Dette skjer med kroppen
når du juger

Vi juger for å slippe unna, men ingen slipper unna. Menneskekroppen reagerer på usannheter, både egne og andres. Bare en liten vridning fra sannheten påvirker kroppen. Når vi juger trekker kroppen seg ubemerket sammen, spesielt den store mellomgulvsmuskelen, den som skal sørge for god bevegelse og fullstendig pust. Den gjentatte strammingen av mellomgulvsmuskelen vil over tid skape et endret pustemønster, pusten blir kortere og mer forknytt. Vi reduserer oss selv uten å vite om det, og sakte skapes det en avstand mellom det kroppen vet er sant og det vi tror er sant. Denne konflikten vil over tid gjøre oss mindre tydelig for oss selv og andre. Vi juger for å beskytte oss, slippe konfrontasjoner, manipulere og få andre til å være det vi ønsker. Mest av alt juger vi for oss selv.

Å være menneske betyr å være motsetninger. Vi rommer alt: smålighet og raushet, misunnelse og storhet, vi er inkluderende og avvisende, rettferdige og urettferdige. Det er ikke til å bære, og kan ikke avsløres, for vi ønsker å bli oppfattet som gode, vi trenger å bli sett, inkludert, ha verdi og gitt viktighet.

Når vi er ærlige om hva vi føler, “jeg ble lei meg”, slapper kroppen av fordi det vi sier samsvarer med det vi føler. Å snakke sant åpner opp og skaper bevegelse. Pusten blir dyp og fullstendig, og vi er i balanse. Hvis vi sier “det er ingenting”, knyter magen seg, vi puster fort og ufullstendig og kommer i ubalanse. Vi snakker ikke sant og det vet kroppen vår. Når vi ikke snakker sant trigger vi kroppens stressrespons, når vi snakker sant trigges avspenningsresponsen og Vagusnerven styrkes. Nerven tilhører den delen av nervesystemet som gir kroppen ro. Vi trenger at denne delen av nervesystemet fungerer optimalt for å ha et godt, tilstedeværende liv. Forknytt pust svekker nerven. Når nerven er sterk kan du kjenne og høre hva du trenger og hvem du er.

Å snakke sant er befriende, vi opplever at vi er ekte, og det gir fullstendig pust og ro. – Hvordan har dagen din vært, spør han. – Fin, svarer jeg. – Hva har du gjort? Jeg ramser opp små og store aktiviteter, men utelater det jeg mener er en liten og ubetydelig sak. En rask kaffe med en venn, helt uskyldig, vi møttes tilfeldig, det var hyggelig og lenge siden sist. Jeg blir nysgjerrig på hvorfor jeg velger å ikke snakke sant. Det er for å beskytte han mot ubehag, tenker jeg. Det man ikke vet har man ikke vondt av. Og han er blid og fornøyd, men jeg juger bare enda litt mer, nå for meg selv. Jeg orker rett og slett ikke det jeg tror blir reaksjonen hans, for han kommer til å legge mere i det enn det var. Jeg tillegger han et reaksjonsmønster det kan hende han ikke har, det er ganske urettferdig og forholdet forskyves ørlite grann for hver gang jeg gjør det.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ungdommen juger fordi han vil på festen lørdag kveld, de kommer til å si nei, foreldrene, hvis han spør, det vet han. Han går på festen, de oppdager det ikke. Neste gang er det lettere å juge og omfanget utvider seg, nå juger han snart om både det ene og det andre, til og med om ganske ubetydelig ting. For å små-juge blir raskt en vane, en del av den han er. Som foreldre har vi et ansvar for å fortelle barna våre hva som skjer når de juger, og da tenker jeg ikke på den eventuelle straffen vi skal gi dem hvis de gjør det, men hva som skjer med dem og i dem. At å juge fjerner dem fra hvem de der, det påvirker kroppen, pusten og friheten i en bevegelig åpen kropp. Det skaper stress, og med tiden kan det gi angst fordi det ikke lenger er samsvar mellom det hodet sier og det kroppen vet.

Å snakke sant opprettholder en fullstendig pust, en tydelig personlighet og en kropp i balanse. Noen vil mene at det noen ganger er best å juge, eller å fortie sannheten, det kan hende, men da er det av avgjørende betydning at valget er bevisst, at du faktisk vet at du velger å juge. Når vi velger bevisst blir det i det minste samsvar mellom intellektet og kroppen. Menneskekroppen har evne til selvregulering. Det skal svært lite til for at kroppen beveger seg i riktig retning. Vi har i hovedsak to valg: 1. Vi juger- dette medfører at kroppen trekker seg sammen, pustefrekvensen øker og stressresponsen aktiveres. Vi er ikke lenger åpne og til stede. 2. Vi snakker sant- pusten blir fullstendig og kroppens avspenningsrespons utløses, vi er til stede i livet på godt og vondt. Vi gir kroppen beskjeder hele tiden. Hva ønsker du å fortelle kroppen din?

(Kilde: Forskning.no)

Denne saken ble første gang publisert 14/03 2018, og sist oppdatert 22/05 2019.