Åse reiste tilbake til Finmark, fant igjen gamlekjæresten og åpnet pensjonat

Endelig tilbake i mitt paradis

Da Åse Winsnes (60) hadde fått nok av å lengte, puttet hun alle eiendelene i en gammel bil og flyttet fra Elverum hjem til barndomshjemmet Kongsfjord i Finnmark. Der fant hun igjen gamlekjæresten. Det ble starten på noe nytt.

FANT HVERANDRE: Åse og Tryggen var ungdomskjærester, og fant bokstavelig talt tilbake til hverandre på butikken i Berlevåg.
FANT HVERANDRE: Åse og Tryggen var ungdomskjærester, og fant bokstavelig talt tilbake til hverandre på butikken i Berlevåg. Foto: Foto: Jørn Grønlund
Sist oppdatert
Jeg følte alltid at jeg lengtet hjem. Så ofte det var mulig, tok jeg ungene med meg til Kongsfjord.

Åse og kjæresten Tryggen Lund (62) rusler en morgentur med hundene sine i fjæra. Det er høst og trekkfuglene har dratt. Alt er stille. Havet utenfor er rolig og uendelig. Vi er nesten så langt nord som det går an å komme. I Veines ved Kongsfjord, noen mil langs en steil kyststripe fra Berlevåg. Her vet man å sette pris på de stille dagene. Plutselig skifter det og havet og vinden viser sine krefter.

- Velkommen til vårt paradis. På denne kysten er vi født og oppvokst og her vil vi bli gamle sammen. Det at vi kan bo og leve her året rundt, er et privilegium, og da gjør det ikke noe at vi sjelden har tid til bare å kose oss. Vi finnmarkinger vet at mye hardt arbeid er nødvendig skal man få til noe her i verden, sier Åse. Tryggen nikker og smiler og de to viser oss rundt i de gamle husene på hjemstedet.

Møysommelig har de to restaurert flere gamle hus. Veines er et klyngetun som før i tiden huset mesteparten av Åses familie og var del av et livlig fiskesamfunn. Mange av husene er over 100 år gamle og vernede. Dette er et av de få stedene i Finnmark som ikke ble brent og ødelagt under siste krig. I dag er de blitt til Kongsfjord gjestehus, der man kan overnatte og spise godt av nordnorske spesialiteter.

Stedet ble bygget opp av Johan Peder Olsen, Åses oldefar, og hans etter hvert mange sønner. I glansperioden på første halvdel av 1900-tallet var her fiskemottak, krambu, dampskipsbrygge, post og telegraf. Britta Kaisa, Åses oldemor, var jordmor for over 100 barn.

Klikk på videoen under for å se mer av idylliske Kongsfjord, og for å høre Åse selv fortelle sin historie. Saken fortsetter under videoen.

</p> <p> <strong>Fraflytting</strong> </p> <p>Da Åse vokste opp på 1960-tallet, bodde det langt flere i Kongsfjord, som fortsatt var et livlig fiskevær. De første seks årene på barneskolen gikk hun på skole sammen med omtrent tretti elever. Da hun skulle begynne på ungdomsskolen 12 år gammel, måtte hun flytte hjemmefra og bo på hybel, for skolen lå i Berlevåg, og veien dit var knapt brukbar om vinteren.</p> <p>- Selv om det bare er tre mil unna, var det ikke mulig å reise frem og tilbake. Den vanligste reisemåten var med båt. Ofte var det uvær og ikke mulig å komme frem. Derfor måtte vi bo på hybel. Men vi fikk komme hjem hver helg så sant været tillot det. Jeg husker at jeg syntes det var veldig ensomt mange ganger, men sånn var det jo for alle, og vi ungdommer ble veldig sammensveiset og gode venner.</p> </div>

På ungdomsskolen i Berlevåg ble hun kjent med Tryggen, som gikk et par klasser over henne. De var ungdomskjærester og hadde mye moro sammen. Men etter noen år skiltes veiene deres. De fleste reiste til større byer for å utdanne seg, og mange flyttet aldri hjem igjen. Åse flyttet til Tromsø for å begynne på videregående, og ble der de neste 20 årene.

Kongsfjord ligger omtrent så langt nord som du kan komme i vårt langstrakte land.
Kongsfjord ligger omtrent så langt nord som du kan komme i vårt langstrakte land. Foto: Hjemmet

- Jeg var også en av dem som trodde at man måtte bo på et større sted, og tenkte vel bare at sånn var nå livet. I Finnmark var det ikke stort å leve av. På 80-tallet ble mange fiskebruk over hele landet nedlagt, og i Kongsfjord og Berlevåg ble mange hus stående tomme. Den nye, store skolen, som var blitt bygget på 80-tallet ble nedlagt i 2004, og bare noen få ble boende.

