PROBLEMER I FORHOLDET:

Parterapi med Peder Kjøs: "Vi sendte tekstmeldinger mellom etasjene"

Therese og Alexander hadde så å si sluttet å snakke sammen. Så begynte de i parterapi – og det attpåtil på podkast.

Forstår hverandre bedre: – Vi er så glad for at vi grep denne sjansen, sier Therese og Alexander om å begynne i parterapi gjennom NRKs podcast med Peder Kjøs.
Forstår hverandre bedre: – Vi er så glad for at vi grep denne sjansen, sier Therese og Alexander om å begynne i parterapi gjennom NRKs podcast med Peder Kjøs. Foto: Gry Traaen
Publisert Oppdatert

– Vi var ikke på noe bra sted for et år siden. Vi sendte tekstmeldinger mellom etasjene hvis det var noe. Det var nitrist, forteller Therese Lien Marini.

Hver kveld når barna hadde lagt seg, satt hun og ektemannen Alexander Marini i hver sin etasje og holdt på med sitt. Therese hadde nevnt for Alexander at de kanskje burde snakke med noen, men ideen var blitt borte i hverdagskaoset. Så en dag oppdaget Therese at NRK søkte etter par til podkastserien Hos Peder, der parene skulle gå i terapi hos psykolog Peder Kjøs.

– Vi tenkte grundig gjennom om vi skulle gjøre dette, offentliggjøre problemene våre. Men så ble vi enige om at dette var en skikkelig god mulighet for oss, sier Therese.

– I starten av opptakene var det veldig dårlig stemning. Når vi først skulle gjøre dette, måtte vi også tørre å være ærlige, snakke om de virkelig vanskelige tingene. Heldigvis lettet det litt underveis. Vi skjønte at mye av det vi snakket om var ganske universelle problemer, og da ble det også mindre skummelt.

Therese forteller at med to små barn, veldig lite søvn og Alexanders hektiske jobb, prioriterte de to aldri tid sammen lenger. Til slutt var kommunikasjonen nesten helt fraværende. Det er ikke uvanlig hos par som etablerer seg og får barn, mener Peder Kjøs.

– Det er jo en fin ting å få barn. Det er romantisk, det er meningsfullt og gjerne det naturlige skrittet videre i et forhold. Men så er det også veldig krevende. Fokuset endres, og da må man finne en måte å bevare fellesskapet på. Man har gjerne med seg ulike forventninger og forestillinger om hva en familie er. Disse forestillingene har vi med oss, både hjemmefra og i kulturen rundt oss.

PSYKOLOGEN: Peder Kjøs har hjulpet paret gjennom flere episoder i podkasten Hos Peder. Han er også kjent for tv-serien Jeg mot meg.
PSYKOLOGEN: Peder Kjøs har hjulpet paret gjennom flere episoder i podkasten Hos Peder. Han er også kjent for tv-serien Jeg mot meg. Foto: Gry Traaen

Kvinnen tar gjerne initiativet til parterapi

Psykologen sier at det som regel er kvinnen som tar initiativet til å søke hjelp, slik det også var i Therese og Alexanders tilfelle. Alexander har en jobb som i perioder krever mye. Hjemmesituasjonen så han på som noe forbigående.

– Jeg hadde nok ikke tatt initiativet til å få hjelp. Jeg kunne latt det gå mye lenger før jeg hadde sett at vi hadde et problem.

– Da hadde det kanskje vært for sent for meg. Jeg tror ikke vi er unike på den måten. Man hører jo om par der kvinnen har vært ulykkelig i ekteskapet i årevis – og når hun går, kommer det som en stor overraskelse på mannen, sier Therese.

For begge ble møtene i terapirommet en øyeåpner.

– Vi visste ikke hvor forskjellig vi opplevde hverdagen vår. Det fikk vi hjelp til å se ganske raskt, sier Alexander.

Therese nikker og utdyper:

– Jeg hakket mye på Alexander for småting, som at en genser lå slengt et sted eller at dorullen ikke var skiftet ut. Men for meg handlet den hakkingen egentlig om noe annet, noe større. Dette skjønte ikke Alexander noe av. Peder har hjulpet oss å se hvordan kommunikasjonen stoppet mellom oss. Jeg må for eksempel være tydeligere på hva jeg egentlig mener.

