Tenk i tide:

Hva vil du bruke kjelleretasjen til?

Mange husbyggere tenker for sent på hva de vil bruke underetasjen til.

Kjellerdrøm: Biljardbord!
Kjellerdrøm: Biljardbord! Foto: [email protected]
Sist oppdatert

Det er nå engang slik at det kanskje viktigste og vanskeligste ved hele byggeprosjektet er overlatt til byggherren, ikke minst fordi det er her den kommende huseieren kan legge inn den egeninnsatsen som må inn i kostnadsoverslaget, om banken skal finansiere resten. Da er det ikke så rart om bruken av kjelleren eller sokkeletasjen er noe en kommer tilbake til, ofte etter at resten av huset er tatt i bruk. Og da er det for sent å angre.

Angre gjør mange som har fulgt trenden de siste årene og bygd kjellerløst hus. At kjellerløse hus er vanskelige å selge igjen, kan jeg bekrefte av bitter, personlig erfaring!

Hva underetasjen skal brukes til, styrer ikke bare rominndelingen og plasseringen av bærende skillevegger, men også valg av isolasjon og innvendige veggløsninger.

Lag en kjellerplan

Aktuelle byggdetaljblad:

G 451.021 Data for frostsikring. Tabeller

G 451.022 Data for frostsikring. Kart.

A 503.415 Vinterbygging. Utstyr for byggeplasser

Gruppe A 511 Grunnforhold

Gruppe A 514 Drenering

Gruppe A 515 Sanitæranlegg i grunnen

Gruppe A 521 Fundament

På samme måten som du nøye tenker gjennom planløsningen for de øvrige etasjene, er det smart å finne ut i tide hva rommene i underetasjen skal brukes til. Ett element til som må inn i kjellerplanen hører til i etasjen over. Det er peisen. Enten du vil ha peis nå eller vente til du får råd, så planlegg hvor den må plasseres, og sett en bærende kjellervegg under. Da står du fritt til å velge peis i tunge materialer.

Å bruke arealer i underetasjen til kjellerstue med peis er ikke så lurt. Kjellerstuen blir ofte ikke brukt. Og det er så mange andre rom vi etter hvert ønsker oss. Her er noen eksempler. Men tenk etter om rommene virkelig vil bli brukt, eller om de kommer til å bli rene roterom. Husk: Rotet opptar alltid den til enhver tid tilgjengelige plass.

  • Boder (et utømmelig behov, jfr. ovenfor)
  • Hybelleilighet for utleie (gir større husbanklån og gode leieinntekter)
  • Trimrom (men innetrim er kjedelig i forhold til skog og mark)
  • Bad (må ses i sammenheng med andre rom i underetasjen)
  • Badstu (men vet du at du liker det?)
  • Bordtennisrom (min. 6 x 4,5 m for amatørmessig moro)
  • Gjestesoverom (hvis du pleier å ha overnattingsgjester)
  • Hjemmekontor (hvis du tar med deg jobben hjem)
  • Kjølerom (hvis kjøleskapet er for lite)
  • Vaskerom (hvis vaskemaskin og tørketrommel ikke får plass på badet)
  • Tørkerom (mest for småbarnsfamilier og turisthytter)
  • Vinkjeller (hvis du ikke liker øl)
  • Hobbyrom (hvis du har en innendørs hobby)
  • Barneværelse (så den eldste får være litt for seg selv)
  • Spiskammers (hvis du har for mye mat)
  • Biljardrom (hvis du har noen å spille med)
  • Garderobe (hvis noen i familien har svart belte i shopping)
  • Musikkrom (i tilfelle rockeøvinger)
  • Garasje (hvis du vil gå tørrskodd fra bilen)

Tenk også på kjellerens "livsløp". Når vil barneværelset bli gjesterom? Når vil huset være så nedbetalt at utleieseksjonen kan bli hjemmekontor, trimrom og vinkjeller?

Selvbyggerkurs

Som nevnt er grunnmuren den delen av huset der kravet til faglighet er viktigst og konsekvensene av dårlig arbeid blir størst, og denne jobben er derfor overlatt til de glade amatører: Huseierne.

