Når uhellet er ute
Vær forberedt når det uforutsette skjer. Her får du tips ved kuttskader og brudd.
Innenfor overlevelse er den viktigste læresetningen at den som er forberedt overlever, og dette gjelder ikke minst i villmarka. Den forberedte er den som har utstyr, kan prosedyrer og har trening på disse, sammen med mental styrke og trygghet for det uforutsette. Mange har sikkert opplevd at de ikke har fått fyr på bålet fordi fyrstikkene har vært våte eller fuktige. Den godt forberedte har pakket dem vanntett eller har en stormlighter ekstra.
Får du nyhetsbrevet fra Villmarksliv? Meld deg på her!
Å være forberedt kommer ikke minst til nytte om du skulle pådra deg alvorlige skader, og spesielt hvis du er alene. Kuttskader har de fleste opplevd, men verre er det hvis du hogger deg dypt med øks eller samekniv når du for eksempel ordner ved til bålet, eller snubler og faller mot en kniv og får en dyp stikkskade.
Det skjedde meg
På en pilketur ved Femunden for noen år siden, var jeg tre timer fra vei og uten mobildekning. Under hogging av ei tyrirot satt ei kvass øks plutselig i skinnleggen, stoppet av leggbeinet. Jeg brettet opp buksa for å se på såret og merket at jeg holdt på å besvime, en ikke unaturlig reaksjon når du påfører deg en alvorlig skade. Etter førti år med mye bruk av øks, trodde jeg, som de fleste, at dette ikke kunne skje meg. Sist jeg hogg meg var jeg ti år gammel, noe som resulterte i 22 sting på Tynset sykehus.
Etter å ha kommet meg ned til teltet fikk jeg skylt såret med kaldt vann, før jeg fant ut at sanitetsposen lå igjen hjemme ...
Til forbinding falt valget da på ei feltskjorte som jeg brukte både som kompress og forbinding. Deretter lå jeg med beinet høyt i flere timer til blødningen stoppet. Det var litt stivt og ubehagelig påfølgende dag, men ikke verre enn at jeg kunne gå ut på ski.
Husk at etter kutt inn til bein skal du til lege for å få antibiotika og eventuelt stivkrampesprøyte, men vask uansett såret i rent vann fra for eksempel en bekk før du bandasjerer det.
Skuddskader og
store blødninger
Du dør ikke selv om du har kuttet deg, mistet litt blod eller hatt det litt vondt. Og det er helt naturlig med skader på tur. Hvis skaden ser ut til å forverre seg, er det imidlertid lurt å komme seg til lege.
I kategorien med dype sår kan vi også plassere vådeskuddskader under jakt. Er skaden alvorlig er det viktigste først å varsle umiddelbart via mobil dersom det er dekning, deretter må du stanse blødningen. Rekkefølgen er viktig med tanke på at du fort kan besvime. Blødningen stanses ved å stappe såret med gasbind, enkeltmannspakke eller det du har tilgjengelig, og deretter legge bandasje over for å holde det på plass.
Mindre sår som ikke krever umiddelbar komprimering, kan du gjerne rense med kaldt rennende vann før du bandasjerer det. Hvis du har med strips fra apoteket kan du med fordel dra sammen såret litt før du bandasjerer, men ikke lukke det.
Vær varm og i ro
Ikke bruk tourniquet (stoffbånd, snor el. til å komprimere en blødende vene eller arterie), men trykk heller på kuttstedet for å stanse en stor blødning. Trykkbandasje lager du ved å ta en liten flat stein, eventuelt en pinne eller kongle, som du legger utenpå bandasjen. Deretter legges en ny bandasje over slik at steinen presses lett mot såret. Tourniquet brukes ved de mest ekstreme skadene hvor en kroppsdel er revet av, og der dette er eneste mulighet for ikke å blø i hjel.
Ved en alvorlig blødning, hvor du har varslet og fått bekreftet at redningsmannskaper vil evakuere deg, er det et poeng å holde seg rolig og opprettholde kroppsvarme. Kroppstemperaturen vil falle både fordi du er i ro, men også på grunn av skaden. Ta på ekstra klær og legg deg helst inn i en overlevelsesduk. Hvis du er i stand til det, så er det en stor fordel for redningspersonellet om du fyrer et signalbål, som skaper vedvarende røyk.
Husk at i en kamuflasjefarget overlevelsesduk er du ikke lett å se. Hvis du ikke er i stand til å fyre signalbål må du legge ut noe med farge. En liten duk, eller vest i signalfarge synes utrolig godt fra helikopter. En lightstick som du henger opp synes også godt i mørke. Er det ikke mobildekning der du er, må du forsøke å komme deg opp i terrenget slik at du får kontakt.
Skulder av ledd
To skader som er svært smertefulle, er bruddskader og skulder ut av ledd. Å få skulder ut av ledd skjer plutselig. En kamerat skulle gi meg en sjokolade, han strakk hånda mot meg, ramlet sammen, hylte og holdt seg til skulderen. Den var ute av ledd!
Sammen med en kollega som var lege, klarte vi å dra skulderen på plass, men det krevde bruk av kraftig smertestillende, og nesten tre timer med smerte for pasienten. Alternativet var å evakuere ham ut med helikopter. For den vanlige villmarking anbefaler jeg ikke å forsøke og dra en skulder på plass i villmarka.
Både for skulder ut av ledd og bruddskader, er det viktigste å stabilisere, slik at du reduserer bevegelse og smerte. I tillegg vil et brudd kunne ødelegge blodkar og nervetråder dersom det ikke stabiliseres.
Smertefullt
Er arm eller bein feilstilt etter brudd og dere er flere, bør det dras på plass og tilbake til riktig posisjon før du spjelker. Dette er smertefullt. Til spjelk bruker du pinner som er minimum tommeltykke. En hjelper kan kløyve pinnene, slik at de er flate på en side. 4–6 pinner legges rundt arm eller bein, og festes først med gasbind eller tape slik at de ligger riktig. Deretter bruker du belte, tau, reimer eller remser fra klær for å stive av ovenfor og nedenfor bruddet.
Er skaden i en arm, lag et fatle av et trekanttørkle som du har i sanitetsposen, eller av ei skjorte. Ta i tillegg jakka utenpå den skadde armen uten å føre den gjennom ermet, slik at armen holdes i fatle tett inntil kroppen. Husk også at i skogen og til dels på fjellet er det fullt av potensielle krykker om du trenger det, bare se deg om.
Ikke vær redd for skader, men vær forberedt. Husk at mennesket har ikke bare overlevd, men faktisk levd i norsk natur i flere tusen år.