Alexander ler og sier at han fremdeles kan bli forvirret.

– Av og til når Therese kommer med en lang tirade som har samlet seg opp, må jeg avbryte henne og si at nå skjønner jeg ingenting av det du sier. Snakket vi ikke egentlig om en dorull, liksom?

Therese skjønner at det ikke alltid er så lett.

– Jeg har en lang tankeprosess som Alexander ikke henger med på. Når jeg så sprekker over en bagatell, tror jeg han forstår hva det egentlig handler om. Men det gjør han jo absolutt ikke.

Forstår hverandre bedre

Alexander og Therese visste at de var forskjellige.

– Jeg er mer lukket enn Therese. Hun bare buser ut med tingene sine. Hos meg sitter det lenger inne.

Therese syntes det virket som om Alexander var uinteressert.

– Det har vært fint for meg å forstå at det handler om at han faktisk er mer innadvendt. Skjønne at Alexander virkelig prøver å møte meg. Før tenkte jeg at innadvendtheten hans var et uttrykk for at han ikke engang gadd å prøve.

– Å være nysgjerrige på hverandres forskjellighet, bli kjent med både egne og den andres reaksjons- og tankemønstre, er et fint sted å begynne, sier Peder Kjøs.

– Kommunikasjon og åpenhet rundt både konflikter og forskjellige følelser, er noe vi har med oss hjemmefra. Hvordan har jeg lært å snakke om egne behov? Hvordan håndterer jeg uenighet? Hva er mine håp og drømmer? Det blir en slags forhandling om hva slags familie akkurat vi skal ha sammen, forklarer han.

Har vi svært ulike forventninger til hva en familie skal være, er det lettere at det blir konflikter.

– Det er sjelden man er helt enig, men man må prøve å komme fram til en slags felles plattform, sier psykologen.

VÆR NYSGJERRIG: Å utforske ulikhetene er viktig i et forhold, mener Peder Kjøs. Therese og Alexander har fått en bedre forståelse av hverandre.
VÆR NYSGJERRIG: Å utforske ulikhetene er viktig i et forhold, mener Peder Kjøs. Therese og Alexander har fått en bedre forståelse av hverandre. Foto: Gry Traaen

De vanskelige temaene

Det er noen temaer som er vanskelige, men svært viktige å snakke om.

– Økonomi er et av de temaene. Økonomi er jo en praktisk greie, den går dermed helt på tvers av den romantiske kjærligheten. Vi vil så gjerne framstå som sjenerøse og rause, men hvis vi ikke har turt å snakke om økonomi tidlig i et forhold, kan det være kimen til mange store og vanskelige krangler, sier Peder Kjøs.

Et annet stort tema han ofte møter i parterapien, er vanskeligheter med å uttrykke egne behov.

– Vi vil ikke framstå som egoister, vi vil gi og være rause. Men vi må også tørre å be om det vi trenger. Ofte synes begge to i et parforhold at de går på akkord med seg selv med akkurat dette. Da er det viktig å sette ord på det i terapirommet, slik at den enkeltes behov er uttalt klart og tydelig, sier han.

– Det hender jeg synes paret tripper litt rundt grøten, at begge er redde for å ta opp det som virkelig presser på. Da tror jeg det kan være en stor hjelp å ha en tredjemann som tar hull på byllen.

Høy terskel

Mange oppsøker hjelp når en av partene allerede har begynt å orientere seg ut av forholdet, forklarer psykologen.

– Jeg må være åpen for hvor den enkelte er i sin prosess. Det er ikke slik at det er en suksesshistorie hvis paret holder sammen og det motsatte dersom de går hver sin vei. Noen ganger er det også riktig å gå videre alene.

Therese synes det kan være vanskelig å orientere seg. Det gjør at mange får hjelpen for sent, tror hun.

