Liljebillen – alltid kåt og sulten
De knall røde liljebillene gjør stor skade på plantene, men er lette å kjenne igjen når du først får øye på dem.
Publisert
Sist oppdatert
Navnet til liljebillen (latinsk navn Lilioceris lilii) har den fått siden den primært har liljer samt løkvekster i familien Fritillaria - som f.eks. keiserkrone - på menyen.
Den kan visstnok også spise bladverk av andre løkvekster, men det er typisk liljene som er favorittmaten. Du kan også snuble over liljebladbillen (Lilioceris merdigera) på f.eks liljekonvall (Convallaria majalis).
Det er både de voksne, røde billene og larvene som ødelegger plantene.
Liljebillene overvintrer i jorden, og er regnet som et skadedyr over store deler av verden.
Som oftest er det skadene etter billens herjinger man først får øye på først.
Billen er opprinnelig fra Asia, men har lenge vært å finne i Europa. Det er usikkert når den ble introdusert i Norge.
Frem til begynnelsen på 1990-tallet ble den bare funnet rundt Oslofjorden, men liljebillen spredte seg etter hvert langs Vestlandet, skriver Forskning.no.
Snauspist bladverk
Typiske symptomer er spist bladverk, spesielt bladkanter men også hull i selve bladet. Dette oppdages gjerne om våren og tidlig sommer, og skadene fortsetter gjennom sesongen.
Resultatet kan bli helt snauspist bladverk der bare de aller tykkeste bladnervene står igjen. Dette gjør at løken ikke får utviklet seg skikkelig, og man kan miste blomstringen hvis angrepet er omfattende nok.
– Ved sterke angrep kan bladene til liljene bli helt snauspiste. Da kan biller og larver også gå løs på de bløte delene av stengelen, knoppene, blomstene og frøkapslene, sier Nina Svae Johansen, insektforsker ved Bioforsk Plantehelse i Ås til forskning.no.
Vanskelige å oppdage
Det er lurt å følge med om våren, og riste plantene eller spyle billene ned på bakken for å knuse dem. De tøffeste kan plukke billene vekk med hendene (bruk gjerne hansker). Følg opp med jevnlige planteinspeksjoner.
Ser du ikke liljebillene, kan du grave forsiktig i de øverste par cm med jord, de gjemmer seg gjerne rett under overflata.
Et tips forteller at når liljebillene ramler ned på bakken kan de være vanskelige å se fordi kroppen er svart på undersiden. Det anbefales derfor å legge et stykke hvitt tøy (laken, håndkle) under planta før du rister på den. Da er liljebillene enkle å både se og fjerne.
Liljebillens hemmelig triks
Billene er nemlig kanskje ikke så primitive som man kanskje skulle trodd med tanke på at de er et vesen som stort sett bruker livet på fråtseri og usømmelig oppførsel.
Insektforsker Svae Johansen forteller til Forkning.no at de later som de er døde for å unngå å bli oppdaget
– Voksne liljebiller kan slippe seg fra planten og ned på bakken når de blir forstyrret. Her ligger de med den svarte undersiden opp og later som de er døde. Det gjør at de kan være vanskelig å få øye på. Ved å legge et lyst underlag på bakken under plantene, vil du lettere se de billene som faller ned.
Du kan også strø litt maurkverk på bakken under plantene, det skal ta knekken på billene. Et annet tips skal være å dekke bakken med kakaoflis mot både liljebiller og snegler.
Siste reis for billene
Liljebillenes larver kan bekjempes med midler mot skadeinsekter. Plantevernleksikonet skriver følgende om hvordan den kan bekjempes:
- Håndplukk og fjerning av voksne biller, egg og larver kan være et effektivt tiltak.
- Biller og larver kan også ristes eller spyles ned fra plantene med vann. Voksne liljebiller kan, når de blir forstyrret, la seg slippe fra planten og ned på bakken. Her ligger de med den svarte undersiden opp og kan være vanskelig å få øye på. Ved å legge et lyst underlag på bakken, vil en lettere se de billene som faller ned fra plantene.
- Hageeiere kan benytte de kjemiske skadedyrmidlene som er betegnet hobbypreparater. Noen av disse har en viss effekt også mot biller. Larvene kan være noe beskyttet på grunn av ekskrementene de omgir seg med.
Da denne saken ble skrevet, testet vi en vanlig insektsspray til å spraye selve billene med suksess, uten at plantnene tok skade av dette. Vi anbefaler deg å forhøre deg i den aktuelle butikken om hva de anbefaler.
Insektsforsker Nina Svae Johansen sier imidlertid at kjemiske skadedyrmiddel betegnet som hobbypreparater bør være siste utvei, skriver forskning.no
Kilder:
DR: Liljebiller (nå avviklet nettside)
Bo Grønt: Hagen i mai (nå avviklet nettside)
