Reis Sverige på tvers
En båtreise på Göta kanal er som å flyte fram på en vakker landevei.
Göta-kanalens vestlige innfart er en milepæl for samtlige om bord. Undertegnede kan riktignok skilte med noen nautiske i Dalslands kanal, men for den øvrige - svenske - besetningen på tre, er dette noe helt nytt. Med 200 dieselhester og en minimumfart på tre knop savner jeg sårt både sluregir og baugpropell. En båtshake hadde kanskje heller ikke vært så dumt?
Litt aktiv manøvrering senere er jobben likevel gjort. Vi fester tampene i fortøyningsringer langs slusekanten, og minutter senere er vi oppe, fire meter over utgangspunktet. Sluseporten åpnes og vi glir ut av vår første sluse. Gelcoaten er hel, og nervene har sluppet taket. Usle 57 sluser igjen.
Lille Sjötorp yrer av liv mot slutten av juli. De fleste av turistene bruker tiden ved slusene, enten de har båt eller ikke. Menneskets interesse for fysikk og kraftige konstruksjoner går åpenbart dypt.
Kontinentalt
Dersom du tror at Midt-Sverige er omtrent det samme som den myggtette granskauen i Hedmark, må du tro om igjen. Noen mil fra Vänern flyter vi inn i et landskap som gir assosiasjoner til Mellom-Europa; store lønn- og eiketrær, gule åkrer og pittoreske gårder med hvite og røde hus omringer oss.
Langs kanalen går stier som kan vandres eller sykles, noe som synes å være populært. Faktisk kan det være en god idé å ha med seg en kompakt reisesykkel eller to for alternative utflukter. Å slikke sol på dekk i fem knops fart er uansett en klar vinner.
Det nytter ikke å stresse på Göta kanal. Konseptet tillater det ikke. For det første gjør fartsbegrensningen at du ikke kommer deg spesielt raskt fram, og uansett hvor mange båter du passerer, kan du banne på at du må vente ved neste sluse. Ferger og nyttetrafikk har forkjørsrett, og det betyr at ventetiden av og til kan bli lang.
Så vi skjønner fort at her er det bare å la seg vugge ut av tidsklemma. Etter en tid har vi også lagt av oss "s torbynykkene", og tar oss tid til å snakke med familien i nabobåten, personalet på kafeen og de trivelige slusevaktene. Ved ventebrygga er det ofte tid for en fottur, en bok, et prestisjetungt kortspill - eller noe så uvant som en lang tankestund. Langs kanalene har du nemlig plenty av tid til å la tankene fly - noe som gjør dette til et perfekt feriealternativ for dem som vil koble helt av.
I ridderens rike
Ved kanalens høyeste punkt, Tåtorp på 92 moh, har vi rukket å bli en gjeng drevne "slusåkare". Forsering av vannportene er et trivelig avbrekk fra de stille kanalene. Innsjøen Viken strekker seg ut foran oss, og for første gang har vi fordelen av å ferdes i en planende cruiser. Ettermiddagen nytes i 28 knop med mild fartsvind i håret.
Snart forvandles omgivelsene. Vi er inne i et område med historisk sus. Langs bredden ligger store herskapsboliger og små slott som vitner om adelskapets storhetstid - en arkitektonisk epoke vi ble snytt for oppe i " steinrøysa".
Viken smalner inn og blir til slutt en kanal. I skumringstimen flyter vi inn i et mørkt og skogtett område. Kartplotteren benyttes flittig - snart er det knapt en båtbredde å ta seg fram på. Noen hus kommer til syne mellom trærne, og en titt i kartet forteller at vi er på historisk grunn.
Forsvik var et økonomisk midtpunkt helt tilbake i middelalderen. Tettstedet i skogen hadde jernverk, mølle og sagbruk fra år 1410, og fikk senere både mekanisk verksted og verft. I dag er Forsvik mest kjent som ridderen Arn Magnussons hjemsted i Jan Guillous slektshistorier, noe som har gitt inspirasjon til middelaldermuseet på bruket. Etter en runde her inne, er vi ikke helt sikre på hva som er historisk fakta - og hva som er Guillous innlevende fiksjon.
Hissige Vättern
Min innsjøerfaring begrenser seg til noen late dager på Mjøsa. Det er knapt nok en referanse denne gangen. At Sveriges nest største innsjø, Vättern, skulle bli en utfordring, hadde jeg ikke regnet med. Sjø og himmel er askegrå, bølgene krappe og skumhvite. Det spruter ned fra oven, kalesjen lekker, og vi ser knapt noe gjennom vindskjermen.
