MC-KLASSIKER: Yamaha MT-01
Vakte enorm oppsikt og innledet en æra
I 1999 viste Yamaha frem et konsept som umiddelbart vakte enorm oppmerksomhet. Yamaha hadde imidlertid ingen planer om å sette den produksjon. «Problemet» var bare at folk ville ha den.
Senhøsten 1999 viste Yamaha frem en sær kreasjon på Tokyomessen. MC-bransjen var vital, og produsentene kjempet om å lage sykler som var mer fancy, sterkere og raskere enn alt annet.
På denne tiden var Yamaha i sitt kreative hjørne. De hadde akkurat lansert R1, og viste med den at de var i stand til å lage superraske gateracere som overgikk alle konkurrenter.
De hadde ikke behov for å komme med heftigere maskiner. I stedet ville de vise verden at de også var i stand til å tenke annerledes. Helt annerledes.
Og det demonstrerte de til gagns i Tokyo med MT-01: En minimalistisk roadster med et utseende en ikke hadde sett maken til.
En brutal roadster med en monumental V-motor som dominerte hele estetikken. Den brøt med alle konvensjoner og vakte behørig oppsikt.
Bønner ble hørt
I utgangspunktet var MT-01 et designstudium som skulle vise verden hvor kreative Yamaha var. Den så nærmest ukjørbar ut, hvilket den faktisk også var.
Utseendet var så sært at bare tanken på å ta den ut på landeveien virket helt hinsides. Bare noe så prosaisk som å montere et registreringsskilt under baklykten lot seg rett og slett ikke gjøre.
Den spesielle MC-en vakte imidlertid stor begeistring og folk ville se den produksjon. Etterspørselen etter den skal ha vært så omfattende at det utgjorde et delikat problem for Yamaha.
Utseendet var én ting: Å skulle konvertere den til en kjørbar landeveissykkel uten at det outrerte utseendet ble ødelagt, lot seg vanskelig gjøre. Rent teknisk var det også komplisert.
Selv om V-twin-motoren allerede var benyttet i fabrikkens største cruiser, var mange av de tekniske løsningene av en art som knapt lot seg gjøre å sette i serieproduksjon.
Men med noen tilpasninger kunne det kanskje la seg gjøre å få den ut på markedet, resonnerte Yamaha, som gikk løs på oppgaven med å utvikle en produksjonsmodell.
En modell som til forveksling lignet prototypen. Høsten 2004 ble en produksjonsklar modell vist frem. Bønnene var hørt.
Ble kostbar
Den var døpt MT-01. Etter sigene var bokstavene et akronym for «Master of Torque» (moment-sjefen), hvilket ikke var helt bak mål.
V-twin-motoren på 1700 kubikk, som kom fra cruiseren Road Star Warrior, var nemlig blant datidens mest moment-sterke motorer.
Når den ble puttet inn i en lettere og minimalistisk roadster, måtte resultatet bli en orgie i brutalt dreiemoment.
Om MT-01 nå ble gjort tilgjengelig for kjøp, så dreide det seg ikke om en MC for folk flest.
Siden prototypens utseende i størst mulig grad skulle ivaretas, ble resultatet en kostbar produksjon. Følgelig ble prisen høy.
I 2005, altså for 20 år siden, kostet den 230 000 kroner. Det var på nivå med Harleys toppmodeller.
Den gang var Harley selveste symbolet på MC-status. Japanerne var ikke i nærheten av å kunne oppnå noe tilsvarende. Etter manges mening var MT-01 overpriset.
Selv om Yamaha imøtekom ønskene om en annerledes motorsykkel, ble ikke MT-01 noen storselger. Den stive prisen sørget for det.
Når det gjaldt prestasjoner, hevdet den seg heller ikke. Selv om den hadde et dreiemoment som gikk utenpå det meste, presterte den ikke stort mer enn en gjennomsnittlig mellomklasse-allrounder.
Man kunne altså få en like bra sykkel for halve prisen. For 20 år siden var ikke markedet villig til å betale en kvart million for en middelmådig sykkel.
Følgelig ble MT-01-historien kort. Produksjonen ble lagt ned i 2010. De siste eksemplarene ble solgt i 2012.
Innledet en æra
Om kjøreopplevelsen var nokså forglemmelig og MT-01 nøkternt sett er en parentes i MC-historien, så ble den eksentriske MC-en starten på en ny æra for Yamaha.
Den var enkel, men tøff. Den hadde et design som appellerte og som det var umulig å være likegyldig til.
Selv om originalen ikke ble noen storselger, skjønte Yamaha at konseptet hadde et stort potensial.
Med et slikt utgangspunkt gikk Yamaha i gang med å utvikle en ny motorsykkelserie. En serie minimalistiske roadstere med priser som alle kunne fordøye.
Serien ble selvsagt hetende MT. Først ut var MT-09, en bøllete roadster med 900-kubikks motor. Den kom i 2014. Året etter ble den Norges mest solgte motorsykkel.
Hva så med originalen? MT-01 står i en særstilling og er blitt en ettertraktet klassiker med gryende ikon-status.
Den er stamfaren til alle dagens MT-modeller i alle størrelser. Selv er den gått over i historien, men går likevel aldri ut på dato.
Vi maste oss til en test
Alle var nysgjerrige på hvordan MT-01 var å kjøre, men det var få forunt å prøve den. Importøren tok inn kun noen få eksemplarer.
Vi maste og maste om å få teste den, og til slutt ga importøren etter. Antagelig for å bli kvitt maset vårt. Vi fikk låne et eksemplar – med prøveskilt.
MT-01 var ikke primært bygget for å være super på veien. Det var utseendet og imaget som telte. Funksjonaliteten kom i andre rekke.
Likevel ble vi overrasket over hvor kjørbar den faktisk var. Det var ikke snakk om en superkomfortabel tursykkel med dyriske krefter, men den fungerte ganske bra.
Tross massiv pondus og ganske høy vekt, bød den på presise og nesten sportslige kjøreegenskaper.
Under de tøffeste svingøvelsene fordret den riktignok litt krefter, men ikke til å bli sliten av. Brukte man armmusklene, kvitterte den med fin dynamikk og leken respons. Faktisk var det gøy å herje med MT-01 i svingene.
Stikk i strid med frykten
Motoren var også med på moroa. To sylindre og 1700 kubikk ga ikke masse turtallsvilje og sprudlende spenst, men motoren responderte kjapt og spontant på gassen.
Under testen ble vi også imponert over girkassa. Stikk i strid med vår frykt for en klunkete og upresis cruiser-giring, skjedde MT-skiftene med kortsteget presisjon. Det var morsomt å leke med girpedalen – både med og uten clutch.
Frysninger på ryggen
MT-01 var ikke best på noe, men god på ganske mye, Var den sporty? Tja, usportslig var den i hvert fall ikke.
Bekvem? Ja, hvis man klarte seg uten kåpe. Var den lettkjørt? Det fantes mer lettkjørte motorsykler, men man ble ikke sliten av å kjøre den. Tvert om.
MT-01 beveger følelsesregisteret så det holdet. Man blir varm i sjela av å kjøre rundt i trange bygater og se speilbildet av seg selv i utstillingsvinduene.
Når den lavfrekvente lyden av 1700 kubikk brer seg, blafrer trommehinnene av fryd og man får frysninger langt inn i ryggmargen.
Når man parkerer blant andre motorsykler og opplever at den påkaller større oppmerksomhet enn Harley-er til en halv million, kan man ikke unngå å smile.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 24 2025
