Test: Mercedes E-klasse E350e Plug-in hybrid
Du får mye mer bil, om du betaler litt mindre.

Etter at Mercedes begynte å levere sin nye C-klasse som ladbar hybrid, har det skjedd store ting for både modellen og merket.
C-klasse er nå den eneste modellen på topp 20 i salgstoppen i Norge som er en ikke-elbil-premiummodell.
Test: Mercedes C-klasse C350Te Plug-in-hybrid
Det betyr at den selger bedre enn A4, Q5, 3-serie, 5-serie, X3, E-klasse, nye GLC, alle Volvo-modeller og så videre.
Og nå gjør Mercedes det samme grepet med nye E-klasse. Dette er en bil vi tidligere har omtalt i svært pene ordelag med vanlig forbrenningsmotor under panseret.
Test: Mercedes E-klasse E200 5. generasjon


Tradisjonelt med noe ekstra
Oppskriften er nær identisk som på C-klasse: Det starter med Mercedes' svært gode 2-liters turbobensinmotor på 211 hestekrefter som du finner i C/E250-varianten, som får hjelp av en elmotor på 82 hestekrefter.

Elmotoren får strøm fra et batteri på relativt marginale 6,8 kWh, som ifølge den urealistiske EU-testen sørger for at bilen går 31 km på ren elektrisitet.

Vår test i moderate hastigheter viste at motoren slår inn igjen etter rundt 18 km, da vi ikke startet med kald bil. Da var det fortsatt noe strøm igjen på batteriet, men det ønsket bilen åpenbart ikke å tappe helt.
Dette er altså en ladbar hybrid som bare gir deg ren eldrift på veldig korte kjøreturer.

Totalt hevder Mercedes at de to motorene yter maksimalt 279 hestekrefter og 600 Nm dreiemoment når de samarbeider - og alt sendes ut på bakhjulene. Firehjulsdrift er ingen mulighet, og det betyr at antispinnsystemet får relativt mye å gjøre.

Mer bil, lavere pris
Fordi norske avgifter er litt rare, sørger en ekstra motor, styringssystem for strøm og et tungt batteri til at bilen er 15.000 kroner billigere enn en vanlig E250.
Og fra nyttår blir bilen ytterligere 12.000 kroner billigere hvis de nye bilavgiftene blir vedtatt.
Les også: Noen ladbare hybrider blir over 100.000 kr billigere

Hvis Mercedes selger en eneste E250 fremover med et slikt avgiftssystem, så vil vi gjerne intervjue den personen som legger de pengene på bordet. Du må være spesiell om en foretrekker å ikke ha en sprekere utgave, som vil bli tatt bedre imot i lavutslippssoner og som kan kjøre på litt billig strøm.
Argumentet kan selvsagt være at den ladbare utgaven veier nesten 300 kg mer, og dermed vil ha betydelig høyere forbruk på langkjøring. Men da kjøper man kanskje en dieselvariant i stedet.
Les også: Mytene og fakta om hybrid, hydrogen og diesel

Vellykket
Vi har tidligere påpekt at Mercedes med den nye E-klassen har tatt en ganske klar ledelse på de aldrende konkurrentene fra Audi og BMW - og BMW har presset på seg når de nå har avduket en ny generasjon 5-serie.
Les også: BMW 5-serie: Stor bilsuksess blir helt ny
I ladbar hybrid blir selvsagt ikke modellen noe dårligere. Bilen oppleves slik en Mercedes skal være, nemlig med komfort i høysetet der den flyter over dårlig vei. Og så lenge du kjører bilen i hybridmodus, er den silkemyk i alt som skjer. Når batteriet er tomt blir den mer «vanlig», med den sedate, tilbakelentheten som vi etter hvert har blitt så vant til.
På ren eldrift kommer man som nevnt knappe to mil, men elmotoren er i seg selv ikke sterk nok til at det blir noen sprek opplevelse. 82 hestekrefter på en så tung bil blir rett og slett for knapt. Bilen oppleves derfor klart best i hybridmodus, når de to motorene utfyller hverandre på en optimal måte.
Den største fordelen med strøm på batteriet, er uansett at det skjer store ting når du trykker på gassen. 0-100 unnagjøres på rundt 6 sekunder, som er svært imponerende med tanke på vekten på 1850 kg. Er det tomt på batteriet, er det mindre spektakulært.