- Foreldrene mine elsket hjemmet sitt og var alltid der om sommeren, sanket egg og høstet av naturens spiskammer. Men da de begynte å bli eldre, flyttet de til Elverum i Hedmark, for å bo nær broren min. Jeg slo meg også ned der, med mann og to barn. Jeg ville at barna skulle få være nær sine besteforeldre, og vi hadde et godt liv der i 12 år.

Et nytt liv

Åse kjente likevel på at det å bo på innlandet, langt fra havet, ikke var riktig.

- Jeg følte alltid at jeg lengtet hjem. Så ofte det var mulig, tok jeg ungene med meg til Kongsfjord. Jeg ville gjerne formidle gleden, og la dem bli kjent med tradisjonene til forfedrene våre, forteller Åse.

Og det var ikke uten effekt. I dag bor også datteren hennes med mann og fire barn i Kongsfjord

I 2002 kom Åse til et punkt hvor hun skjønte at hun måtte gjøre et valg

- Da ekteskapet tok slutt, satte jeg meg ned for å tenke. Det var viktig for meg å bo nær havet, og jeg tenkte på de gamle husene i Kongsfjord, som nå var temmelig forfalne, fulle av råte og med tak som holdt på å ramle ned.

Plutselig visste Åse at hun ville flytte tilbake. Hun tok permisjon fra jobben og kjøpte seg en liten varebil, stappet det hun fikk plass til inn i den, og reiste nordover.

- Det var midt i mars, og jeg følte meg som en 15-åring. Selv om jeg nærmet meg 50 var jeg yr av lykke og forventning. Det nye livet mitt hadde begynt.

IDYLL: Det stilles strenge krav til den som vil pusse  opp gamle hus i Finnmark. Den opprinnelige stilen er nennsomt bevart.
IDYLL: Det stilles strenge krav til den som vil pusse opp gamle hus i Finnmark. Den opprinnelige stilen er nennsomt bevart. Foto: Jørn Grønlund

Da jeg kom til Kongsfjord, var jeg nesten alene i bygda, i et iskaldt hus - uten at det la noen demper på entusiasmen min. Men fiskebruket var i drift. Der kunne jeg jobbe noen timer mens jeg begynte å pusse opp huset.

På en handletur til Berlevåg traff Åse en dag gamlekjæresten Tryggen på butikken. Det ble et hjertelig gjensyn, og de ble stående og prate. De hadde levd hvert sitt liv på hver sin kant av landet. Han hadde blitt i Berlevåg og arbeidet som fisker. Og ikke minst var han korsanger i Berlevågs mannssangforening, og nå også filmstjerne i «Heftig og begeistret».

Ett møte ble til flere, og gammel kjærlighet blomstret opp. Tryggen flyttet inn hos Åse og de begynte å legge planer. Åse ville gjerne ta vare på de fine gamle husene.

- Jeg ønsket å dele mitt paradis med andre. Vise hvor flott og vakkert Nord-Norge er til alle årstider. Tilrettelegge slik at flere kunne komme hit, oppleve naturen og alle de fine stedene og skjønne hvorfor dette stedet helt ut mot ishavet er så spesielt.

Åse synes ikke det er noe problem at det er tre mil til nærmeste butikk, i Berlevåg. Men flere hus i Kongsfjord står tomme, og hun hadde gjerne hatt flere naboer enn de 35 som er fastboende i bygda.

Tryggen er spesialist på mat og mattradisjoner. Sammen bestemte de seg for å lage et vertshus, en gjestegård der folk kunne både bo og spise godt. De åpnet i det små i 2004, og siden har de gjort alt med forsiktighet. Nye prosjekter har vokst frem, og flere hus er blitt restaurert etter hvert som økonomien har tillatt det. Hver januar reiser de til Syden for å ta en velfortjent ferie; resten av året holder de åpent for dem som ønsker seg til Kongsfjord.

Og gjestene kommer fra alle kanter av verden; mennesker som vil se på nordlys, titte på fugler, eller bare oppleve Nord-Norge.

- Å se hvor fornøyde gjestene våre er, gir oss mye glede, midt i det daglige strevet, sier Åse. - I tillegg til gleden over å få bo her i nord ved havet, og gå små morgenturer sammen.

Les mer om Kongsfjord pensjonat på Åse og Tryggens internettside: www.kongsfjord-gjestehus.no

Liker du Hjemmet? Klikk "Like" på vår Facebook-side, da vel! facebook.com/HjemmetNO
Liker du Hjemmet? Klikk "Like" på vår Facebook-side, da vel! facebook.com/HjemmetNO

Denne saken ble første gang publisert 22/09 2014, og sist oppdatert 02/05 2017.

Les også