Test: Volvo V60 Plug-in-hybrid

Da Volvo lanserte sin oppladbare hybridutgave av V60 i fjor, var det masse oppstyr. Ikke nok med at det var en oppladbar hybrid fra svenskene, det var en dieselhybrid - og den hadde firehjulsdrift.

Volvo skrøt av et forbruk på 0,18 liter per mil i en fullverdig V60.

Resultatet ble som det måtte bli: Bilens første produksjonsrunde var utsolgt lenge før den havnet i butikkene.

Men nå et år senere, har Volvo startet noe som kan ligne masseproduksjon av det som egentlig var mest en konseptbil, og går du i en Volvo-butikk så vil du faktisk få kjøpt bilen.

En V60 dieselbil og en elbil

Det Volvo har gjort på hybridsiden skiller seg ganske betydelig fra hvordan for eksempel Toyota har produsert hybrider i godt over et tiår.

Mens Toyota har to motorer, en bensinmotor som er god på høye turtall og en elmotor som er gode på lave turtall, som samarbeider aktivt om å drive de samme to hjulene i en relativt komplisert sammenkobling, løser Volvo dette på en helt annen måte.

Volvo har tatt en helt vanlig V60 med sin kraftige 5-sylindrede dieselmotor D5 med 215 hestekrefter, og lar denne motoren få jobbe på nøyaktig samme måte som vanlig, noe som betyr at den driver forhjulene.

Så har de i tillegg installert en 80 hestekrefters elmotor bak i bilen, og denne er utelukkende koblet til bakhjulen på bilen.

Det betyr at Volvos oppladbare hybrid per definisjon har firehjulsdrift - men bare når begge motorene går.

Jobber sammen på forskjellige måter

Bilen har avanserte systemer som forsøker å optimalisere bruken av de to motorene sammen. Har du strøm på bilens 150 kilo tunge batterier, skal bilen i teorien kunne kjøre opp til fire mil på ren eldrift. Om den synes det er tunge oppoverbakker, eller du vil ha kraftig akselerasjon, kobler den dog uansett til dieselmotoren for å gi mer krefter.

Du kan til en viss grad selv velge om du vil ha styring av hvordan motorene jobber sammen gjennom bilens kjøremodus velger. Mens «power»-modusen gir deg full futt så lenge det er strøm tilgjengelig - opp til 283 hestekrefter - sørger «pure»-modusen for at dieselmotoren bare slår inn om det er ytterst nødvendig.

Under normal kjøring skrur dieselmotoren seg av og på helt sømløst.

På bekostning av plassen

Det å sette inn en ny motor og 150 kg med batterier, spiser naturlig nok noe av plassen i bilen. Ikke unaturlig er mesteparten av dette plassert inn bak/under baksetene, noe som spiser god del av bagasjeromsplassen.

I all hovedsak fører dette til at gulvet i bagasjerommet er hevet relativt betydelig.

V60 stasjonsvogn i normal utføring har 430 liters bagasjerom, mens den oppladbare hybriden må klare seg med 305 liter. Dette er 30 liter mindre enn i kompaktbilen Volvo V40.

En kraftplugg

Tradisjonelt har hybrid ofte blitt forbundet med lavt forbruk på bekostning av effekt, men Volvo følger i fotsporene til blant annet Lexus, og viser at hybrid ikke trenger å bety tregt.

Hybridutgaven veier rett nok nær 200 kilo mer enn en vanlig V60, men den ekstra motorkraften gjør at bilen er vesentlig raskere enn D5-utgavene. 0-100 er unnagjort på 6,1 sekund, noe som er over halvannet sekund raskere enn utgavene uten elmotor.

Og slenger du bilen i sportsmodus, er dette rett og slett en lynrask bil - selv om vekten ikke oppfordrer til virkelig aktiv kjøring i svingene. Bilen er ganske stiv, men det hjelper ikke mye når vekten ligger der og tynger.

Kombinasjon av stivhet og vekt, gjør også at bilen ikke er Volvos beste valg over ujevn vei. Til dag-til-dag-kjøring, og ikke minst som milsluker, oppleves den svært bra.

Bilen oppleves forøvrig vidt forskjellig avhengig av hvilket «humør» den er i. I normal hybridmodus oppleves bilen på mange måter som en litt over normalt sofistikert dieselbil. Den oppleves helt fri for rykking, også når motorene slår inn og ut. Som nevnt er ikke de to motorene koblet sammen på noen måte, men de jobber veldig godt sammen.

Tostegs brems

Som vanlig på hybridbiler er den største forskjellen fra å kjøre en vanlig bil, at bremsepedalene reagerer annerledes enn vanlig. Fordi bilen forsøker å regenerere så mye bevegelsesenergi som mulig, er det merkbar motorbrems de første centimetrene du trykker inn bremsen, før bremseklossene etter hvert slår inn.

I 99% av tilfellene fungerer dette utmerket, men særlig i parkeringshus opplevde vi at V60 kunne gi litt dårlig følsomhet på bremsen.

Lik designmessig

Volvo har ikke lagt seg i selen for å virkelig markere at dette er en hybridbil. Designmessig er det kun minimale endringer, der kanskje det mest synlige er at bilen både har et drivstofflokk bak og et lokk til påfylling av strøm foran - samt at det er et og annet diskré merke om plug-in-hybrid.

Heller ikke på innsiden har Volvo gjort all verden ut av at dette er en hybrid. I instrumentpanelet får du de samme instrumentene, men de gir litt annen informasjon enn i en vanlig V60 - og i dashbordet er det diskret plassert tre kjøremodusknapper som styrer hybridmodusen.

Dette betyr også at bilen er et fint sted å befinne seg, med Volvos relativt særegne design.

Vi er ikke overbevist om at vi liker Volvos overflod av knapper i dashbordet, og heller ikke at du har to skjermer der du kan gjøre innstillinger på bilen, der den ene er styres på høyre side i dashbordet og den andre på en integrert bryter bak rattet - men når en først venner seg til det, fungerer det nesten like bra som hos konkurrentene.

Setene er forøvrig svært komfortable å sitte i.

Så hva med forbruket?

Volvo skryter av at bilen kom i mål med 0,18 liter per mil i EUs forbrukstest. Dette tallet er, som vi tidligere har nevnt om oppladbare hybrider, like feil som alle andre tall mellom 0 og 1 liter per mil som du kan tenke deg.

Har du bare korte kjøreturer, og lader mellom hver gang du kjører - og temperaturene er fornuftig - kan du i teorien slippe å fylle diesel noen gang.

Har du derimot sjelden mulighet til å lade, og du reiser på lange turer, så bruker bilen mer drivstoff enn en vanlig V60.

Under vår testperiode så vi at det reelle forbruket, med lading stort sett mellom hver tur av varierende kjørelengde, lå på 0,5-0,65 liter per mil. På en bil på rundt 1,9 tonn er dette ganske bra, uten at det er oppsiktsvekkende.

Når det er sagt: V60 er en bil med totalt 280 hestekrefter, og det vil være meget spesielt å kjøpe en slik bil, med det målet for øyet å aldri bruke dieselmotoren.

I den virkelige verden er vi overbevist om at lavutslippsutgavene av V60, som de spesielt effektive D4-utgavene som på papiret har ned til 0,38 liter per mil, vil gi lavere drivstoffregninger. Med 181 hestekrefter og 300 kg mindre vekt, er ikke det noen sinke heller.

Først og fremst en veiviser

V60 plug-in-hybrid er en bil som forvirrer oss litt. Bilen fungerer veldig, veldig bra, den har et potensielt svært lavt drivstofforbruk og den er nok et bevis på at hybrider ikke trenger å være dørgenes kjedelig.

Ser du bort i fra noe knappere bagasjerom, er dette en V60 i all sin prakt, den er drift på alle fire, automatgir - og det er en bil som det er allright å oppholde seg i - både bak rattet og i baksetene.

Samtidig er det litt vanskelig å se hvem denne bilen egentlig er laget for. Om du er i den kategorien som allerede har bestemt deg for en kraftig dieselutgave med automat og firehjulstrekk av V60, som er det nærmeste du kan komme, er prisforskjellen fortsatt 59.000 kroner på samme utstyrsnivå.

Med utstyrsnivået Summum koster bilen 620.000 kroner før frakt. Om du hopper ned til en D4-dieselmotor med 181 hestekrefter, koster bilen rundt 470.000 kroner.

Det er gode argumenter for å velge en oppladbar hybrid, men realiteten er at Volvo ved å kun tilby hybrid med sin største dieselmotor, sliter med å treffe på pris. Det er vanskelig å argumentere for at du får 60.000 kroner mer bil, særlig når sammenligningen allerede er en svært fin bil

Det er ikke som om oppladbare hybrider har fordeler som rettferdiggjør prisforskjellen. Den eneste elbilfordelen du får, er gratis strøm en del steder.

Som et produkt er den genial på mange måter. Som et fornuftig valg er det lett å argumentere for å velge en annen drivlinje.

Det er lett å være enig med Volvo: Den må bli 100.000 billigere.