Vegvesenet innrømmer at ny miljøfartsgrense er ren symbolpolitikk

Tiltaket som faktisk virker, det benyttes ikke.

Publisert

I starten av februar kunne Side3 melde om at miljøfartsgrensene kommer tilbake i Oslo etter noen års fravær. En lovendring gjør at alle riksveiene i hovedstaden, med unntak av E6, får redusert farten til 60 km/t i vinterhalvåret.

Les også: Nå kommer miljøfartsgrensene tilbake - sterkere enn noen gang

Nå vedgår Statens vegvesen at tiltaket ikke har noen nevneverdig effekt.

På grunn av tunneloppgraderinger som gjennomføres i hovedstaden frem mot 2019, er det allerede sterkt redusert fremkommelighet i hovedstaden. Blant annet er nå morgenrushet utvidet med flere timer på E18.

Bildet er tatt på E18 på vei inn til Oslo onsdag formiddag, rundt en time etter at morgenrushet normalt er over.

- Symbolpolitikk

På spørsmål fra Osloby om gjeninnføringen av miljøfartsgrensene er en symbolsak innført etter press fra det nye Byrådet/Byregjeringen i Oslo, er Ing-Cristine Ericson, direktør for veiavdeling Oslo i Veivesenet, klar i sin sak:

- Ja, så lenge vi holder på med tunnelene kan det fortone seg sånn. Men vi er tross alt ferdig i 2019, og da har vi forhåpentlig innarbeidet miljøfartsgrensen i folks bevissthet.

Det er på disse veiene miljøfartsgrensen på 60 km/t innføres. Nå er fartsgrensen normalt 70 km/t hele året, etter at den ble redusert fra 80 km/t da miljøfartsgrensen ble skrotet forrige gang.

Hun vedgår at tiltaket som virkelig kunne hatt effekt, vasking av veiene for å fjerne støvet, ikke har blitt benyttet i nevneverdig grad.

- Vi intensiverte vaskingen. Men så gikk firmaet som utførte den konkurs, og firmaet som steppet inn har ikke hatt samme type utstyr. Så effekten har ikke vært slik den skulle, sier hun.

Har ikke benyttet tilgjengelig utstyr

Men utstyr for å vaske veiene har vært tilgjengelig, men ikke blitt benyttet.

Side3 har tidligere skrevet om Per Brynildsen, daglig leder i Asfalt Remix.

Etter blant annet en debatt om svevestøv for et par år siden, gikk hans selskap til innkjøp av en "supervaskebil" som er laget for å gjøre det "skinnende rent" på veiene.

Siden har maskinen stått nærmest ubrukt.

- Vi investerte fem millioner kroner, men det kom ingen jobber i 2015. Nå er det 2016, og både vi og flere andre har lignende biler stående ubrukte. De egner seg veldig godt for å fjerne svevestøv, men Vegvesenet ønsker ikke å bruke dem, sier han.

Ingen etterspørsel

Han påpeker at svevestøvet inneholder ting som olje, asfalt, gummi, veimerkingsmaling, søppel, salt og eksosrester.

Denne veivaskemaskinen har stått nær ubrukt to vintersesonger.

- Jeg har saumfart kontrakter som legges ut for å se om bilen kan brukes til noe, og har bare funnet én der bruk av slik rensemaskin var "anbefalt", men det var ikke påkrevet fra Vegvesenet. Da ønsker selvsagt ikke entreprenørene å bruke penger på det heller, sier han.

Han sliter med å forstå hvorfor en ikke ønsker å ta svevestøvproblematikken ved roten.

- Når det snør, da måker vi. Når håret blir langt, da klipper vi det. Når du ser dårlig, bruker du briller. Men når det blir svevestøv, da stikker vi hodet "i støvet". Da stenger vi heller veien med forskjellige forbud, sier Brynildsen oppgitt.