De nye byggeforskriftene som kom for noen år siden, forlanger riktignok at selvbyggerne skal dokumentere sine kunnskaper på dette feltet. Det gjør de ved å gå Lecas selvbyggerkurs og avlegge eksamen. Jeg vil anbefale å søke faglig bistand i tillegg. Betal en profesjonell dugnadsleder eller gå gjennom prosessen skritt for skritt med en fagmann. Og noter hva han eller hun sier.

Drenering

Men det aller viktigste er faktisk ikke selve muren, men dreneringen rundt den, og særlig på oversiden hvis huset ligger i en skråning. Skader på grunnmur kan være sigeskader eller fuktskader. Begge deler oppstår hvis ikke masseutskifting, drenering og tilbakefylling langs muren er gjort forskriftsmessig og ordentlig.

Overflatevann må ikke få renne inntil muren. La terrenget helle vekk fra grunnmuren. Takvann bør ledes direkte i egne, tette overvannsledninger og ikke slippes ut på bakken ved huset eller kobles inn på drensledningene eller infiltreres i grunnen ved grunnmuren.

Vannet fryser

Vann i grunnen inntil kjellerkonstruksjonen kan etter hvert trenge inn i kjellerveggen. Vannet vil dessuten fryse i kuldeperioder, og fundamentet kan bevege på seg og sprekke. Derfor legger vi en drensledning med fall i bunnen av grøfta utenfor grunnmuren, minst 20 cm under kjellergulvet, og fyller etter med drenerende masser som grov grus, singel eller løs Leca. Rundt drensledningen fylles singel med en kornstørrelse på ca. 4-16 mm eller løs Leca. Rundt omfyllingen legges en fiberduk.

Også under kjellergulvet er det viktig å legge godt med drenerende masser (minst 10 - 15 cm dersom gulvet er isolert, minst 40 cm for uisolert gulv). Husk fuktsperre. I bløt grunn bør drenerende masser skilles fra utgravde masser med fiberduk.

Grunnmurplate

Under terrengnivå kles veggen utvendig med en grunnmurplate av plast. Det anbefales å føre grunnmurplata 3-5 cm over ferdig terrengnivå.

De utgravde massene må ikke tilbakefylles før kjelleren er avstivet med murte eller støpte delevegger, etasjeskiller er på plass og kjellergulvet støpt og herdet. Imidlertid er det lurt å gjøre det før selve huset kommer, mens man ennå kan komme til med maskiner.

Isolasjon i grunnen

Det er nå nye krav både til isolasjon av kjellermur og til å telesikre grunnmuren med isolasjon i bakken. For bolighus gjelder dette spesielt hus med ringmur og kryperom, såkalt kjellerløse hus. For hus med betonggulv i kjeller eller underetasje har det vært vanlig å isolere under gulvet, men at muren (også kalt sålen) enten måtte stå på fjell eller gå til frostfri dybde. Nå mener en at fundamentene kan gjøres grunnere ved at man isolerer både under muren, på siden av den og ved siden av den - vesentlig som beskyttelse mot teleskader.

Skaff deg Byggforskblad 513.121, Frostsikring av byggegrunn og fundamenter. Det er også mye informasjon i brosjyrene fra leverandørene av de aktuelle isolasjonsmattene. De gir ikke alle svarene, men nok til at du kan stille intelligente spørsmål.

Leca leder

Grunnmuren er den delen av huset der kravet til faglighet er viktigst og konsekvensene av dårlig arbeid blir størst, og denne jobben er derfor overlatt til de glade amatører: Huseierne.
Grunnmuren er den delen av huset der kravet til faglighet er viktigst og konsekvensene av dårlig arbeid blir størst, og denne jobben er derfor overlatt til de glade amatører: Huseierne. Foto: JEK/Digitalvision

En rekke grunnmurmetoder har sett dagens lys etter at Leca ble "selvbyggernes drøm", og har hver i sær fordeler som Leca mangler. Men Leca har og sine fordeler, og du finner ikke alle fordelene i ett og samme grunnmursystem.

Produsenter av grunnmursystemer med utvendig isolasjon (isolasjonen brukes som forskaling) hevder for eksempel at det er viktig å hindre kulda i å nå inn til innerveggen. Hvis kulda stoppes først når den når isolasjonen på kjellersiden, dannes det lett fukt og ubehagelig "kjellerlukt".

Flere leverandører har i dag isolasjonssystemer: Letthåndterlige, hule klosser settes oppå hverandre og fungerer som forskaling, som fylles med ferdigbetong og blir stående som isolasjon. Eller de leveres som større veggelementer etter det samme prinsippet. Akkurat som betongmur bør også disse murene armeres.

Ytterveggene i ringmuren er en plate av polystyren eller betongfiber som ikke trenger overflatebehandling. Men en kan også pusse polystyrenen med spesialpuss. I boligrom dekkes den av en gipsplate, eller man kan kle den med trepanel. Det kan man også gjøre utvendig hvis muren skal være vegg i f. eks. en underetasje. Alle grunnene til å bruke "gammeldags" betongmur vil også gjelde for polystyren-elementer som fylles med ferdigbetong. Når du får isolasjonen i tillegg, blir det ikke mange grunner igjen til å bygge en gammeldags forskaling.

Betongmur

En støpt betongmur kan være løsningen hvis du:

- trenger en særlig solid mur, f. eks. hvis du bygger i en leirbakke,

- har liten tilgang på dugnadshjelp og vil satse på ferdigbetong og kran,

- hele eller deler av muren skal stå direkte på fjell.

Velger man støpt grunnmur, kan selve støpingen skje på to måter: Ved å kjøpe ferdigbetong - eventuelt også benytte kran til å fylle den i forskalingen - eller med betongblander og gammeldags trillebårdugnad, noe som krever solide trillestillaser. Den siste metoden forutsetter også at det er vann på tomta.

Ulempene med en vanlig betongmur er dårlig kuldeisolasjon, kravet til fagmessig forskalingsarbeid og en grense for hvor kaldt det kan være når en støper. Dessuten må du helst ha spikerpistol for å kunne kle veggen eller sette opp hyller i kjelleren. Klarer du å planlegge veggkledning eller hyller før du bygger, kan du passe på å spikre mens muren ennå er litt fuktig, eller feste vertikale spikerslag i støpen ved å holde dem på plass inni forskalingen mens betongen fylles i.

Det er også firmaer som leverer ulike typer systemforskalinger som fjernes og brukes om igjen etter at muren er støpt.

Mange typer grunnmurblokker

Velger du å bygge med lettklinker- eller betongblokker, så få iallfall fagfolk til å måle og beregne og sette opp de nødvendige vannrette og loddrette snorer å mure etter. Kontroller også nøye at sålen er blitt helt vannrett. Det tryggeste er å ha en fagmann eller en erfaren selvbygger som dugnadsleder. Uansett må en godkjent fagmann stå ansvarlig.

Fordelene med klinkerblokker (Leca) er at "alle" etter hvert har nok peiling til å gjøre nytte for seg under en dugnad, at det holdes kurs for selvbyggere, og at de er greie å spikre i. Klinkerblokkene leveres nå også med polystyren som isolasjon i midten. Flere typer grunnmurblokker har et not og fjær-system som gjør dem lettere å mure med.

Porebetong er en lettbetong som framstilles av kvartsitt, kalk, sement, vann og luftporemiddel. Blokkene har not og fjær, og løftehåndtak. De er større enn Leca-blokker uten å veie mere. Det mures med tynnfugemørtel som følger med ved kjøpet. Blokkene kan sages og formes med nøyaktighet, og jevn overflate gir enkel overflatebehandling ute og inne.

Stables tørt

Noen grunnmursystemer består av blokker som stables tørt uten mørtel, og i en del av de gjennomgående hulrommene legger en inn armering og fyller i mørtel. Hvor mye som utstøpes avhenger av hvilke påkjenninger muren skal tåle. Blokkene er laget etter not og fjær-prinsippet, og en slipper altså mørtel-laget mellom blokkene. Dermed blir det lettere å mure bent, forutsatt at underlaget er perfekt vatret.

Det finnes også hele, ferdigstøpte veggelementer som heises på plass med kran og monteres av fagfolk, og det finnes en type veggelement som består av gipsplater med en kjerne av polyurethan. Platene fungerer som innervegg. Det legges et armeringsnett utenpå, og veggen sprøytes med betong. Endelig kan en få grunnmurelementer med innstøpte stendere av tre.

Denne saken ble første gang publisert 07/04 2008, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også