Test: Mitsubishi Outlander PHEV
Frister nok mange, men kommer med to klare ulemper
En av de mest populære SUV-modellene her i Norge de siste 15 årene overrasker i comebacket. Den nye Outlander viser at det fortsatt er liv laga for ladehybrider, og løfter seg mange hakk i forhold til forgjengeren, men den er ikke uten ulemper.
Den første utgaven av Mitsubishi Outlander dukket opp i 2003, og ble erstattet av en større modell i 2006. Den trSedje utgaven av Outlander ble lansert høsten 2012, da også som ladehybrid.
Det var en suksessoppskrift av store dimensjoner, for Mitsubishi solgte nesten 26 000 eksemplarer mellom 2013 til 2020. Det var nesten dobbelt så mange som nummer to av ladehybridene i samme periode, Volvo XC60.
Les også: Test: Mitsubishi Outlander PHEV, 2014: Over 600 har bestilt, vi skjønner dem godt
Outlander fikk facelift i 2016 og 2019, før Mitsubishi i 2020 besluttet å stanse lanseringer av nye modeller i Europa. Den beslutningen ble omgjort i 2023, og fabrikken kunngjorde at nye Outlander PHEV likevel skulle selges i Europa. Den europeiske versjonen ble avduket høsten 2024, med salgsstart i 20 europeiske land fra 2025.
Les også: Test: Honda CR-V, Mazda CX-5 og Mitsubishi Outlander: En av dem får terningkast 6
Langt mer moderne
Da vi testet 2019-modellen av Outlander merket vi godt at grunnteknikken begynte å dra på årene, selv om ivrig facelift-virksomhet sørget for å gjøre bilen attraktiv – ikke minst med tanke på pris og utstyr. Vi har tidligere hatt en grundig gjennomgang av bilen fra lanseringen i Portugal tidligere i 2025, og i denne testen skal vi konsentrere oss om hvordan den presterer under norske kjøreforhold.
Les også: Prøvekjørt: Mitsubishi Outlander PHEV: Fremstår som en helstøpt bil
I forhold til testen av forgjengeren for snart syv år siden er det lett å merke at nye Mitsubishi Outlander er en langt mer moderne bil.
Den ble opprinnelig lansert i 2022, og baserer seg på Renault/Nissan-plattformen CMF C/D. Nissan Qashqai og X-Trail er de modellene vi kjenner best i Norge på samme basis.
På tross av mer moderne linjer, er det ikke vanskelig å se at her kommer en Outlander; en prangende grill der flittig krombruk og markerte kjøre- og hovedlys er hovedtrekk.
Hekk og profil går mer i en asiatisk-konservativ stil, noe av det samme du finner på Toyota RAV4, en bil som for øvrig må regnes som hovedkonkurrenten, men som Toyota Norge nå har fjernet fra sortimentet.
Les også: Test: Toyota RAV4 PHEV: Rekkevidde-knockout
Gode bilegenskaper
Innvendig fortsetter den samme stilen, med en kombinasjon av dashbord, betjening og skjermstørrelse der menn i middelalderen og oppover vil nikke gjenkjennende.
På det området treffer Mitsubishi blink, for bilen tiltrekker seg uansett ikke yngre teknokrater med ønske om vegg-til-vegg skjermer og minst mulig som minner om god, gammeldags bilkjøring.
Det kan til gjengjeld Outlander by på i massevis, heldigvis med to streker under god. Nei, vi snakker ikke om noe revolusjonerende, men solide basisegenskaper for en familie-SUV med ladbar hybridteknikk under skallet. Veiegenskaper og kjørefølelse havner i kategorien trygg og lettkjørt.
Det betyr at Outlander stort sett gjør slik du forventer, er stabil på rett frem og ved svingkjøring, uten at du nødvendigvis henger deg på en Porsche Taycan.
Et ankepunkt
Understellsoppsettet har en bra balanse mellom den gode kontrollen fra førerplass, og en brukbar fjæringskomfort. Den kan være småstiv på små ujevnheter og i sakte fart, men flyter fint over rufsete landevei når du har fått opp tempoet.
Like positive kan vi dessverre være til støynivået, for på grov asfalt er det mye hjulstøy. Det gjelder flere biler i denne klassen, men med drøyt 70 dBA i 100 km/t ligger Outlander blant de dårligste vi har testet de siste årene.
Mer enn tilstrekkelig
Hybriddrivlinjen består av en 2,4-liters bensinmotor som både driver forhjulene og leverer strøm til batteriet. Dessuten elmotor foran og bak. De sørger for 4WD og ren eldrift når det er nok strøm på batteriet (22,7 kWh brutto kapasitet).
Med trinnløst automatgir fungerer drivlinjen temmelig sømløst, og det er nesten bare ved høy belastning du legger merke til bensinmotoren. Ellers kobles de ulike elementene inn ved behov, uten at fører eller passasjer trenger å reflektere noe særlig over hva som skjer.
Totalt sørger det for systemeffekt på 225 kW/303 hk og 450 Nm dreiemoment. Bilen sparker bra unna i våre akselerasjonstester, og klokker inn 0-100 km/t på 7,5 sekunder, mot fabrikkstallet på 7,9 sekunder.
Også forbikjøringsakselerasjonen er stødig, om ikke like hysterisk som i de raskeste elbilene i klassen, men de færreste trenger det i en familie-SUV. En betegnelse den innvendige plassen lever opp til. Ikke klasseledende, men både i baksete og lasterom mer enn tilstrekkelig for fire personer med bagasje.
Fin ladehybrid-løsning
Med batteri på nesten 23 kWh brutto og 53-liters bensintank ligger maksimal rekkevidde på 835 km med utgangspunkt i våre forbrukstester. I vår testperiode lå temperaturen på 15-20° og vi oppnådde mellom 85-100 km i ren elektrisk rekkevidde, noe vi anser som svært bra.
Det betyr at mange kan kjøre helelektrisk i hverdagen. Langturer uten behov for lading er nyttig, særlig der infrastrukturen fortsatt er sparsom. På vår 200 km forbrukstest kom bilen 85 km på strøm, og brukte 0,37 l/mil totalt.
Vi kjørte også uten strøm og kun på bensin i 300 km, med et forbruk på 0,74 l/mil. Outlander kan hurtiglades på Chademo-ladere, da tar det rundt en halvtime til 80 prosent batterikapasitet.
Vi Menn Bil mener:
Etter rundt 700 testkilometer med den nye Mitsubishi Outlander, kan vi slå fast at den forrige suksessmodellen har fått en verdig oppfølger.
Ikke bare det, bilen er også fullt på høyde med elektriske SUV-modeller i samme størrelse når det kommer til bilegenskaper og det praktiske.
Dekkstøy er nevnt, men det virkelige problemet er avgiftsnivået: Det sørger for at prisen ligger vesentlig over tilsvarende elbiler.
Vi tipper likevel noen - enten av nødvendighet eller en smule elbil-trass - gjerne velger en moderne ladehybrid, tross et større hull i bankkontoen. For Outlander gjør jobben, den.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 36 2025