Bilen kan selvsagt kjøres hardt om du ønsker det, og den sparker godt fra seg med sitt enorme dreiemoment, hvor den også kan slippe om du ønsker det.
Den høye vekten, i kombinasjon med luftfjæring, sørger uansett for at det er ikke er noen tvil om at bilen er best når du legger opp en hurtig, men komfortabel kjørestil.

Markedets beste interiør
Vår testbil er utstyrt med en svært raus liste ekstrautstyr på nær 275.000 kroner. I denne pakken ligger det alt fra det som omtales som en «Akustisk komfortpakke» som senker støynivået ekstra, en svært god HUD-løsning, AMG-design både utvendig og innvendig, panoramasoltak, luftfjæring, Burmesters fenomenale lydanlegg - og ikke minst instrumentpanelløsningen som omtales som «Widescreen Cockpit».

Hvis du er villig til å legge så mye penger på bordet, er vi ikke i tvil om at Mercedes for tiden tilbyr markedets aller beste interiør. Det er et kvantesprang fra forrige generasjon, og er ganske enkelt et veldig hyggelig sted å tilbringe tid. Særlig når det er mørkt, bades du i et velbehag av flotte fargetoner.
Alt av tradisjonelle instrumentpanel er erstattet av to identiske skjermer som fungerer som henholdsvis instrumentpanel og infotainmentskjerm. Skjermen til høyre styres fra midtkonsollen, mens den andre styres fra rattet - og stort sett er det ganske logisk om hva som skal gjøres hvor.

Det hele ser veldig elegant ut, men menysystemet er litt tregt; det tar gjerne noen tideler fra du gjør noe, til du ser det på skjermen. En litt raskere datamaskin i bakgrunnen er derfor ønskelig.

Systemet støtter forøvrig Apple CarPlay, som gjør at du kan styre mobilens hovedfunksjoner - inkludert Spotify, tekstmeldinger, samtaler og GPS - gjennom midtkonsollen og Siri.

En liten tanke blir derimot liggende i bakhodet: Bilen er utstyrt med ekstrautstyr for 275.000 kroner - omtrent som en normal elbil - og vi klarer ikke helt å forestille oss hvordan bilen er hvis du skal redusere dette ned til de mer «normale» 100-150.000 kronene du må regne med å putte i en tysk premiumbil.

Konklusjon
Den nye E-klassen er foreløpig ganske enkelt klassens beste bil, og i den nye ladbare hybriden får du en billigere bil med mer krefter. Valget er ganske enkelt, om du kan leve med at det spises opp noen liter i bagasjerommet.

Det er likevel ikke sikkert at denne bilen blir en like stor suksess som C-klassen. Mercedes har nemlig ikke annonsert noen ladbar utgave av stasjonsvogna; noe som er en solid hemsko i Norge hvor mangel på stasjonsvogn tradisjonelt sett har vært «drepern». Det er for eksempel den viktigste årsaken til at Lexus aldri har fått virkelig fart på salget, til tross for flere gode modeller.
Les også:
Det er likevel enkelte tegn på at sedaner igjen er etterspurt, så en skal aldri si aldri.
Det gode
- Elegant design
- Avgiftsvinner
- Svært komfortabel
- Meget sprek
- Markedets beste interiør
- Masse plass i baksetet
- Kan skreddersys til det hinsidige
- Kan unnagjøre småkjøring på ren eldrift
Det dårlige
- Ekstrautstyrsprisen er stiv
- Batteriet er lite / kort ren elektrisk rekkevidde
- Forbruket er ikke imponerende på tomt batteri
- Ikke tilgjengelig med firehjulsdrift
- Bagasjerommet ofres for å få plass til batteriet
- Noe treghet i menysystemet
Det grusomme
- Ikke tilgjengelig som stasjonsvogn