– Terskelen er høy for å søke hjelp. Bare det å finne ut av hvor man skal ringe, kan være vanskelig. Selv om samtaler på familievernkontoret er et tilbud til alle, forbindes det gjerne med par som skal skilles. En privat terapeut eller et samlivskurs er dessuten veldig dyrt. Mange småbarnsfamilier tenker at de verken har tid eller økonomi til det. Det er lett å tro at en kjærestetur til London, som kanskje koster det samme, vil gjøre samme nytten.

– Sett i ettertid, tenker både Therese og jeg at det hadde vært verdt innsatsen, selv om vi hadde måttet betale for terapien vi fikk, sier Alexander.

Therese nikker og utdyper.

– Men da må begge parter tørre å se på det som en investering og ikke en trussel. Det er jo litt skummelt å legge alle kort på bordet, å gjøre seg skikkelig sårbar overfor kjæresten sin.

Alexander fortsetter ivrig:

– Det er jo ikke bare oss to som kjærester, men et helt liv vi snakker om. To barn, familier på begge sider, felles venner, hus og hjem. Det er så mye som står på spill. Alt det fortjener et stykke arbeid, selv om det arbeidet krever både tid og krefter.

– Jeg synes helsestasjoner burde være flinkere til å reklamere for familievernkontorene. Gjøre det litt mindre farlig å søke hjelp hvis man strever med det nye familielivet, sier Therese alvorlig.

Peder Kjøs mener det er lettere å snakke med en tredje person til stede.

– Har man en tredjemann der når man skal snakke om de vanskelige tingene, vil de fleste vurdere ordbruken sin på en annen måte enn i en opphetet krangel på kammerset. Da blir det også større rom for at man lytter til hverandre. Noen par snakker dessuten lite med hverandre om de viktige tingene. Da kan en terapeut hjelpe til å åpne opp, hjelpe paret til å dele tanker og følelser, sier han.

– Det er noen ting det snakkes for mye og for høyt om. Så er det noen ting det snakkes for lite og for lavt om. Det å finne balansen der, er egentlig terapeutens rolle.

Therese er glad for at de valgte å ta sjansen på podkast-terapien.

– Alt er ikke blomster og sommerfugler nå. Men i forhold til hvordan det var da vi begynte hos Peder, så er det helt utrolig hvor endret vi er. Nå klarer jeg å tenke framover, tro på at det er oss to.

Alexander legger smilende til:

– Når det bygger seg opp til noe nå, hender det at vi sier til hverandre: «Ah, nå skulle jeg ønske Peder var her!»

TALLENES TALE

  • En landsdekkende undersøkelse fra 2009 viser at hver sjuende person mellom 26 og 32 år har fått hjelp hos psykolog. I slutten av 20-årene har hver sjette kvinne og hver tiende mann vært hos psykolog.
  • Antall familievernsaker økte i 2016 med 9 prosent fra året før. Dette er den kraftigste økningen på denne siden av tusenårsskiftet. 41 prosent av alle sakene var parsamtaler, og 40 prosent handlet om samarbeid om barn i forbindelse med samlivsbrudd. Det var over 29 000 nye familievernsamtaler i Norge i 2017.
  • Gjennomsnittlig ventetid per sak var 25 dager og med en varighet på 145 dager. Den aller største andelen saker handlet om parforhold, 12 518 saker.

PARTERAPI PÅ NETT

Psykolog Andreas Løes Narum har utviklet Parweb.no – parterapi på nett – slik at par kan få hjelp uten å måtte bestille time hos en terapeut.

  • Par som har vært sammen en stund, har ofte faste ting de er uenige om – eller de er uenige på den samme, forutsigbare måten. Det kan være gode perioder også, men likevel kan det kjennes som et mønster at partneren misforstår eller ikke gjør nok for parforholdet. Man trenger ikke å ha store problemer. Forebyggende parterapi kan alle ha glede av, sier Løes Narum.
  • Parweb er bygget opp av det vi har kalt for «stier» med ulikt innhold. Alle samtalene paret gjennomfører i stien de har valgt, starter med en video. Etter hver video, får de en tekst med stikkord om hva de skal snakke om. Kjernen i Parweb er altså samtalene og den tiden paret bruker sammen. Stiene kan inneholde mellom to og ti samtaler, forklarer psykologen.

Les mer på Parweb.no.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning