Det er vanskelig å snakke om det

Gjerrig - eller bare nøysom?

Gjerrighet er et vemmelig karaktertrekk, mens nøysomhet er en dyd vi beundrer. Men hva er forskjellen?

HVEM TAR REGNINGEN? - Gi meg pengene og driksen, så tar jeg alt på kortet, sier en. Alle legger merke til at hun beholder det meste av driksen selv...
HVEM TAR REGNINGEN? - Gi meg pengene og driksen, så tar jeg alt på kortet, sier en. Alle legger merke til at hun beholder det meste av driksen selv... Foto: Illustrasjonsfoto: Corbis
Sist oppdatert

Ordboka

GJERRIG: En person som ikke vil dele med noen, overdrevent sparsommelig.

NØYSOM: En person som er beskjeden, og som ikke krever mye for seg selv. Opptatt av ikke å sløse, men deler med andre.

GRÅDIG: En person som er ivrig etter å oppnå fordeler, vil ha mye, er glupsk.

(Norsk riksmålsordbok)

Det er fredag kveld og seks kolleger er ute og spiser. Praten har vært livlig og alle har drukket og spist godt. Til slutt er det på tide å gå, og Per ber om regningen. Når den kommer, ser han nøye på den.

- Skal vi ikke like gjerne dele hele greia på seks? Blir ikke det enklest? Han ser seg rundt mens han nikker oppmuntrende. Flere av de andre begynner å nikke; ingen tvil om at det er ork å regne seg gjennom alle postene. Berit drikker ikke alkohol så alle vet at hennes del er minst, men hun trekker på skuldrene. - Det er helt greit for meg, sier hun.

Karin har vært ute med Per før. Hun husker at han den gangen insisterte på at alle skulle betale nøyaktig det de hadde drukket og spist. Og hun husker at han ikke drakk fordi han kjørte. Nå har han ikke nektet seg noe. Karin aner at delingen er til hans fordel, men siden ingen andre protesterer, orker ikke Karin å være en "sur tante". Hun betaler sin sjettedel, og hun legger merke til at Per ikke betaler en øre i driks.

De går, men Karin tar med seg regningen. Da hun kommer hjem ser hun at Per er blitt sponset av sine venner med et par hundre kroner. Karin føler seg sint og ydmyket.

Egenverd

- Grunnen til at vi reagerer så sterkt når vi opplever gjerrighet, er at vi føler oss utnyttet og da rammes selvrespekten. Samtidig er det vanskelig for de fleste av oss å sette grenser og si imot, særlig i en hyggelig sammenheng hvor man ikke har lyst til å ødelegge for andre. Det blir et dilemma. Ved å ta det opp risikerer man å fremstå som gjerrig selv, noe de fleste av oss ikke ønsker, forklarer psykolog Jofrid Bjørkvik. Hun har nylig tatt en doktorgrad om selvaktelse, med andre ord i hvilken grad man opplever seg som "god nok".

- Det å dele ligger sterkt i oss, for vi vil jo gjerne bli inkludert i et felleskap. At noen, om ikke alle, liker meg forteller meg at jeg er en OK person. Dette er essensielt for at vi skal oppleve å være verd noe som menneske. En som er gjerrig, som ikke deler, signaliserer at jeg er mindre verdt og det er selvfølgelig provoserende, sier Bjørkvik. Samtidig er det det tankevekkende at mange mennesker tilsynelatende finner seg i å bli utnyttet gang på gang, eller rettere sagt lar seg utnytte.

Nøysomhet er en ensom ting

Åtte kvinner i et boligfelt har hatt leseklubb i mange år og møtes annen hver måned på omgang. Den som holder møtet serverer noe enkelt som pai, pizza eller pasta, men alltid rikelig.

Når det er Annes tur til å invitere, serverer hun bare snacks. - Vi tar det enkelt dere, sier hun mens hun setter små skåler med potetgull på bordet.

Alle smiler litt av Annes gjerrighet. "Vi tar det enkelt dere," er blitt stående vits. Det er ikke av mangel på penger hun kniper på serveringen. Anne elsker å shoppe og drar på flere utenlandsturer i året.

Likevel er det mye positivt ved Anne. Hun har alltid lest bøkene grundig og bidrar i lesesirkelen med mange perspektiver. Det er så mange grunner til å like henne, men gjerrigheten skygger for de gode sidene. Alle passer på å ha spist på forhånd når det er møte hos Anne.

Guri er også med i lesesirkelen, og i likhet med Anne er hun også glad i reise. Når hun inviterer er det forseggjorte retter, og hun har alltid en bakt en kake. Gjestene hygger seg ved et velfylt bord, ikke overdådig, men sjenerøst. Når hun er for seg selv, spiser hun enkel, men sunn mat, og hun handler som regel på salg.

Guri er ikke gjerrig. Hun er nøysom. Hennes sparsommelighet går bare utover henne selv. Man kan si at nøysomhet handler mer om å ha kontroll over sin økonomi. Man tilpasser seg den økonomi man har og setter tæring etter næring.

- Nøysomhet vil ofte også ha noe med verdier å gjøre. Mange mennesker kan ha en trygg økonomi, men er opptatt av å bruke med fornuft, for eksempel ut fra religiøs eller politisk overbevisning, sier Bjørkvik.

