Test: Mercedes E-klasse E220d All-Terrain (2017)
Slik skal du egentlig ikke gjøre med en Mercedes.
Det ganske mange av som har behov for litt ekstra bakkeklaring og beskyttelse for ekstra dårlige veier. Hytteveiene. Den som ikke er brøytet på vinteren, og som definitivt ikke er vedlikeholdt etter vårsmeltingen.
Derfor har Volvo, Audi og Volkswagen hatt stor suksess med å selge helt vanlige familiebiler som er modifisert for litt tøffere forhold. Firehjulsdrift, høyere bakkeklaring og en del beskyttelsesplater.
Cross Country. Allroad. Alltrack. Kall det hva du vil. Alt er modellert etter Subarus Outback-oppskrift.
Og nå har Mercedes kastet seg på trenden - slik de gjerne gjør, for få selskaper lager flere varianter og modeller enn den tyske storheten.
Modellen de begynner med er den eminente nye E-klassen i stasjonsvognutgave, som vi tidligere har testet opp og ned i mente, og navnet har blitt All-Terrain.
- Test: Mercedes AMG E-klasse E43 AMG (2017)
- Test: Mercedes E-klasse E220d stasjonsvogn (2016)
- Test: Mercedes E-klasse E350e Plug-in hybrid
- Test: Mercedes E-klasse E200 5. generasjon
Kjent oppskrift
Mercedes har ikke funnet opp hjulet på nytt med sin nye modell. De har hevet bilen 29 millimeter, utstyrt den med luftfjæring som standard slik at den kan heves og senkes, hjulbuene har est litt og beskyttet i plast - og fangerne foran og bak er røffet opp litt. Under er det satt på beskyttelsesplater.
Dessuten har man fiklet på det avanserte firehjulsdriftsystemet 4Matic, slik at bilen skal kunne takle dårlig underlag enda bedre.
Siden dette er en Mercedes, har de derimot ikke gått helt over styr. Både Audi og Volvo er en anelse høyere, og skal du heve bilen til maks i off-road-modus (159 mm) er farten begrenset til 35 km/t. Dette er en E-klasse med forbedrede egenskaper når utfordringene blir større enn normalene - ikke en fullblods off-road-bil.
Et svært fornuftig valg!
Motor: Take it or leave it
Under panseret får du ikke velge hva du vil ha: Mercedes har bestemt at en slik bil skal levere med den eminente 220d-motoren, altså en 1,95-liters turbodieselmotor som yter 194 hestekrefter og 400 Nm dreiemoment.
Denne arbeider i tospann med Mercedes' strålende 9-trinns automatkasse.
Til sammenligning kan dagens A6 Allroad kun leveres med en 3-liters V6-er - men i basisversjonen er A6-en faktisk marginalt svakere og dyrere. Dagens A6 synger dog på aller siste verset, med en ny modell i horisonten, så å sammenligne disse bilene er rett frem urettferdig.
Enda mer komfort
Resultatet har blitt en E-klasse slik vi kjenner den. Når du setter deg inn i bilen er det veldig lite som tilsier at dette er et annet konsept. Interiøret er nøyaktig så imponerende som en påkostet E-klasse kan være, motoren oppleves like flott som den gjør i den vanlige stasjonsvogna - og støynivået er det samme.
På vanlig vei er det også vanskelig å legge merke til de store forskjellene, men bilen flyter om mulig enda bedre over telehiv og dårlig vei. I sportsmodus strammer likevel demperne seg til, og gjør et iherdig forsøk på å skjule at bilen har fått noe høyere bakkeklaring.
Det er i grunn først når du prøver å presse bilen i svinger, at du kjenner hevingen av bilen. Den er definitivt mykere og mer komfortabelt satt opp enn originalen, og blir dermed ikke like stram i svingene. Det er likevel godt innenfor hva vi mener er akseptabelt - og det er ikke kvalmefrembringende bevegelser for dem i baksetet.
Kommer du ut på dårlig underlag, sørger firehjulstrekksystemet for at fremdriften er upåklagelig - og ekstra bakkeklaring hjelper for dype hjulspor.
Har du håp om at bilen skal være skikkelig off-road-aktig, må du derimot dempe forventningene noe: Akselavstanden er lang, overhenget bak er stort, og selv i hevet tilstand blir det ikke noen G-klasse.
Dette blir primært en bil for dårlig vei eller moderat terreng. Kanskje ikke helt "All-Terrain" - men "Better in terrain".
Konklusjon
Mercedes kaster seg inn i kampen om hyttefolket med nok en bil, og E-klasse All-Terrain leverer omtrent nøyaktig det vi hadde forventet og håpet: Den beholder det aller meste av sine grunnleggende gode egenskaper, og gir deg ekstra selvtillit til å begi deg ut på veier som du normalt ville snudd på.
Det du forsaker er i grunn ikke mye. Bortsett fra penger da. Prispåslaget for å få litt bedre terrengegenskaper, er 65.000 kroner - hvorav 15.000 er avgifter grunnet noe høyere forbruket.
Ellers er prisen på ekstrautstyret omtrent det samme som for E-klassen, noe som betyr at du bør regne med å legge på 150-200.000 kroner for en bil slik du faktisk ønsker den.
Det gode
- Føles langt på vei som en vanlig E-klasse
- Markedets beste interiør
- Masse bakseteplass
- Masse bagasjeplass
- God bakkeklaring
- Svært komfortabel
- God fremkommelighet
Det dårlige
- Ingen valg på motorisering
- Kostbart ekstrautstyr
- Du kan ikke forvente en skikkelig off-road-bil
Det grusomme
- Ingenting