Greveling-grevelang

Etter 30 år (!) under utvikling, er endelig filmen om Knutsen & Ludvigsen kinoklar. Vi spurte Øystein "Knutsen" Dolmen om hva vi kan forvente.

Sist oppdatert

Fortell litt om tilblivelsen av «Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin» – den har vært under arbeid noen år nå?

– Manus til filmen ble påbegynt midt på åttitallet en gang. Siden statens barnefilmpenger på den tiden ble omhyggelig voktet av to pedagoger og en psykolog, sa det seg selv at nåløyet ble for trangt for Knutsen & Ludvigsen. Pedagogisk riktighet har aldri vært blant varemerkene her i gården. Etter noen runder med omskriving og gjentatte tomler ned ble manuset liggende i skuffen i flere år, helt til produsent Eric Vogel i Tordenfilm en dag banket på døra. Da ble manus plukket frem igjen og utstyrt med bifall og nye konstruktive innspill fra regissørene Rasmus A. Sivertsen og Rune Spaans. Og endelig kom det pengestøtte og tommel opp. En rekke av de geniale animatørene hos Qvisten Animation har lekt seg frem til den nye utgaven av Knutsen & Ludvigsen, akkompagnert av sterke hurrarop fra rettighetshavere og manusforfattere. Veien fra støtte til ferdigstillelse har vært en sammenhengende kreativ fest med utrolig artige festdeltagere.

 

Hva synes du om stemmeinnsatsen til John Brungot (Knutsen) og Hermann Sabado (Ludvigsen)?

– Å finne stemmer til Knutsen & Ludvigsen har ikke vært noen enkel oppgave. Det var hard kamp om rollene, og det ble faktisk tilløp til knuffing på målstreken. Når valget falt på John Brungot og Hermann Sabado, skyldes det ikke minst deres fenomenale evne til improvisasjon og samspill. Her var det ikke bare å lese replikker, nei. Det var tullball og galskap hele tiden. Akkurat slik som da Knutsen & Ludvigsen i originaltapning driblet alt som kunne minne om scenekunst rett ut over sidelinjen.

 

Du skrev selv manuset sammen med Thomas Moldestad, bød den prosessen på noen spesielle utfordringer?

– Thomas Moldestad kom inn som medforfatter etter noen inn-ledende manusrunder. Thomas er bergenser. Det passer fint siden skurken i filmen holder til i Bergen. Thomas har også vært med på å kvalitetssikre filmens dybdepsykologiske gjengivelse av bergensk etnisitet. Han er dermed også et verdifullt gissel, kan man si. At han i tillegg er en fremragende manusforfatter har heller ikke vært noen ulempe.

 

Får vi høre alle de kjente og kjære sangene?

– De som går på kino for å få høre de kjente sangene kommer ikke til å bli skuffet. Kåre Chr. Vestrheim har arrangert og nystemt de opprinnelige versjonene slik at de låter originalere enn originalene. Det rett og slett spruter av musikken. Og vi får høre, og se, tusener av bergensere synge «Eg ve te Bergen» – riktignok innsunget av trøndere i Trondheim, hehe.

 

Hva kan vi ellers forvente av filmen?

– Overraskelser. Knutsen & Ludvigsen blir for eksempel slukt av en hai – mens de er inne i en hval. Dette overgår til og med Jonas i hvalfiskens buk fra Bibelen. Og midt i sluttscenen, der de jakter på skurken inne i hans borg i Bergen, spanderer de på seg en stilig reise ut i verdensrommet der de presterer å kollidere med månen. Påkostet film, for å si det mildt!

Denne saken ble første gang publisert 24/09 2015, og sist oppdatert 02/05 2017.

Les også