Bekkenplagene tok slutt etter tre behandlinger
Etter tre svangerskap hadde Heidi Pramm (43) så store bekkenplager at hun sto på alle fire og hylte. Hun prøvde «alt» i håp om å bli bedre, men ingenting hjalp, ikke før hun oppdaget Bowen-teknikken.


- At noe så enkelt kan være så effektivt, sier Heidi Pramm.
Hun er trebarnsmor, førskolelærerutdannet og full av lovprisning over Bowen-teknikken, en terapiform som er relativt ukjent her hjemme, men som påstås å kunne hjelpe mot en hel rekke forskjellige plager.
- Bowen-teknikken tar utgangspunkt i at kroppen reparerer seg selv, om den bare får muligheten. Og det er jeg det beste bevis på at er mulig. Jeg kom hit nærmest som invalid. I 10 år hadde bekkenplagene styrt livet mitt. Etter bare tre behandlinger med lette berøringer kunne jeg bevege meg naturlig igjen og var smertefri. Det ga meg endelig muligheten til å være en aktiv mor for de tre gutta mine, og jeg fikk et sosialt liv igjen. Gjett om det kjennes herlig, sier Heidi.
Vi møter henne på kontoret til Bowen-terapeut Vibeke Brems i Oslo. Det var her livet til Heidi forandret seg for fire-fem år siden. Det er hit hun kommer om de gamle bekkenplagene gir lyd fra seg igjen, noe de kan gjøre innimellom, spesielt om hun bruker kroppen litt uheldig.
Klikk på bildet under for å se video med demonstrasjon av teknikken, og hør Heidi selv fortelle om sine opplevelser. Saken fortsetter under videoen.
</p> <p>- Jeg kjente det i julen i fjor, da jeg snudde meg litt for brått, samtidig som jeg holdt noe tungt. Da sa bekkenet takk for sist. Men i løpet av en time på benken her var jeg i orden igjen. Så dette funker suverent for meg, sier hun.</p> <p> <strong>Langt mareritt</strong> </p> <p>Første gang Heidi fikk smerter i bekkenet, var under hennes første svangerskap i 1999. Hun var bare tre måneder på vei da smertene plutselig var der, så intense at de slo henne helt ut. Resten av svangerskapet var hun sykmeldt.</p> <p>- Etter at barnet kom til verden, begynte et nytt liv - og da tenker jeg ikke bare på det hyggelige; at jeg var blitt mor. Nei, bekkenplagene fortsatte, og stoppet meg fra en god del aktiviteter som er en del av et normalt liv. Så hverdagen ble temmelig begrenset, forteller Heidi.</p> </div>
Hun fikk to barn til, og for hvert svangerskap ble plagene verre.
- Etter at yngstemann ble født i 2005, ble det helt forferdelig. Jeg ble sengeliggende. Smertestillende piller hjalp ikke. Jeg hadde så vondt at jeg sto på alle fire i sengen og hylte, forteller hun.
Legen ga henne diagnosen kronisk bekkenleddsyndrom, og henviste henne til fysioterapi. Heidi prøvde flere behandlinger, men ble bare verre. De neste årene forsøkte hun «alt», og ramser opp både bassengtrening, trening i slynger, akupunktur, kiropraktikk.
- Men med samme miserable resultat. Til slutt gikk det på humøret og livskvaliteten løs, medgir Heidi.
Mellom svangerskapene og sykmeldingene jobbet hun som førskolelærer i barnehage. Men etter at eldstemann ble født, sa det fullstendig stopp.
- Når du ikke kan gå trapper og ikke kan løfte eller bære, har du ikke så mye i en barnehage å gjøre. Jeg klarte jo ikke engang å følge opp mine egne barn, men måtte overlate det aller meste til faren deres, sier hun.
Takknemlig


Det som skulle bli Heidis redning, var et tilfeldig besøk på Alternativmessen på Lillestrøm. Der stiftet hun det første, teoretiske, bekjentskapet med Bowen-teknikken. Og hun fant ut at hun ikke hadde noe å tape på å prøve.
- Heldigvis, smiler Heidi der hun ligger på behandlingsbenken hos Vibeke Brems, og opplever det hun kaller «å bli stelt godt med».
- Etter den første behandlingen ble jeg veldig dårlig. De tre påfølgende dagene gikk jeg fra vondt til verre, men det var jeg heldigvis forberedt på. Etter den neste behandlingen kjente jeg at det skjedde noe positivt i kroppen, og etter den tredje behandlingen var jeg smertefri da jeg gikk herfra. Og det har jeg stort sett vært de siste 4-5 årene. For meg er det et mirakel, sier Heidi.
I dag lever hun et aktivt liv sammen med sønnene på 9, 12 og 15 år, er i ferd med å omskolere seg jobbmessig, og har det veldig bra.
- Jeg må tenke litt over hva jeg gjør rent fysisk, og unngå ting som provoserer bekkenet - som å stå slalåm eller ploge, og å sitte for lenge. Utover det lever jeg helt normalt. Så det er ingen overdrivelse å si at jeg er grenseløst takknemlig for det Bowen-teknikken har gjort for meg, sier Heidi.