Naturoppsyn
i sentrale strøk

Vi befinner oss i Nordre Øyeren naturreservat, kun tjuefem raske motorveikilometer fra en hovedstad der det kryr folk. Båten til oppsynsmann Lars Tore Ruud glir sakte motstrøms på den flomstore Glomma. Det er starten på pinsehelgen og folk begynner for alvor å sjøsette båtene sine. Lars Tore gjør seg klar for en lang dag med kontrollvirksomhet i det spektakulære elvedeltaet som fikk vernestatus i 1975. Han har jobbet i SNO siden 2008 og sorterer under virksomhetens Oslo-kontor sammen med fem andre. Det er ikke småtteri han har i porteføljen sin.

– Jeg har ansvaret for til sammen 130 verneområder i indre Oslofjord, Drammensfjorden og øst i Viken. Det er mye å rekke over i løpet av året og jeg må prioritere. Her i Nordre Øyeren naturreservat er jeg vanligvis en gang i uka. Jeg er helt avhengig av tips og samarbeid med publikum for å kunne prioritere best mulig.

Informasjon og opprydding

Oppsynsarbeidet i Osloområdet går hovedsakelig ut på informasjonsformidling, skilting og merking av ferdselsårer, oppfølging av tips fra publikum og ulike kontroller og samarbeidsaksjoner med lokalt politi og andre aktører. I Nordre Øyeren naturreservat er det tidvis mye båttrafikk, og det er særlig fokus på at folk overholder fartsgrenser og ferdes mer eller mindre sporløst. Opprydding og fjerning av ulike konstruksjoner og andre fremmedelementer hører også med til arbeidet:

– Vi har generelt et veldig godt samarbeid med lokale foreninger og ildsjeler når det kommer til opprydding. På dugnad sammen med Naturvernforbundet fylte vi fem containere med søppel i fjor bare her i Nordre Øyeren.

Selvstyrt samarbeid med mange aktører

Lars Tore styrer i stor grad sin egen arbeidshverdag. Han lager en overordnet virksomhetsplan for året som i grove trekk beskriver innsatsområdene, og det legges mer detaljerte ukeplaner på bakgrunn av denne. SNO er organisatorisk plassert hos Miljødirektoratet, men det er gjerne Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) som er regional forvaltningsmyndighet på miljøområdet. Og det er for eksempel fylkeskommunen, Byantikvaren og Norsk Maritimt museum når det gjelder kulturminner, og de enkelte kommunene når det gjelder motorferdselsloven.

– Samarbeid med forvaltningsmyndigheten er naturligvis svært nødvendig, og prioritering av oppsyn, tiltak og kontroll skjer i tett dialog hele veien.

Det er ingen ni til fire-jobb å være oppsynsmann. De ansatte i SNO samarbeider ofte på tvers av regioner og bistår hverandre der det trengs til alle døgnets tider. Denne fleksibiliteten gjør at Lars Tore ikke er fullstendig bundet til sitt geografiske område, og kan hjelpe kollegaer over hele landet:

– Her i området har jeg materiell plassert på flere steder. Båten står på henger med base på kontoret mitt i Vestby og kan kjøres ut og sjøsettes der det trengs, og jeg har en annen båt liggende på Fetsund. Jeg har også en tjenestemotorsykkel i SNO. Den gjør meg veldig mobil. Drivstoffbudsjettet mitt er relativt høyt i og med at jeg farter så mye rundt.

Dersom det avdekkes lovbrudd og uregelmessigheter hender det at disse anmeldes. I fjor leverte Lars Tore rundt 10 anmeldelser til politiet. Hovedsakelig i forbindelse med ulovlig motorferdsel, ulovlig fiske eller fartsovertredelser hjemlet i naturmangfoldsloven. Det er for øvrig egne hjemler gjennom lov om statlig naturoppsyn som regulerer hva det til enhver tid fokuseres på. Her nevner Lars Tore både viltloven, motorferdselsloven, kulturminneloven, naturmangfoldloven og lakse- og innlandsfiskeloven.

Selv om SNO sine oppsynspersoner har begrenset politimyndighet innen områder som reguleres av miljølovgivningen, er de avhengig av samarbeid med politi for å kunne kontrollere andre ting, som for eksempel bruk av redningsvest eller promilletesting.

