Sene kvelder i Madrid
Sol, sangria og sene kvelder er det nesten umulig å unngå i Madrid.
Den eldre herremannen bak disken i tapasbaren ser straks at vi er turister. Veldig ferske turister. Like ferske som den deilige maten han kan by på. Problemet vårt er at vi ikke snakker spansk. Men han ser ikke ut til å ha noe problem med at han ikke snakker engelsk.
I ekte Lady og Landstrykerenstil får vi et bord helt i hjørnet - med rød- og hvitrutete duk og levende lys. "Dos vino blanco, por favor" (to hvitvin, vær så snill), klarer mannen min å si. Bestillingen er korrekt, men så var det maten. Patatas brava, croquetas, albóndingas, chorizo?
Hva er nå alt dette? Men det er det som er så fint med Madrid. Du slipper å tenke så mye. Vår kjære servitør vet hva turistganer ønsker og har godt av. Etter fem minutter kommer tallerken etter tallerken med godbiter på bordet. Langhelgen i Madrid har fått en perfekt start.
Det store bildet
- Og på venstre side ser du blablabla, og på høyre side ser du blablabla. Det var kong blablabla osv, osv... Den trøttende og monotone stemmen i øretelefonene på sightseeingbussen forklarer oss hva vi ser langs busstraseen. Den likegyldige stemmen er kanskje ikke noe som oppildner oss, men den er god å ha når man skal orientere seg i en storby for første gang. I løpet av et par timer vet vi hvor det meste ligger i forhold til hotellet vårt. Nå er det bare å få på seg joggeskoene og traske rundt for å oppleve litt mer.
Madrid er en enkel by å få oversikten i. Blant annet ligger de berømte kunstmuseene i nærheten av hverandre. Designerbutikkene klumper seg sammen i bydelen Salamanca, og i Chueca er det heftigste utelivet og de kuleste butikkene. I Centro, altså sentrum, ligger knutepunktet Plaza del Sol og ikke minst Plaza Major. Plassen er "inngjerdet" med bygninger vakkert dekorert med fresker.
På bakkenivået er det uterestaurant på uterestaurant. Og maaange gatemusikanter. Det blir ikke lite trekkspill på en helg. Er du riktig (u)heldig, så finner du dem jammen spillende på T-banen også.
Her blir det liv!
Langs Grand Via finner du de store butikkene og kjedene. Noen av dem finner du nok hjemme også. Det kan være litt kjedelig, så vi tok T-banen et par stopp og vips! så var vi midt i Madrids "Grünerløkka". I Chueca er det liv både dag og natt. På dagtid finner du de små butikkene med ting og tang, klær og sko du ikke finner hjemme i Norge. Når mørket faller på og butikkene stenges, åpner de mange barene. Chueca sover aldri.
Liker du de små butikkene, skal du også ta deg en tur til El Rasto. Dette er det gamle arbeiderstrøket i Madrid. Her demper lydene seg og ting er ikke fullt så hektisk som i sentrum. Det vil si; helt til søndag. Da ser du ikke asfalt for mennesker og salgsboder. Og loppemarkedet må være et av verdens største i sitt slag. Det er markedsdagen som "alle" får med seg og hvor du kan finne det meste. I en slik trengsel er det lurt å holde godt på vesken.
Stor kunst
Stillheten og roen på det gedigne Pradomuseet er slående etter å ha vært en av flere tusen i mylderet på markedet i El Rasto. Museet er et av verdens største, og skal du klare å se alt, så trenger du flere dager. Som de glade museumsamatører vi er, sikter vi oss inn på museets indrefileter, med verker av El Greco, Rembrandt, Rubens og Goya.
Det blir mer stillhet på gressplenen i den enorme parken Retiro like ved Prado-museet. Det er godt å la inntrykkene synke inn før vi setter kursen mot Centro de Arte Reina Sofia. Her er det ikke gamle klassikere som regjerer, men samtidskunst. Hovedgrunnen til museumsbesøket er ett spesielt bilde jeg alltid har ønsket å se. Og inne i et digert rom finner jeg det. Bildet er enormt både i størrelse og innhold. Det er berømte Guernica av Picasso. Andre bilder når liksom ikke helt opp etter å ha sett Picassos mest kjente verk.
Denne saken ble første gang publisert 30/05 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.