Test: Opel Adam Rocks
Opel Adam Rocks er en bil full av motsetninger.
Norge er et litt annerledesland når det kommer til biler. Én ting er at vi har mange flere elbiler, men avgifter og bruksmønstre gjør at biler som treffer perfekt enkelte steder, knapt nok selger her til lands.
Biler som produsentene spesielt retter inn mot ungdom er kanskje det som er vanskeligst å selge i Norge. Ikke fordi ungdom ikke liker biler, men fordi det knapt nok er noen under 40 som kjøper nye biler her til lands. Og de under 40, de kjøper ikke ungdomsbiler.
Det er i grunn ganske synd.
Typisk ungdomsbil
Opels spesialutgave av småbilen Adam - som har fått det fine tilnavnet Rocks - er et typisk eksempel på en bil som er rettet inn mot et yngre publikum.
For det første er den liten og nett, den har et design som rett og slett er «edgy» og spennende - og det er nok av spennende fargevalg (over 20 i tallet) for den som vil ha noe litt annet.
Dessuten leveres den bare med store hjul.
Den er rett og slett en real fargeklatt inn i vår ellers ganske grå og triste bilpark.
Ordet Rocks kommer øyensynlig av at den skal kunne kjøre over litt ulent terreng, for bilen er hevet 15 millimeter og har fått på noen beskyttelseslister. Litt som County Tourer/Alltrack/Allroad-konseptet - uten firehjulstrekk.
Bedre motor
Da vi testet den vanlige Adam for en stund tilbake, hengte vi oss litt opp i at bilen fortjente en bedre motor enn den da ble levert med. Opel har bønnhørt oss på det punktet, og Rocks leveres nå utelukkende med den nye 1-liters 3-sylindre motoren, som vi tidligere også har testet i Opel Corsa.
Les også: På tide at nordmenn endrer mening om dette merket
Dette er en villig, stillegående og i det hele tatt et veldig hyggelig bekjentskap. Den fungerte godt i Corsa, og fungerer enda bedre i Adam. I kombinasjon med en sektrinns manuell girkasse er det fint lite negativt vi kan komme på i drivlinjen i det hele tatt.
Opel har virkelig hørt på kritikken, og kommet opp med en kremmotor. Nå håper vi bare at de presser ut enda mer effekt av den enn de 90 hestekreftene som i dag er tilgjengelig.
Bilens kjøreegenskaper er "nippy". Det føles ut som en småbil. Den er morsom, og det føles virkelig om om den kan snu på en femøring. Det er slik vi liker det på biler av typen.
Selv om styringen er elektrisk, har vi følelsen av hva som skjer med underlaget.
Dessverre kan vi ikke si at vi er spesielt imponert av setene. Utover å ha veldig begrenset med lårstøtte, føler vi ikke at vi sitter noe særlig godt i dem. Det er spesielt noe med korsryggstøtten som er feil - og min bedre halvdel ga ganske klar beskjed om at dette ikke var noe hun kunne leve med på daglig basis.
Kraftig støynivå
Tidligere nevnt er den nye 3-sylindrede motoren en stillegående sak, men det kan vi dessverre ikke si om bilen som en helhet. Bilen har et nedfellbart stofftak, som har dårlig støyisolering. Spesielt i tunneler er støyen påfallende.
Støynivået i bilen har altså fint lite med motoren å gjøre, som i seg selv ikke bråker mye, men vindstøyen er altså påfallende.
Det hjelper selvsagt på at bilen har et ganske brukart lydanlegg til å være en så liten bil, for ellers ville radioen vært litt meningsløs.
Begrenset med plass
Adam Rocks er en liten bil, og det sier seg nærmest selv at det ikke er spesielt godt med plass i bilen. Du kan ikke både få en liten bil og mye plass.
I forsetene oppleves riktignok ikke bilen spesielt liten, men i baksetene skal du ikke ha lange bein for å få plass - og fortrinnsvis også noen foran deg som ikke har lange bein.
Virkelig trangt blir det ikke før du kommer i bagasjerommet, der vi fort fant ut at å sette en handlepose på høykant ikke var spesielt praktisk. Legger du derimot ned baksetene, får du på papiret relativt romslige 663 liter.
Hvorfor er den så dyr?
Men så kommer vi til punktet vi har gruet oss til litt.
Det er ingen annen måte å si det på: Vår testbil, tøff som den er, koster 264.200 kroner.
Og vi må bare beklage, men det er rett og slett for dyrt - og nær 40.000 kroner dyrere enn Corsa-modellen vi nylig var ute og prøvekjørte.
Vi kjøper argumentet med at det er en bil som skiller seg litt ut. Den er hakket morsommere å kjøre, og har muligens noe ekstra ekstrautstyr som presser opp prisen litt - for dette er en godt utstyrt bil - som noen karbonfiberdetaljer og bedre lydanlegg.
Men 40.000 kroner mer for en bil som støyer mer, har betydelig dårligere plass og som er nesten 30 centimeter kortere sliter vi litt med å svelge. Vi snakker her om en prislapp som begynner å månne i den nedre skalaen av Golf. Eller e-Golf om du vil ha en elbil.
Legger du til 10 prosent ekstra, får du den billigste Mondeoen!
Vi ser at Opel forsøker å selge den inn som en kabriolet i kjøretøysregisteret, men det er bare en stor takluke.
Dermed sitter vi igjen med følelsen av at Adam Rocks er en spennende ungdomsbil, som er priset ut av markedet.