Etter to slitsomme timer glir vi inn i Vadstena by. En liten sørlig avstikker fra kanal-ruta, kanskje - men en spennende sådan. Ikke mange steder kan skilte med en vollgrav som gjestehavn.
Vi får av oss seilklærne, rister av oss sjøsyken og inntar middelalderbyen. Ikke langt fra gjestehavna finner vi Hellige Birgittas kloster, og får høre at stedet var et pilegrimsmål fra tidlig 1400-tall og at klosterets opphavskvinne var en vesentlig religiøs og politisk skikkelse i samtiden.
Rusa på svensk historie vandrer vi langs smale, brostenlagte gater, før vi runder av dagen på en "tidsriktig" restaurant i en middelalderkjeller. Med stearinlys og rødvin på bordet får det bare regne ute. Vi satser på bedre vær i morgen.
I riktig modus
Og bedre blir det. En klar blå himmel ønsker oss velkommen tilbake til kanalen i Motala. Vi feirer med fish'n chips ved brygga mens vi venter på at en ferge skal sluses opp.
Igjen er det som om vi flyter gjennom en gyllen åker. Og i neste øyeblikk gjør de storvokste løvtrærne kanalen om til en endeløs allé. Mot oss kommer seilbåter i en størrelse vi ikke trodde det var mulig å få gjennom vannveiene. De fleste har tyske og nederlandske flagg på hekken, og det slår oss hvor få norske båter vi har sett på denne turen.
I kveld står et utendørs teaterstykke på programmet, og i morgen skal vi besøke Sveriges største museum for veteranbåter. Stort flere planer er det ingen som ønsker å legge. Vi er tross alt på kanalferie.
Historie
Göta kanal er ansett som en av de mest omfattende svenske byggverk gjennom tidene. Årsaken til at den ble bygd var at danskene krevde toll på all skipstrafikk gjennom Öresund; da var det mye å spare på å legge trafikken på vannveier gjennom det sentrale Sverige. Allerede i år 1516 ble ideen om kanalen fremmet, men først 300 år senere ble prosjektet påbegynt. Greve og marineoffiser Baltzar von Platen er ansett for å være initiativtakeren som fikk myndighetene til å starte utgravingen. I snitt jobbet 58 000 mann i over 22 år før kanalen sto ferdig til bruk 26. september 1832.
Reise og overnatting
Det lønner seg å ha god tid når du seiler på Göta kanal. Da får du anledning til å bli bedre kjent med stedene langs kanalen, og om ønskelig ta del i aktiviteter underveis. Reisen mellom Sjötorp og Mem ved Östersjöen tar normalt mellom fem og seks dager i høysesongen, men koster du på deg noen dager ekstra, kan ferien nytes bedre. Eksempler på aktiviteter er hesteriding, rallykjøring, guidede sykkel- og byturer, villmarksturer m.m.
Det finnes fine gjestebrygger langs hele kanalen, hvor du kan ligge gratis opptil fem dager pr. sted. I sluseavgiften er det inkludert bruk av serviceanleggene med dusj, toalett, vaskemaskin m.m.
Du kan også kjøpe Göta kanals "Upplevelseskort" (SEK 200 pr. person). Da har du også tilgang til en rekke museer underveis, og du får rabatt på aktiviteter og i restauranter og butikker. Vil du overnatte på land, finnes det flere hyggelige vertshus og hoteller langs kanalen.
Slusing og kanalfart
Slusene byr normalt ikke på de store utfordringer, og slusevaktene er hjelpsomme. Husk at ventetiden ved enkelte sluser kan bli lang, bort imot to timer, for nyttetrafikk går alltid først. Høyeste lovlige fart i kanalen er 5 knop. Bading er tillatt, men ikke nærmere slusene enn 50 meter.
Prisen for kanalferd med båt én vei er SEK 4300 (9-12-meters båt). Til Göta kanal kommer du via Trollhättan-kanalen (SEK 730). I Göta kanals brosjyrer finner du mer om sluseregler og hvordan du tar deg fram på best mulig måte.
Leiebåt eller fergetur
Du trenger ikke ha egen båt for å ferdes på kanalen. Vättern Kanal Charter leier ut cabincruisere, snekker og seilbåter (www.kanalcharter.se, tlf. 004614329887). Eller kanskje du vil ta et kanalcruise på en av Göta kanals klassiske ferger? Info om tider og priser for sesongen 2006: www.gotakanal.se .
- Total lengde:190 km
- Antall sluser:58
- Høyeste punkt:Tåtorp-Forsvik (91,8 moh)
- Maks. dypgående:2,82 m
- Sjøkart:Svensk båtsportkart, nr. 122
- Plotterkart:Bluechart MEU042R eller EU048