Jeg har glemt barndommen
– Jeg husker at jeg gråt og gråt, men ellers minnes jeg svært lite fra barndommen min, forteller Louise Fontain (50).
- Året er 1966, jeg var ni år gammel og hadde kommet den lange veien fra Grønland til Odense i Danmark. Jeg var forvirret, fortvilet og følte meg veldig, veldig ensom.
Louise Fontain var ett av rundt 1600 grønlandske barn som i årene 1961-1976 ble sendt til Danmark for å gå på skole. I utgangspunktet var det meningen at Louise bare skulle være ett skoleår i Danmark. Men Louise ble værende. Først etter seks år kom hun tilbake til Grønland - på ferie.
- Da hadde jeg mistet mitt språk, og mine foreldre var blitt litt fremmede for meg. Det var en stor sorg ikke å kunne forstå eller snakke med sine egne foreldre. Dermed ble det grønlandske enda fjernere.
- Hvordan var barndomsårene dine i Danmark?
- Jeg kom til pleieforeldre som var snille. Det var mange grønlandsbarn som ikke var så heldige som meg, sånn sett.
- Det har gått dårlig med mange av de "danske" grønlandsbarna. Hvorfor har du klart deg?
- En blanding av flaks og gode gener. Og så har jeg klart å snakke om det som gjør vondt. Det er bedre å møte det som har vært vanskelig, og så komme seg videre, sier Louise.
Les hele saken i Norsk Ukeblad nr. 10
Denne saken ble første gang publisert 03/03 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.