Test: VW Tiguan 2. generasjon (2016)

VW Tiguan var i forrige generasjon en litt underlig bil. Da den ble lansert ble den langt på vei oversett og solgte ikke all verden til VW å være. Det var kompakte SUV-er fra andre merker som fikk all oppmerksomheten.

Men så skjedde det noe. Forhjulsdrift var plutselig et tilgjengelig alternativ, prisen stupte og bilens salgstall skjøt i været - selv om om det på dette tidspunktet begynte å bli en litt tilårskommen bil.

Test: Toyota RAV4 Hybrid

Noen bejublet bil ble det derimot aldri. Den fremsto veldig anonym, både i utseende og i kjøreegenskaper.

Ny på alle måter

Men nå har bilen heldigvis kommet i en splitter ny utgave, løst basert på den nye Golf-plattformen som er skrytt opp i skyene av jevnt over.

Bilen har blitt 6 cm lenger, som utnyttes til å gi bilen lenger akselavstand. Det betyr mer innvendig plass. Den er også litt lavere enn tidligere, og dimensjonen ser dermed mer rett ut.

Designspråket har også fått en solid oppfrisking, selv om det ikke er noen tvil om at dette er en Tiguan. På plass er blant annet moderne LED-lys som gir bilen litt mer aggressive trekk. Den har gått fra å se ut som en litt pussig mini-SUV, til å se ut som en skikkelig SUV.

Ved at bilen har blitt en anelse lenger, har bakseteplassen også blitt bedre. Det er nå relativt uproblematisk å sette inn store barneseter - og store voksne. Bagasjerommet er heller ikke til å kimse av.

Noen lettvekter har det derimot ikke blitt. Med sine 1598 kg er bilen er 100 kg tyngre enn Mazda CX-5, til tross for at Tiguan både er kortere, smalere og lavere.

Test: Mazda CX-5 2014

Moderne interiør

Tiguan er et godt eksempel på at VW ikke finner opp hjulet på nytt for hver enkelt modell de lager. De har puttet inn alt det de kan fra før, selv om nesten alt som er spennende er ekstrautstyr.

Vår «Businessline» mangler det heldigitale instrumentdisplayet som du får på Highline-utgaven, men har fått den beste VW-infotainmentløsningen med en tydelig 8" infotainmentskjerm som dominerer i dashbordet.

Test: Hyundai Tucson 3. generasjon

På utstyrslisten finner vi langt på vei alt vi trenger. Bilen har 4-hjulsdrift, automatgir, dynamisk cruisecontrol, GPS, aircondition, et lydanlegg som absolutt fungerer - og masse andre detaljer som gir oss følelsen av at ingenting mangler. Ja, også kjøremodusvelger.

Det eneste vi virkelig er skuffet over er standardsetene, som rett og slett ikke er spesielt gode. Hopper du opp et utstyrsnivå får du derimot langt bedre komfortseter med skikkelig lårstøtte. Da får du også med det heldigitale instrumentpanelet.

Kjøreegenskaper

Drivlinjen på vår testbil er velkjent, med en 2-liters turbodieselmotor på 150 hestekrefter i kombinasjon med en 7-trinns dobbelclutch-girkasse (DSG).

Motoren står svært godt til bilen. Den tilbyr egentlig mer enn tilstrekkelig med krefter, men vi er ikke like imponert over DSG-girkassen som nå begynner å dra på årene.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Girskiftene er i seg selv lynraske og fungerer aldeles utmerket under normal landeveiskjøring. Men den er rett og slett ikke særlig god i akselerasjon fra 0-30 km/t. Den har en tendens til å bli for passiv og tilbakeholden, noe som gjør at den fremprovoserer en hard behandling av gasspedalen for å få noe til å skje.

Det er nesten så girkassen emulerer turboforsinkelse. "Kom igjen - kom igjen - kom igjen - der ja!" Men når bilen først har kommet seg i fart, da er den nærmest perfekt.

Test: Honda CR-V

Når det gjelder bilens kjøreegenskaper ellers, er «totalt forutsigbar og nøytral» den beste beskrivelsen. Understellet er relativt fast, uten å være stivt - og den er dønn stabil. Styreresponsen er ganske distansert, og det er en bil som liker å kjøres komfortabelt på 70%.

Det er nesten litt rart at bilen ikke i større grad klarer å videreformidle kjøregleden i Golf.

Samtidig er det ingen tvil om at bilen også har terrengegenskaper. Vi har ikke fått satt den på skikkelig prøve nå på sommeren, men 4Motion-systemet er ganske kompetent, og bilen har offroad-programmer for å hjelpe deg når det virkelig er ulent.

Bilen har også plastskjørt rundt det hele også, som sørger for at den skal tåle en liten støyt. Kanskje greit når du ikke har vært så flink med å rydde snø og kjører borti en klump.

Konklusjon

Nye Tiguan er en bil som gir oss litt følelsen av å være laget på erfaring. Alt er på stell. Det er ingenting å ta den på. Den har alt du trenger. Den virker velbygget. Det er ufarlig. Det er kjent. Det er trygt.

Og det er definitivt et betydelig skritt frem fra forrige generasjon. Det kan til og med være en av de beste modellene i sin klasse - i alle fall om du smører på med en topputstyrt modell.

Men den mangler sjel. Den mangler X-faktor. Den mangler noe som skriker «velg meg fremfor Rav4 eller CX-5». Rav4 har hybridteknologien som får ned drivstofforbruket, mens CX-5 er billigere.

X-faktoren kunne ha kommet i form av en ladbar GTE-utgave, men den har VW bestemt seg for å droppe. Dermed tror vi av Tiguan kommer til å fortsette å være det den har vært i mange år: En trygg bestselger for de ikke-spesielt-biliteresserte.

Det gode

• Komfortabel
• Lettkjørt
• Ser mye bedre ut enn tidligere
• Kommer med alt utstyr du trenger - og mer til som ekstrautstyr
  
• God fremkommelighet
• Funksjonelt interiør
• Godt med plass
• Kan trekke relativt tungt
  

Det dårlige

• Dyrere enn konkurrentene
• Girkassen har svakheter
• Standardsetene er ikke spesielt gode

Det grusomme

• Mangler X-faktor