Test: Mercedes AMG A45 facelift (2017)
Du kan prøve, men det er umulig å ikke glise når du sitter bak rattet.

Da vi for første gang testet den opprinnelige A45 AMG ble det kjærlighet ved første blikk. Selv om prisen var altfor høy, hadde Mercedes laget en bil for minnebøkene. Vi snakket en Golf-konkurrent med markedets råeste 2-liters motor, et helt hinsides lydbilde - og drift på alle fire, slik at bilen faktisk fungere i Norge hele året.
Men konkurrentene har kommet på banen. Ford Focus RS, Audi RS, kanskje nye Golf R - og litt mer perifert BMW M2. Alle fantastiske biler.
- Test: Ford Focus RS 2016
- Test: BMW M2
- Test: VW Golf R facelift (2017)
- Test: Audi S3 facelift (2017)
- Test: Audi RS3

Så Mercedes har hevet lista i en litt stilltiende relansering for snart to år siden - og nå har vi endelig fått kloa i nettopp A45-utgaven.
Mer futt - mer tilpasningsdyktig
Som vi skrev da vi testet den vanlige facelift-versjonen av A-klassen, er ikke dette den største revideringen i bilhistorien. Her er det subtile endringer over hele linja, men ikke mye som virkelig skriker mot deg.

Men motoren har fått mer futt. Effekten er økt fra 360 til 381 hestekrefter - noe den måtte få når Focus RS dukket opp med 350 hestekrefter.
Dette er krefter Mercedes ikke har kastet bort, for 0-100 tiden er redusert med et halvt sekund. Nå nærmer den seg faretruende 3-tallet.

Lyden er fortsatt AMGs sterkeste felt, selv fra en 2-liters motor. Her spyttes det inn store mengder bensin for syns skyld ved girskift for rallyfølelsen.
Viktigst er det kanskje likevel at bilen har fått et skikkelig kjøremodus-system med adaptivt understell, som gjør at bilen kan settes opp fra alt fra behagelig cruiser til race-modus. Dette var når sant skal sies nødvendig. Dette skjer i kombinasjon med en ny diff på frontakselen.

En egen race-modus er til og med på plass, men denne legger motorens turtall såpass høyt at den er lite egnet for offentlig vei.

En kjøreopplevelse som er større enn summen av delene
A45 har etter hvert fått en ganske solid line up av biler som den må konkurrere med. BMW M2, som rett nok er en sedan, er en en av de mest kjøreglade bilene det er mulig å oppdrive for tiden, Focus RS med manuell girkasse en en vinterracer av klasse - og lyden fra en RS3 slår knock-out på det meste.
Men AMG har med A45 klart å gjøre en bil som egentlig ikke burde være så spesiell, om til en bil som oppleves hinsides.
For det første er det - fortsatt - lydbildet som definerer denne bilen. I normalmodus er det ikke mye som skiller bilen fra en vanlig bil, men velger du en av de tre sportsmodusene til bilen, skjer det ting! Da åpnes det spjell i eksosanlegget, i kombinasjon med en markant motorstyringsendring, som får frem skikkelik knatring som vi best kjenner fra rallybiler.

Kombiner det med en styrefølelse som er veldig god og presis, uten å være kompromissløs, et ratt som er fantastisk å holde i - og noen bøtteseter som gjør at du sitter som støpt, og du blir kastet inn i en verden der kjøreglede står i sentrum.
Purister vil påpeke at BMWs bakhjulsdrift er å foretrekke, og vi kan ikke annet enn å nikke bekreftende - men firehjulsdriften gjør at kreftene kan brukes uavhengig av årstid og føre. Det hjelper ikke med masse krefter, når det spinnes bort eller spises opp av antispinnsystemet.

Kunstig rask
Når det er sagt, så er ikke bilen såååååå rask. Eller, den er virkelig kvikk 381 hestekrefter er ikke til å kjimse av i en så liten bil. Men: Det er ikke til å stikke under stol at det er turbotrykket som gir denne bilen mye av kreftene sine. Det betyr at effekttoppen ligger forholdvis høyt.

Likevel har motoren i seg selv har en oppsiktsvekkende jevn gange og jevn effektkurve. Sparket i bunn blir dermed litt fraværende. Det er feil å kalle det klinisk, men det er lydbildet og overraskelsesmomentet over at så mye krefter kan puttes i en så vanlig bil, som skaper begeistringen i fartsopplevelsen.
Det vi egentlig forsøker å si er at vi savner karakteren i BMWs rekkesekser eller Audis femmer. Men til gjengjeld bruker A45 vesentlig mindre drivstoff. Det betyr lavere utslipp, som igjen betyr mindre avgifter.

Konklusjon
Det er lenge siden vi falt for A45, og facelift-versjonen gjør bare totalopplevelsen enda bedre. Den oppleves litt hysterisk, og lydbildet er kunstig - men det er en bil som utvilsomt fremkaller glede og gode stunder.
Med adaptivt understell, enda mer effekt, et forbedret infotainmentsystem og en ny diff, er det egentlig fint lite å klage på.

Vi ville fortsatt valgt en BMW M2 på en fin sommerdag, men når underlaget blir sleipere er firehjulsdrift mer moro.
Vi må heller ikke glemme at A45 er 120.000 kroner billigere enn Audis RS3 og 150.000 kroner billigere enn BMW M2. Faktisk er startprisen nesten den samme som Focus RS - noe som nesten gjør den til et varp. Hvis man glemmer at ekstrautstyret på de to bilene er priset vesentlig annerledes.
Det gode
- En av de aller morsomste kompaktbilene på markedet
- Et hinsides lydbilde
- Adaptivt understell har gjort bilen mer komfortabel enn tidligere, samtidig som sportsligheten er beholdt
- Kreftene kan brukes året rundt
- Pen bil å se på
- Overraskende godt priset
- Infotainemtsystemet har klart å holde følge med utviklingen
Det dårlige
- Ikke markedsleder på plassutnyttelse
- Ikke gratis ekstrautstyr
- En 4-sylindert motor mangler litt karakter
Det grusomme
- Ingenting