de store.

Torkild Tyvold fra Røros er en slik sportsfisker. De som kjenner ham, påstår at han sjelden kommer tilbake fra turer i fjellet uten fisk, og vanligvis med flere store ørreter enn de aller fleste andre.

Torkild fisker gjerne alene, noe som for øvrig gjerne kjennetegner de som får mest og størst fisk. Rundt leirbålet kan de være sosiale og trivelige, men som jegere etter stor ørret er de einstøinger som helt og fullt konsentrerer seg om oppgaven.

- Torkild, det påstås at du er en røver til å ta stor fisk hvor du enn ferdes. Hva er hemmeligheten?

- Nå vel, det er mange som er flinke fiskere. Jeg for min del prøver å fiske når det er størst mulighet til å få noe. Derfor prioriterer jeg oftest å fiske i en periode i kveldingen, om sommeren sånn fra 10-tida til midnatt. Men storfisken kan også ta midt på dagen, og hvis det blåser, er jeg ofte ute og prøver tidlig på ettermiddagen.

Jeg liker å fiske der det er sandbunn som veksler med områder med vegetasjon. Om dagen prøver jeg meg på oddene, og begynner gjerne der det er litt dypt. I de fleste vann er stor fisk redd for å oppholde seg på grunnene og nær land om dagen. Men om natta treffer du dem på grunna, og kanskje bare et par meter fra land. Da går jeg svært forsiktig til verks for ikke å skremme.

- Hva slags utstyr bruker du?

- Med haspelutstyr satser jeg gjerne på en spinner rundt 10 gram, helst i svart eller kobber. Min erfaring er at disse store spinnerne er ganske suverene etter stor ørret. Dessuten blir jo kastelengdene bedre enn med vanlige fem-s eksgrammere.

Ellers er Sølvkroken Spesial i kobber/svart en yndling blant skjeslukene. I flueveien er jeg litt konservativ, og i elver bruker jeg mye tradisjonelle våtfluer. Helst fisker jeg med flytesnøre, og setter eventuelt på en dobbeltkrok for å komme litt ned.

Mønstrene kan da være Heckham Peckham Green, eller Olsen. Jeg har erfart at disse fisker like bra som for eksempel streamere, som mange benytter for å ta fiskespisende, stor ørret.

- Og hva ville du valgt å ta med på en fisketur etter stor ørret om du måtte velge bare én ting?

- Det måtte bli en kobberfarget Droppen-spinner på 8 gram, men vel å merke av den gamle modellen, som ikke produseres mer. Og jeg ville dratt sør i Børgefjell!

Rune Karlsen fra Stavanger fisker både i bynære hjemmevann og langt inne på Hardangervidda. Han klarer ikke å avkrefte ryktene om at han tar mye stor ørret, men påpeker samtidig at også flaks er med i bildet mange ganger.

Mens de fleste av oss fortsatt driver isfiske, koser Rune seg med slukfiske etter stor ørret. Han begynner fiskingen i sine hjemlige vann på Jæren rundt påske. I noen av vannene fisker han nærmest fra veikanten, og undres litt over at folk flest ikke skjønner at det kan tas stor, fin ørret på denne tida og i så bynære strøk.

Det er først og fremst sluken som er Runes beste våpen når vi snakker om stor ørret. I enden av snøret henger det ofte en sildesluk, og overraskende nok for mange mener han at fisket kan være veldig bra i nordavind!

Selv om slukfiske er metode nummer én, hender det at Rune velger fluestanga. Han har registrert at en mørk muddler i overflatestilling kan være et svært effektivt våpen etter stor ørret i døgnets mørke timer.

Likevel er det slukstanga som vanligvis er følgesvenn når Rune er på fisketur. En av grunnene er at han er svært bevegelig når han fisker, og da er det mest praktisk bare å ha rigget ei stang. Og her snakker vi virkelig om å gå på fisketur, for et av Runes beste råd er bevegelse.

Han kaster stort sett bare tre kast fra hver standplass. Sluken sendes først rett utover i vannet, mens det neste kastet gjøres litt skrått i gangretningen. Det tredje kastet rettes nærmere land for å friste fisk som kanskje ville blitt skremt under gåingen langs bredden.

- Stor ørret står helst alene på standplassen, etter å ha jaget vekk andre fisker. Min erfaring er at den tar hvis den vil, og at det ikke har noen hensikt å nifiske etter en fisk som ikke vil ta. Sånn sett har jeg overført erfaringer fra laksefisket. Det er ikke tilfeldig at vi ofte får fisk på et av de første kastene.

Variert innsveiving. Innsveivingen er en viktig del av slukfisket, mener Rune. Han sveiver inn på forskjellig vis, ofte ved at sluken etter jevn innsveiving får dale nedover i vannet ved sveivstopp. Fisken tar gjerne i dette øyeblikket. Han kan sveive veldig fort for så å jigge og rykke mens sluken faller i vannet. Det er nettopp når sluken synker at den store fisken gjerne biter.

På snella sitter det line i multifilament med senefortom på en stanglengde. Uten fortommen blir det for lite fjæring i lina, slik at fisk kan mistes.

- Hvis du skulle ta med bare én ting i redskapsskrinet?

- Det måtte bli Lillauren 12 gram i kobber. Men på Hardangervidda er også en svart muddler veldig bra om natta, og da helst i litt ruskevær med pålandsvind.

- Om natta står den store fisken nær land, og det gjelder å være forsiktig. Jeg speider etter vak, og satser på matsøkende fisk.

- Hva slags bunnforhold liker du å ha der du fisker?

- Der det er en markert marbakke, finnes det ofte fisk. I vann med store steiner kan det godt stå stor fisk på grunt vann, men normalt går den ikke på grunna før om natta.

- Ditt beste ørretfiske?

- På fire turer fikk jeg 22 ørreter, og ingen var under halvkiloen. De tre største veide 1,4 kilo hver!

Bjørn Pettersen har tatt uforskammet mange store ørreter. Når han har med fluestanga til et vann der det vaker, er det ikke snakk om å styrte ned til en fin plass for å kaste. Bjørn finner heller en fin plass med litt overhøyde der han kan studere vakmønstrene i ro og mak. Her kan det komme godt med å ha en liten kikkert.

- Den store ørreten står vanligvis på samme plass hele tida, i motsetning til mindre fisk, som du kan følge der den ofte svømmer i samme rute innenfor et område. De store kan være ganske sære i matveien, så det er nyttig å legge merke til hva den foretrekker.

Hvis ikke jeg finner det jeg trenger i flueboksen, tar jeg fram bindeutstyret og lager en imitasjon på stedet.

I ruskevær bruker Bjørn gjerne en streamer eller ei nymfe. Han har også god erfaring med en stor Montana om natta, hvis det da ikke er en klekking som innbyr til bruk av imitasjoner.

- Du har tatt mange store i elv også?

- Der gjør jeg som i vann, prøver å finne ut hva fisken tar. Om det ikke er klekking eller overflateinsekter, fisker jeg helst med nymfe på de plassene der det er mest sannsynlig at det står stor fisk. Foran større steiner og i sømmen der to strømmer møtes, kan det være en bra plass. Fisken står der den får maten servert!

Bjørn prøver også å unngå ørretfiske på plasser der det er småørret.

- Du får aldri en stor fisk der det står småørret. De store jager vekk småfisken og får godplassene for seg selv.

Denne saken ble første gang publisert 03/07 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også