Test: Volvo S90 Inscription D4
Nå forsøker virkelig Volvo å kjempe mot tyskerne.
Volvo har vært i en litt merkelig situasjon de siste årene: De hatt en av de eldste modellparkene på markedet - men samtidig har de forsøkt å prise seg - og da spesielt ekstrautstyret - som tyske premiumbiler.
Det har vært en underlig skue som de har kommet seg unna med fordi nordmenn har et spesielt hjerte for Volvo - selv om den utgående favoritten V70 faktisk hadde veldig mye til felles med gamle Ford Mondeo.
Men etter et tiår er det slutt for den gamle traveren V70, og Volvo har erstattet den med en bil som er betydelig større enn før. S90 (og V90 som er stasjonsvognutgaven) tar mye av det vi ble imponert av i XC90, og pakker det om til en virkelig storbil.
Det er en klassereise på flere måter.
Ekstremt vanskelig konkurranse
Volvo har virkelig tatt steget opp, og legger seg nå i direkte konkurranse med Mercedes, BMW og Audi. Bilene er for alle praktiske formål like store, Volvo har hevet designet sitt mange hakk - og plattformen er helt ny.
Men den store utfordringen for Volvo er at de to førstnevnte nylig har kommet med oppgraderte utgaver av E-klassen og 5-serien som er betydelig bedre enn forgjengerne.
Så det store spørsmålet er selvsagt: Er Volvo nå virkelig et fullgodt alternativ til tyskerne?
Design
Hvis vi begynner med designet, har svensk-kineserne har gjort enorme framskritt. Hvis vi ser bort fra designet rett bakfra, er V/S90 en direkte elegant bil å se på. De nye frontlysene definerer langt på vei bilen, men bilen som helhet har blitt vellykket.
Når man åpner døra, møter en et av markedets aller peneste interiør. Det er en moderne minimalisme som er utrolig attraktiv - spesielt på en så påkostet utgave som vår testbil som har 200.000 kroner i ekstrautstyr.
Dashbordet domineres av trykkskjermen som står på høykant, samt av det heldigitale instrumentpanelet.
Resten av interiøret er delikat trukket i skinn og andre materialer som gir høyt opplevd kvalitetsfølelse.
At de har montert et skikkelig lekkert B&W-lydanlegg, gjør ikke saken noe dårligere.
Dessverre virker ikke girspaken like eksklusiv, og det samme gjelder knappene ved siden av. Det blir litt den Lexus-følelsen der man åpenbart legger ekstremt mye arbeid inn i enkeltdetaljer, og glemmer å fullføre opplevelsen.
Infotainmentskjermen bærer litt preg av det samme. En har åpenbart forsøkt å kopiere Teslas imponerende løsning, men selv om touchskjermen er forholdsvis stor og oversiktlig, er den ikke særlig brukervennlig sammenlignet med de tyske løsningene som styres fra midtkonsollen.
Den er ikke dårlig, den er bare ikke så god som konkurrentene den stilles overfor. Spesielt tydelig blir dette når man aktiverer Apple CarPlay, og ser at skjermer i høyreformat ikke er noe man engang har vurdert når dette ble utviklet.
En nesten elektrisk motor
Testbilen vi har vært ute med denne gangen er en firesylindret turbodiesel med 190 hestekrefter av type D4. Volvo har bestemt seg for å satse alt de har på firesylindrede motorer, og prøver nå å gjøre så godt de kan med dette som utgangspunkt.
Langt på vei kan man si at Volvo har lykkes. D4-motoren har nesten noe elektrisk ved seg, med et dreiemoment på 400 Nm som gjør at bilen virker veldig sterk uten at det skulle være behov for å gire.
Dessverre mener girkassen at dreiemomenttoppen, som ligger mellom ganske snevre 1750-2250 RPM, må utnyttes maksimalt hele tiden. Girkassen legger derfor inn litt ineffektive girskift når man som sjåfør føler at man ligger i en perfekt, jevn akselerasjon. Det virker litt unødvendig, når ikke målet er å kjøre fortest mulig.
På sett og vis en helt nydelig motor som oppleves som litt vingeklippet av en litt uheldig programmert girkasse.
Bilens kjøreegenskaper kan kort oppsummerer som en storbil som ligger milevis foran hva Volvo har fått til i tidligere generasjoner. S90 ligger godt på veien, absorberer ujenvheter på en god måte - og er på alle måter en komfortabel bil.
Er det sportslighet du leter etter, må du nok lete andre steder.
Men selv om bilen egentlig ikke har noen påpekelige svakheter i kjøreegenskapene, mangler den litt av magien som Mercedes og BMW har fått frem med sine nye generasjoner.
E-klassen har en uangripelig komfort, og 5-serien presser frem en sportslighet i sin storbil som ikke går på bekostning av komfort. S90 har ikke noen tilsvarende x-faktor, den er bare jevnt over god.
Konklusjon
S90 er på mange måter den bilen vi hadde forventet. Flott å se på, flott å sitte i og god å kjøre.
Bilens største utfordring er først og fremst at de går rett i strupen på to av markedets aller beste biler. Det blir nemlig umulig å si at den er bedre enn sine to argeste tyske konkurrenter - men den er kanskje tilstrekkelig annerledes. Og kanskje litt mer sosialt spiselig.
Det gode
- En lekker bil
- Et av markedets aller beste interiør
- Høy opplevd kvalitetsfølelse
- En dieselmotor som virker veldig kvikk
- Godt med bakseteplass
- Veldig behagelige kjøreegenskaper
- Volvo er kanskje det mest sosialt aksepterte i bilverdenen
Det dårlige
- Mangler x-faktoren i kjøreegenskapene
- Tidvis litt høyt støynivå
- Girkassen er litt for opptatt av optimalt dreiemoment
- Infotainmentsystemet ser bra ut, men har litt igjen i brukervennlighet
Det grusomme
- Ekstrautstyret fører fort til høy pris