Naturbruken er basert på tillit

I store verneområder og andre tynt befolkede steder som SNO har ansvar for er antallet som ferdes i naturen relativt lavt. Naturoppsynet i Oslo-området er i større grad preget av mye kontakt med mennesker og det er det som gjør det særegent. Lars Tore har lang erfaring fra politiet før han begynte som oppsynsmann, noe han drar nytte av:

– Jeg er vant til å konfrontere mennesker og har opplevd mye rart oppigjennom. Så lenge man opptrer respektfullt og tydelig så er det sjelden det oppstår problemer. Jeg er heller ikke ute etter å ta folk, men jeg er opptatt av å formidle hensikten bak de reglene vi er satt til å håndheve.

Det oppstår alltid et paradoks der naturvern møter menneskelig aktivitet. Hvor strenge regler skal man ha for ferdsel samtidig som det skal tilrettelegges for at naturen kan brukes aktivt? Dette er spørsmål som står sentralt i arbeidshverdagen hos SNO.

Lars Tore har førstehånds erfaring med hvordan slike problemer kan løses. I Nordre Øyeren er det et yrende fugleliv som tiltrekker seg fuglekikkere fra alle kanter. Fra tidligere var det satt opp et utkikkstårn av treverk som kunne brukes til slikt helt sør i deltaet. På tross av at tårnet ga god utsikt var ikke dette alltid nok, og ivrige fuglekikkere tok seg ofte friheter og beveget seg lenger inn i fuglenes hekkeområder. Lars Tore søkte om støtte til et prosjekt og fikk innvilget en liten sum til å bygge en gangsti og en observasjonsplattform som kunne hjelpe til å styre aktiviteten i det sårbare området.

Med en solid dose nevenyttighet og beskjedene midler ble plattformen oppført og er i dag et yndet turmål. Et godt eksempel på hvordan menneskelig aktivitet kan styres uten at man må ty til inngripende forbud.

– Jeg oppfordrer naturligvis folk til å komme seg ut og oppleve naturen i nærområdet rundt seg. Ta gjerne med en pose og samle litt plast og søppel samtidig. Ved å være ute og oppleve natur forstår en lettere hvor sårbar naturen er, og som bonus tar man samtidig vare på sin egen helse. Vinn vinn!

– Samtidig minner jeg om at vi mennesker har bosatt oss på det sentrale Østlandet nettopp fordi det var, og delvis fortsatt er, svært fruktbart og rikt på naturressurser. Det var altså planter, fisk og ville dyr som gjorde området rikt for mennesker. Ikke motsatt! Det betyr at vi fortsatt må forvalte nærområdene våre som verdifulle skatter og ikke bare som private tomter, turstier eller badeplasser for oss mennesker.

Lars Tore erkjenner at det er begrensede muligheter for å følge opp alle områdene han har i Oslo-regionen, og er glad for at det norske tillitssamfunnet gjør jobben hans litt lettere.

– Vi er få ansatte i forhold til antall områder vi skal ha oppsyn med, men jeg opplever i stor grad et veldig godt samarbeid med publikum, grunneiere og andre forvaltningsmyndigheter. Det kan være mye byråkrati å forholde seg til og det er ikke alltid like hensiktsmessig å være firkantet. Vi som jobber ute i felt må være pragmatiske og da hjelper det stort å ha en god dialog, både med de som bruker områdene og våre overordnede som utformer lover og regler.

Bynær villmark

Vi glir nedover i det flomstore deltaet og tar turen innover i noen smalere kanaler. Her får man nærmest følelsen av å være i en jungel. Lars Tore skrur av motoren og det åpenbarer seg en symfoni av fuglekvitter fra noen av de mer enn 280 registrerte fugleartene i området. En svær gjedde slår med sporden og lager et kraftig plask i sivet da den blir skremt av båten. Det er mulig å treffe på hele 25 fiskearter i dette området, noe sportsfiskere vet å utnytte. Vi ser to fiskeørner som letter fra redet sitt et steinkast unna og kretser rundt toppen av den gamle furua de har valgt som hjemsted. Slik går dagene i villmarka i sentrale strøk. Alt dette foregår få minutter unna bysentrum med hundretusener av innbyggere.

Med dette bakteppet er det ikke vanskelig å forstå at Lars Tore mener han har funnet drømmejobben. Han kaller opp en kollega på radioen som er på vei for å bistå med kveldens kontroll. Nok et oppdrag i naturens tjeneste står for døren og selv om SNO i Oslo-området har et overveldende antall områder å holde styr på, er det betryggende å vite at det finnes noen som utrettelig står på for å bevare naturverdiene nær der folk bor, og samtidig tilrettelegger for at alle som ønsker kan bruke områdene på en bærekraftig måte.

Denne saken ble første gang publisert 17/03 2022, og sist oppdatert 07/02 2023.