Fôr en rev - redd en killing?

Sammen med gaupa er rødreven den største trusselen for de nyfødte rådyrkillingene. Med sin snedighet og gode luktesans, supplert med en stor porsjon tålmodighet og årvåkenhet, forsyner Mikkel seg hver sommer grådig av den lokale rådyrstammens minste medlemmer. Mens både mennesker og hunder kan passere en trykkende killing på en halv meters avstand uten å legge merke til den, benytter reven blant annet observasjoner av rågeita for å få en indikasjon på hvor den skal lete etter killingene.

For å få ned dødeligheten blant rådyrkillingene i de første leveukene, har eksperter undersøkt effekten av å fôre reven i rådyras kalveperiode.

- Logikken er at fôring av rev i den perioden rådyrkillingene er mest utsatt, fører til mindre predasjon - samtidig som fôringen skjer over en så kort periode at den ikke har noen effekt på revebestanden i form av høyere overlevelse hos valpene, sier professor Atle Mysterud ved Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Én av to tatt

Det er mange faktorer som bestemmer hvor mange rødrever og rådyrkillinger det finnes i et gitt område, og tallene vil naturligvis forandres over tid. I boka «Rådyret - det lille storviltet» viser forfatterne til en toårig undersøkelse på Jøa, en øy i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag, der 44 rådyrkje ble fulgt så å si fra vugge til grav. Resultatene var nesten skremmende. Halvparten av killingene døde i løpet av de første sommermånedene; av disse druknet én, mens de øvrige 21 ble tatt av rødrev.

Andre undersøkelser viser at en normal revebestand kan ta opp til 70 % av de nyfødte rådyrkillingene!

I forskningsstudiet på Jøa fant forskerne ut at de aller fleste killingene klarte å holde seg skjult for Mikkel den første uka, mens syv av ti ble drept de neste tre ukene. Gjennomsnittsalderen til de drepte killingene i forskningsstudiet på Jøa var 20 dager.

Undersøkelser fra Sverige tyder imidlertid på at killingene er mest utsatt like etter fødselen, og at risikoen for å bli tatt av rødrev avtar gradvis.

Svensk prosjekt

Professor Mysterud har fungert som medveileder for Jonas Nordström, som er stipendiat på Grimsö forskningsstasjon i Sverige. Han har studert hvordan fôring av rev virker inn på overlevelsen av rådyrkalver. På den 65 kvadratkilometer store forskningsstasjonen har man hatt oppsyn med alle aktive revehi og fulgt omtrent 30 rågeiter med radiosendere. Antall kje blir talt opp før høstens jakt.

- På Grimsö fôret man i nordområdet i 2004, med sørområdet som kontroll - og motsatt i 2005. Spor viste klart at fôringsplassene ble besøkt av rev jevnlig. Vi så på rekruttering (antall kje pr. geit) på høsten, og forventet flere kje pr. geit der det var fôring av rev (nord i 2004, sør i 2005), forklarer Mysterud.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Resultatet ble imidlertid ikke helt som forskerne forventet.

- Vi fant ingen effekt av fôringen på rekruttering av rådyr. Merking av rådyrkillinger parallelt ga en sannsynlig årsak - tapet totalt lå på ca. 30 %. Halvparten var rødrev, den andre halvparten gaupe. Det vil si at dødeligheten fra rødrev var på lave 15 %, fortsetter Mysterud.

Innlandsområde

Ifølge Mysterud må en imidlertid ta hensyn til at Grimsö-studiet ble gjort på et mer typisk innlandsområde, uten dyrket mark. Professoren påpeker dessuten at også gaupa har kommet tilbake som konkurrent med reven, både direkte ved at gaupa dreper rev, og indirekte ved at begge tar kje.

- Tidligere studier med opptil 50 % tap til rødrev er fra tettere bestander i kulturlandskapet, og uten gaupe. Sannsynligvis delvis på grunn av så lav predasjon fra rev, er det altså ikke mulig å påvise effekt av fôring om sommeren.

Ifølge Mysterud kan imidlertid revefôring gi helt andre resultater i andre områder.

- I kulturlandskap med opptil 50 % tap til rødrev kan resultatet av revefôring bli et annet, men det gjenstår å se.

En nøkkelart

Denne saken ble første gang publisert 02/07 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.