Matglede på timeplanen

På Geitmyra matkultursenter i Oslo kan skoleklasser flytte inn og lære om mat i en hel uke.

Foto: Linda Schade Andersen
Foto: Linda Schade Andersen
Sist oppdatert

Geitmyra matkultursenter for barn åpnet høsten 2011. Matskribent, kokebokforfatter og tv-kokk Andreas Viestad er mannen som har sørget for at den gamle bygården er restaurert og gjort om fra en falleferdig husmannsplass til et eldorado for matglade skoleelever.

- Målet vårt er å nå ut til barna og lære dem om mat som gjør dem godt, sier Andreas Viestad.

Han falt pladask da han så den idylliske gårdsplassen for første gang.

- Jeg tenkte med en gang at dette var et veldig spesielt sted. Tenk, en bondegård midt i byen! Siden har jeg lært at denne plassen er en bygård, det har alltid vært en del av byen, sier han fornøyd.

- Jeg er opptatt av hvor maten kommer fra. De siste årene har jeg begynt å dyrke mer og mer selv, og nå har jeg forstått at dette er et fint pedagogisk grep overfor barn. Her kan vi få være ute og se maten, for deretter å gå inn på kjøkkenet og lage den. Det er en verdifull måte å forholde seg til maten på, at maten ikke bare blir produkter eller ting som finnes emballert i butikken. Mat er faktisk ting som vokser og lever.

Noe må gjøres

Andreas Viestad håper at senteret skal bli et viktig sted for byen, og at de skal sette dagsorden for hele landet.

- Norge er på jumboplass når det gjelder mat og matkultur, de andre nordiske landene har gjort mye mer på det området. Nå håper vi at vi skal inspirere og at det skal dukke opp mange nye ting rundt omkring i landet, sier han.

Sammen med skolene, og selvfølgelig foreldrene, vil Viestad at mat og dens betydning skal settes på timeplanen igjen.

- Vi har hatt et skifte. For et par generasjoner siden var det sånn at alle nordmenn hadde vært med og fisket, og alle hadde en far eller onkel som var jeger. Og alle hadde nære slektninger på landet om de ikke bodde der selv. Nå har samfunnet endret seg, og vi har ikke vært opptatt av hva slags ressurser og kunnskap vi har gått glipp av. I tillegg til at vi har mistet disse tingene, så har for eksempel heller ikke mat- og helsefaget i skolen blitt styrket tilsvarende. Jeg vil ikke gi noen spesielle skylden for utviklingen, men poenget er at vi har kommet i en situasjon som vi kanskje ikke hadde håpet på, og det er på tide å gjøre noe med det.

Prøv selv:

Hjemmelagde fiskekaker

Til fire personer:

  • 500 gram fersk fisk
  • 1 ts salt
  • 1 egg
  • 1 ss potetmel
  • 1-2 stk hvitløkfedd, finhakket
  • 1/2 rød chili (valgfritt)
  • gressløk (valgfritt)
  • 1 ts nykvernet pepper
  • smør til steking
  • 1 sitron i båter til å presse over fiskekakene ved servering
Foto: Linda Schade Andersen
Foto: Linda Schade Andersen

Rens, skyll og tørk fisken. Se til at fisken er fri for skinn og ben og ha den i en kjøkkenmaskin. Til fiskekaker kan du kjøre deigen til fin mos. Til fiskeburgere er det fint om farsen er litt grovere. Ha massen over i en ren bolle og bland inn salt og egg - litt og litt om gangen til fiskefarsen er glatt.

Tilsett potetmel, finhakket hvitløk, urter, chili og pepper. Form farsen til fiskekaker eller burgere.

Prøvestek en teskje av fiskefarsen og smak, for å forsikre dere om at den er godt nok krydret. Ha ev. i mer krydder.

Stek fiskekakene på middels varme i ca. 4 minutter på hver side. Pass på at det ikke blir for fullt i panna, fire fiskekaker om gangen er passe.

Ovnsbakte rotfrukter

  • 1 rødbete
  • 2 gulrøtter
  • 1/4 kålrot
  • 1 persillerot
  • 4 poteter
  • 4-5 hele hvitløkfedd med skallet på
  • Olivenolje
  • Salt og pepper
  • Urter: Rosmarin, timian eller oregano

Vask alle grønnsakene og skrell de grønnsakene som må skrelles. Skjær dem i like store båter. Ha litt olivenolje i langpannen, ha i grønnsakene og krydre med pepper og urter. Vent med salt til grønnsakene tas ut av ovnen. Bak rotgrønnsakene i ovnen på 180 grader i ca. 45 minutter, litt avhengig av hvor store bitene er. Titt på dem etter ca. 25 minutter og vend litt om på dem med en stekespade. Når grønnsakene er ferdige, har du på salt og olivenolje. Server!

Kålsalat

  • 1 halvt hode hvitkål
  • Nykvernet pepper
  • salt
  • 2-3 ss hvitvinseddik
  • 2-3 ss olivenolje

Skjær kålen i strimler med en ostehøvel og ha i en bolle.

Foto: Linda Schade Andersen
Foto: Linda Schade Andersen

Tilsett godt med nykvernet pepper og salt. Smak til med hvitvinseddik og olje.

La stå og trekke i 20 minutter. Den kan serveres som den er og da er det en kålsalat. Blander du inn 1 1/2 dl hjemmelaget majones, har du en coleslaw.

Tips:

Kålsalat blir i Sverige kalt pizzasallad og serveres alltid på pizzarestauranter. Det vi kaller italiensk salat og bruker som pålegg, inneholder ikke italienere, men derimot mye kål, gulrot, majones. Prøv å lage din egen variant til brødskiven!

Kålsalat er syrlig og godt og kan lages av hvitkål, rødkål eller savoykål. Blander du kålsalaten til en coleslaw blir den mildere og søtere.

Majones

  • 1 eggeplomme
  • 1 ts dijonsennep
  • 2 ts saft fra sitron eller hvitvinseddik
  • 1/2 ts salt
  • 2 dl solsikkeolje
  • NB! Olje og egg må ha samme temperatur - helst romtemperatur!

Ha eggeplommen i en bolle og pisk sammen med sennep, sitronsaft eller eddik, og salt.

Hell i en dråpe olje og pisk inntil oljen har blitt pisket helt inn. Tilsett en og en dråpe til. Etter hvert kan du begynne å tilsette oljen i en tynn stråle. Men ikke stress - det skal ta litt tid.

Etter kort tid forandrer massen struktur og blir tykk og lysegul. Smak!

Tips:

Tilsetter du to hvitløkfedd til majonesen, får du aioli!

Følg oss gjerne på Facebook!

Foto: Linda Schade Andersen
Foto: Linda Schade Andersen

Denne saken ble første gang publisert 20/12 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også