Gjerrighet på sin side er noe som viser seg og går ut over andre. Den som er gjerrig behøver ikke å være fattig. Gjerrighet er uavhengig hvor mange penger man, men heller et trekk ved personligheten.

Hvorfor gjerrig?

SELVFØLELSE SOM TEMA: Psykolog Jofrid Bjørkvik tok nylig sin doktorgrad om selvaktelse.
SELVFØLELSE SOM TEMA: Psykolog Jofrid Bjørkvik tok nylig sin doktorgrad om selvaktelse.

- Det er ikke lett å svare på hvorfor folk er gjerrige, sier Bjørkvik. - "Per", i det første eksempelet kan for eksempel være redd for å bli utnyttet, og har derfor en slags innebygget refleks som slår inn når det oppstår risikosituasjoner. Et annet alternativ er at han ikke bare er gjerrig, men også grådig.

Mens en gjerrig person først og fremst er opptatt av å holde igjen, ikke bruke for mye, er en grådig person redd for ikke å få nok. Han eller hun vil ta til seg av godene og kare til seg, gjerne på andres bekostning, ikke minst når det gjelder mat eller penger. Et tredje alternativ er at Per rett og slett er hensynsløs og mangler respekt for andre, og får en slags tilfredsstillelse ved å utnytte andre, sier Bjørkvik.

Et rikere liv

- Noe som også er interessant er hvor grensen går mellom gjerrighet og grådighet. Jeg tenker at grådige er mer aktive, de tar det de kan få, mens gjerrige er passive for de vil bare ikke dele, sier Bjørkvik.

- Ikke helt uvanlig er det å se at en person kan virke gjerrig, men i virkeligheten først og fremst er redd for å miste kontroll og for å sløse bort verdier. Han eller hun må holde igjen og blir gjerne litt rigid. De som er gjerrige på denne måten vil langt på vei også nekte seg selv å ha det godt.

En gjerrig og grådig person vil sørge for minimale utgifter hvis de går av egen lomme, men har få motforestillinger mot å bruke mye mer om andre plukker opp regningen.

Vi kjenner alle "Onkel Skrue" eller "Scrooge" fra Charles Dickens historie "En julefortelling. De er ikke bare gjerrige mot andre, men også med seg selv. I "En julefortelling" viser Dickens hvordan gjerrigheten har ødelagt livet til Scrooge. Han sitter i en mørk og kald leilighet, har ingen venner og er skydd av sin familie. I løpet av historien blir han overtalt til å dele og dermed får han et rikere liv. Et eksempel til etterfølgelse, sier Jofrid Bjørkvik.

HVA KAN DU GJØRE?

- Hva gjør man med en venn som er gjerrig?

Bli med i debatten nederst på siden, du også!

- Hvis målet er å beholde kontakten med den som gjentatte ganger er gjerrig, må man ta opp problemet. Det er nok en fordel å forberede seg litt. "Karin" kan velge enten å vente til det oppstår en ny situasjon hvor "Per" utnytter andre, eller hun kan bestemme seg for å ta opp problemet på tomannshånd. Da bør hun ha klart for seg hva det er hun ønsker med samtalen, hva er målet. Det er lurt å formidle til den andre at det er noe man ønsker å snakke om, spørre om det passer og eventuelt avtale et bedre tidspunkt. Så kan hun for eksempel si noe sånt som at "Per, jeg har flere ganger reagert på at du sørger for å komme gunstigst ut økonomisk når vi er ute sammen og spiser. Jeg føler meg utnyttet når dette skjer, og lurer på hvorfor du gjør det". Det kan hende Per er takknemlig for å få denne tilbakemeldingen, særlig dersom han ønsker å ta vare på vennskapet. Det kan også hende at han reagerer med å bli sur eller sint. Den som tar problemet opp har i alle fall opptrådt positivt selvhevdende, og tatt vare på egen selvrespekt. Og man kan gjerne trekke den konklusjon at Per ikke er en person man behøver å være spesielt raus overfor. Alternativt kunne "Karin" ventet til neste gang man var ute sammen, og sagt at hun synes alle burde betale for det de selv hadde spist, sier psykolog Jofrid Bjørkvik.

- Hvis noen mener at du er gjerrig?

- Da tror jeg det er lurt å finne ut av hva de mener: Når er jeg gjerrig? Det er ikke lett, men prøv å ikke gå i forsvar, for man ønsker jo ikke å være gjerrig, sier Bjørkvik.

BLI MED I DEBATTEN: Temaet gjerrighet er noe vi alle har en mening om. Vi har med sikkerhet opplevd det. Hva synes du om det? Skal man si fra? Hvordan skal man løse opp i dette dersom man gjentatte ganger opplever at en venn kniper igjen og lar andre betale for seg? Hvordan har DU løst det? Er det greit at man er gjerrig? Si din hjertens mening i kommentarfeltet helt nederst, eller skriv en e-post eller et brev til Inger Jensen i spalten Fra kvinne til kvinne:

[email protected]

Fra kvinne til kvinne, Hjemmet, 0441 Oslo

Denne saken ble første gang publisert 13/09 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også