Dyreskjelven

Når elgen skjelver i siktet

Mange av oss har sikkert opplevd det: Viltet står rolig med bredsiden til, skuddlinjen er ren, børsa ligger perfekt i skulderen. Du har god tid. Men så kommer dyreskjelven og ødelegger alt ...

Publisert Oppdatert

Det oppleves nesten ubeskrivelig. Du er ikke direkte nervøs, men føler nesten et fullstendig tap av muskelkontroll. Du kjenner spenningen i kroppen og adrenalinet som nesten renner over. Du forsøker å puste kontrollert, men åndedrettssystemet har bestemt seg for å seile sin egen sjø. Du vet med deg selv at dersom dette hadde vært på skytebanen, ville en tilsvarende blink på en tilsvarende avstand vært en enkel utfordring. Men så lett er det ikke. Diagnosen er klar: Du har fått dyreskjelven.

- De fleste mennesker har en innebygget motstand for å ta liv. Visste du for eksempel at 85 prosent av soldater i krigssituasjoner bommer med vilje? Selv om det naturligvis er annerledes med mennesker enn med dyr, oppleves det for de aller, aller fleste av oss som litt skummelt å ta liv, forklarer jeger og psykolog Jack Herlofsen.

- Tenk treffpunkt

Herlofsen kan, med sin bakgrunn som psykolog, en hel del om mestring av angst. Opp gjennom en lang karriere har 73-åringen behandlet folk med fobier, som for eksempel flyskrekk og tunnelskrekk.

- Det gjelder å avlede deg fra situasjonen. Tenke treffpunkt, se for seg hjertet inne i kroppen - nesten på en tredimensjonal måte. Prøve å instruere hjernen til å tenke mer teknisk, slik at den såkalte jegerufølsomheten kobles inn. Da blir det hele mer som å skyte på blink.

Viktig er det også å finne en måte å kontrollere pusten.

- Kjenner du at skjelven kommer, er det viktig å tenke over hvordan du puster. Pust så dypt som mulig, med magen. Da er faren for hyperventilering mindre.

Det finnes en rekke eksempler på jegere som har opplevd å skjelve så mye at det ikke er forsvarlig å trykke inn avtrekkeren. Storviltjeger og fylkessekretær i NJFF Oslo, Olaf Schjøll, kjenner til fenomenet, men mener betegnelsen «dyreskjelven» er noe misvisende.

- Jeg tror det handler mer om prestasjonsangst. Tenk deg at du er på et jaktlag, du har dårlig tid, dyr igjen på kvoten, forholdene er vanskelige. Da kan det være lettere å havne i situasjon der man blir skjelven og for følelsesmessig engasjert til at det er forsvarlig å skyte. Jeg tror dette betyr mer enn det man måtte føle om selve dyret.

Intens spenning

Selv opplever Schjøll ofte storviltjaktas intense spenning, og han innrømmer at han ved enkelte anledninger har blitt litt «satt ut av spill». Spesielt gjaldt dette tidligere i jaktkarrieren, og da på jaktlag. I dag føler han som oftest en slags iskald ro idet pekefingeren krummer seg rundt avtrekkeren.

- Etter min mening er storviltjakt noe av det mest intense man kan gjøre. Det adrenalinkicket man får i andre aktiviteter, blekner rett og slett i forhold. Det handler om sterke inntrykk, sier han.

Også psykolog Herlofsen peker på at prestasjonsangsten er en faktor som kan framkalle skjelven.

- Angsten for å feile foran jaktkameratene - det å svikte når det virkelig gjelder, er nok noe mange jegere tenker på.

Fylkessekretær Beate Heidenreich i NJFF Buskerud tror mange velger ikke å bruke betegnelsen dyreskjelven.

- For meg gir ordet skjelven uttrykk for noe negativt, noe man ikke ønsker å oppleve. Det er nok mange som forklarer seg med at holdet var for langt eller at siktelinjen ikke var bra nok. I hvert fall menn vil nok ofte velge å uttrykke jaktopplevelsene på en annen måte, tror Heidenreich.

Uansett, i en situasjon der en skulle få skjelven er det riktige naturligvis å avstå fra å skyte. Dette går også fram av det man lærer på jegerprøvekurs, selv om det ikke nødvendigvis fokuseres så mye på temaet dyreskjelven.

- Opplæringen tar høyde for at man ikke skal skyte hvis man ikke er sikker på å treffe. Dersom følelsene skulle ta overhånd, uansett hva det måtte komme av, så skal man avstå fra å skyte. Slikt sett er reglene klare, sier fylkessekretær Olaf Schjøll.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen