Test: Skoda Superb 2016-modell

Det er en dårlig skjult hemmelighet at Skoda aldri har fått lov til å være så bra som de kunne ha vært. VW-konsernet har mange merker som skal posisjoneres i forhold til hverandre, og Skoda har fått plassen som det fornuftige, men ikke særlig spennende merket - som gjerne har fått utstyret som VW kvittet seg med i forrige generasjon.

Designet har også med vilje vært av den typen at du skal ha lyst til å kjøpe en VW i stedet.

Men skreller man bort dette, har den store familiebilen Superb på sett og vis har vært en Audi A6 med en saftig rabatt, enda bedre bagasjeplass og en bakseteplass som tåler sammenligningen med stort sett alt annet på markedet.

Nye Audi A6: Familiebilen vi egentlig drømmer om

Det eneste minuset har vært et design bare mor kunne elske, og en betydelig kortere ekstrautstyrsliste.

Skodas beste

Men Skoda er virkelig i siget for tiden. Ikke bare har de en Octavia som har inntatt posisjonen som Norges mest solgte stasjonsvogn, men nå er den nye virkelig romslige Superb klar i 3. generasjon

Bilen har fått strukket akselavstanden, blitt bredere - og kanskje viktigst av alt: Vekten er redusert med 75 kg som følge av ny plattform.

Fordi akselavstanden har blitt strukket, har bilens proporsjoner også blitt betydelig mer tiltalende å se på. Det ser nå litt mer ut som en litt eldre A6 med en Skoda-front, fremfor Skodas nitriste utseende.

På innsiden er det også tydelig at Skoda nå faktisk har fått litt friere tøyler fra konsernledelsen. Infotainmentsystemet er ikke lenger fra overskuddslageret til VW - og interiøret er generelt velfungerende og tiltalende, om enn ikke revolusjonerende.

Og på vårt topputstyrte L&K-modell er det klart at Skoda har fått tilgang til andre godbiter. LED-lys er standard, en velfungerende adaptiv cruise control er på plass, bagasjeluka er elektrisk med fotaktivering, sikkerhetssystemer som filholder er på plass, det 610 watts lydanlegget fra Canton er bedre enn vi hadde forventet, adaptivt understell (!) og justerbar rattmotstand er på plass - og det samme er det ultimate Superb-trikset: Plass til paraply i døra - denne gangen i teleskoputgave.

Vi sitter igjen med en følelse av at interiøret er et resultat av noen som faktisk har brukt hodet, ikke som har fått begrensninger. Det er enkle ting som gummi bunn av koppholderen som gjør det enkelt å skru av en krok med én hånd

Det eneste vi egentlig savner er seter med justerbar lårstøtte.

Ellers har bilen i kjent stil en bakseteplass som rett og slett er oppsiktsvekkende god. Nærmest uansett hvor lange ben de i baksetet har, så er det danseplass - og i ny utgave er det også blitt bedre plass i bredden.

Det hjelper også på at rullgardiner er integrert i dørene.

Testbilen vår denne gangen er kombiutgaven, som ser ut som en sedan, men som har et bagasjelokk som er hengslet over vinduet for enkel inn- og utlasting - og med utløsere for bakseteryggene i bagasjerommet.

Med 625/1760 liter bagasjeplass, noe som for eksempel er 95 liter mer enn en tilsvarende A6, og 84 liter mer enn en Mondeo i kombiutgave, er det ikke annet å si enn at det er romslig.

En fin drivlinje

Vår testbil er utstyrt med en 2-liters dieselmotor på 190 hestekrefter, i kombinasjon med forhjulsdrift og en 6-trinns DSG-girkasse.

Dette er en effektiv, kraftfull og veldig kompetent drivlinje, som fremstår uanstrengt og behagelig å kjøre. 190 hestekrefter kan høres mye ut, men kraftleveringen fremstår mer trygg enn aggressiv. Den gir en følelse av "riktig" kraftmengde, men ingen overflod.

Vår eneste irritasjon er at VW fortsatt ikke har klart å løse problemene med krypkjøring/lukeparkering i bratte bakker - spesielt i revers - med DSG-girkassen. Dette er fortsatt en ganske rykkete affære.

Kjøreegenskapene på bilen gjenspeiler ellers at det er en ganske stor bil, både på godt og vondt. Den fremstår som godt avdempet, komfortabel og er på alle måter en strålende bil å kjøre så lenge den ikke presses for hardt i svinger.

Styrefølelsen varierer betydelig avhengig av hvilken modus bilen står i (komfort/normal/sport), der den i sportsmodus er ganske direkte og fin, mens den blir mer distansert i komfort-modus. Dessverre påvirkes ikke gassresponsen tilsvarende, for her hadde det vært rom for litt mer direkte utslag.

Alt fremstår kompetent og upåklagelig, og som et merkbart skritt i riktig retning fra forrige generasjon. Påfallende spennende er det derimot ikke.

Fryktelig mye bil for pengene

Den topputstyrte testbilen vi har vært ute med denne ganger koster like under 500.000 ferdig levert med alt utstyr. Dette er på mange måter mye penger, men det er viktig å huske på at hvis du skal over i premium-verdenen, er det mye penger som skiller.

Litt forenklet kan du si at du i premiumverdnen får en tilsvarende motorisert bil helt ribbet for utstyr, til samme pris som du hos Skoda får en topputstyrt utgave.

Og når bilen er såpass godt utstyrt som denne L&K-utgaven, som har alt fra skinninteriør, til adaptiv cruise control, til GPS til elektrisk bakluke, til hengerfeste til solskjerming til 18" alufelger til multifunksjonsratt og et hav av sikkerhetssystemer, så er det sannsynligvis snakk om minst 150.000 kroner mellom.

Med det som utgangspunkt er det vanskelig å finne noe som helst å ta bilen på.

Det gode

• Ekstremt god plass
• Masse bil for pengene
• Utseende er ikke lenger nitrist
• Interiøret er nå av de beste i billigsegmentet
  
• Stillegående og komfortabel
• Har det utstyret du trenger og en del av det du har lyst på
  
• Flere praktiske løsninger som du ikke umiddelbart tror er viktig, men som fjerner irritasjon
  

Det dårlige

• Mangler litt karakter og evne til å begeistre
  
• Gassresponsen burde vært skarpere
• For å få 4x4 + automatgir må du velge minst 190-hesters TDI-motor
  

Det grusomme

• Fortsatt er DSG-girkassen kjip å ha med å gjøre i lukeparkering i bakke.