Havfiske

Heite kveitetips

Nordland, Troms og Finnmark er alle gode kveitefylker, men også enkelte plasser på Vestlandet kan være verdt å prøve.

Tunge tak med kveite på kroken. Foto: Yngve Ask
Tunge tak med kveite på kroken. Foto: Yngve Ask
Publisert Oppdatert
Denne gummimykisen faller ofte i smak hos kveita. Foto: Yngve Ask
Denne gummimykisen faller ofte i smak hos kveita. Foto: Yngve Ask

De største eksemplarene, som lever på dypt vann - gjerne fra 300 til 2000 meter - tas gjerne som bifangst under dypvannsfiske etter arter som lange og brosme. Da er det langt lettere å drive målrettet fiske etter mindre og yngre eksemplarer. En kartplotter og/eller et sjøkart er det viktigste verktøyet ditt. Kveitene finner du gjerne på dybder fra 15-50 meter på plasser med sand- eller grusbunn med tareskogflekker, gjerne i tilknytning til en dypkant eller såkalt drop off. Et godt tips er å lete etter kveita i litt beskyttede fjorder der trålerne ikke kommer til.

FINNMARK: Kveitefisket utenfor Sørøya vest for Hammerfest har tatt seg bra opp de siste årene. Breivikbotn er verdt å sjekke ut for småbåtfiskere, mens Sørvær er et godt utgangspunkt for ekspedisjoner ut på storhavet. Magerøya og Magerøysundet ved Nordkapp er også et yndet reisemål for kveitesugne sportsfiskere.

Det blir også tatt en del mindre kveiter i Varangerfjorden, men etter monsterkrabbenes kolonisering av fjorden mellom Kirkenes og Vadsø er nok ikke mulighetene like bra i dag.

TROMS: Mange regner Vannøya i Nord-Troms som en av de råeste kveitelokalitetene. Det er blant annet her den norske sportsfiskerekorden stammer fra. Den lyder på 190 kilo, og ble tatt i slutten av juli i 2004 av danske Thomas Bøge Nielsen.

I nærheten finner du en rekke spennende øyer som forbindes med kveitefiske: Arnøya og Skjervøya øst for Fugløysundet, Reinøya, Ringvassøya og Rebbenesøya i henholdsvis sør, sørvest og vest. Kattfjorden ved Kvaløya sørvest for Ringvassøya er også en bra plass. Enda lenger sør finner vi Senja. På begynnelsen av 90-tallet skal det ha blitt tatt ei kveite på 329 kilo i garn utenfor Senja ifølge Kjell Midling ved Fiskeriforskning i Tromsø. Sør for Norges nest største øy finner du dessuten Andørja, som ligger på østsiden av Vågsfjorden.

NORDLAND: I motsetning til mange andre kveiteplasser er det tidevannsstrømmen som lokker kveitene til Saltstraumen. Når det er sagt, bør du lete etter kveitene der strømmen ikke er på det sterkeste. Sånn sett er den nærliggende Skjerstadfjorden, der det også tas mange kveiter, veldig interessant. Leinesfjorden i Steigen er også en god plass. I Lofoten og utenfor Røst er det også muligheter. Lofoten er forholdsvis lite utforsket av kveitesugne sportsfiskere.

VESTLANDET: Bømlafjorden mellom Bømlo og Sveio nord for Haugesund er et spennende kveiteområde. Det er blant annet her den tidligere sportsfiskerekorden på 161,2 kilo stammer fra (Odd Arve Gunderstad, 1997). Det blir også tatt en del kveite utenfor Bergen, og ikke minst i Sognefjorden. Svinøya i Møre og Romsdal er også en plass med specimenpotensial.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen