Tante Tulle var ikke kjæreste med kong Haakon
Gjemt i et skrin har Helen Gerner Holager (90) litt av en skatt, i form av brev skrevet fra kong Haakon til hennes mor. De ble kjent da de var unge, og de holdt kontakten gjennom hele livet.
- Det var en rar opplevelse å se sin mor på TV, spilt av en skuespiller, sier Helen Gerner Holager. I TV-serien "Harry & Charles" , historien om hvordan Haakon og Maud kom på Norges trone i 1905, ble vist på NRK i romjulen. Det er en kort scene der en freidig, ung norsk kvinne forteller prins Carl at monarki er for gammeldags for nordmennene. Den unge damen er Ellen Gerner (1897-1952), mor til Helen.
Helen selv er i dag 90 år, enke og mor til tre - blant andre den kjente advokaten Ellen Holager Andenæs. Hun er bosatt på Ris i Oslo, men vokste opp i Moss.
- Ute snakket vi aldri om at mor var en god venn av kong Haakon. Men under et jubileum i Moss i 1937 ble mor bedt til kongelunsjen og satt ved siden av kong Haakon på tribunen under et arrangement senere på dagen. Da var det ikke lenger noen hemmelighet, minnes Helen.
En prins i kretsen
Vennskapet mellom Ellen Gerner og kongen skrev seg tilbake til 1895. Den 16 år gamle Ellen ble sendt til sine nære slektninger, familien Carstensen, i København for å lære seg pene manerer og å gå på skole. Carstensen-familien hadde fostret mange prominente personer som har utmerket seg i dansk samfunnsliv. De befant seg i et sosialt sjikt som omgikkes den danske kongefamilien.
Det var fire barn i familien. Sønnen Carl gikk på den sjømilitære skolen sammen med prinsen. Carl Carstensens søster Astrid, eller Tulle som hun ble kalt, ble senere en av kong Haakons mest trofaste venner. Familieforholdene mellom Ellen Gerner og Carstensen-familie er kompliserte, og Ellen var både kusine og niese til Tulle Carstensen.
Prins Carl var den nest eldste sønnen til kronprins Frederik av Danmark og hans svenskfødte hustru, kronprinsesse Louise.
På NRKs nettsider kan du se dokumentarfilm om innspillingen av TV-serien "Harry & Charles"
Det var et kaldt hjem med lite varme og kjærlighet. Blant annet er det kjent at Louise slo sine barn. Hos Carstensen-familien ble prinsen møtt med vennlighet, varme og forståelse, og de ble hans nærmeste venner livet ut - "min selvvalgte familie", som han kalte dem.
Vennskapelig flørt
I TV-serien møter prins Carl Ellen i 1905, men det er et dramaturgisk grep som ikke stemmer med virkeligheten. Dette skjedde egentlig 10 år tidligere, i 1895. Da møttes den vakre og mørkhårede Ellen Gerner Carl i København.
- Mors replikker i TV-serien var morsomme, men innholdsmessig tør jeg si de var helt feil. Hun var garantert ikke republikaner, sier Holager. Hun er også sikker på at det ikke var kjærlighetsforholdet mellom prins Carl og Tulle.
- Et slikt intenst vennskap var ikke uvanlig på den tiden. At han kaller henne "min Tulle" i et brev, bør ikke tolkes i retning av at de var kjærester, men at de hadde et inderlig vennskap, sier hun.
I løpet av halvåret Ellen Gerner var i København ble hun godt kjent med prins Carl, og hun var den første norske personen han møtte. Selv om de kun var gode venner, var det ikke fritt for at prinsen flørtet litt også.
- Han brukte å vente på postmannen og tok brevene som var til Ellen. Han gjemte dem på innerlommen av jakken sin, men akkurat slik at de stakk litt ut, og så måtte Ellen forsiktig lirke dem ut, forteller Helen.
Hjem til sin venninne i Norge skrev Ellen: "Han er SÅ hyggelig kan du tro, men han KAN jo være kongelig når han må altså". Senere skriver hun: "Han er meget høi, og aldeles nydelig. Forferdelig hyggelig er han også." Han hjalp henne med franske verb, mens Ellen forsøker å lære prinsen norsk.
Rørende trofast
I mai 1895 måtte Ellen reise hjem til Norge. Familien hadde lenge hatt økonomiske problemer, som nå var akutte. Moren var enke med åtte barn. Familien måtte flytte fra herregården Orkerød utenfor Moss til et adskillig enklere husvære i byen.
- Prins Carl var en veldig empatisk person. Han følte med mor da hun måtte reise hjem igjen, og de holdt kontakten hele livet, forteller Helen.
Ellen giftet seg med en ung jurist og flyttet til USA. Dessverre døde mannen etter kort tid, og Ellen kom tilbake til Norge som fattig, ung enke. Få år senere ble hun gift med en veterinær, Thormod C. Langballe - Helens far. De bodde i Trøndelag og hadde det ikke så greit, men kong Haakon hjalp veterinæren med en stilling sørpå. "Jeg bruker aldri å gjøre dette, men for Ellen må jeg," skal han ha sagt.
- Mor var til audiens på Slottet i Oslo, og var ofte invitert når Tulle og Carl Carstensen kom på sine årlige besøk. Kong Haakon sendte alltid kort til jul og bursdager, og han sendte en stor krans da hun døde. Jeg synes det er rørende hvor trofast han var mot mor hele tiden, sier Helen Gerner Holager.
