Test: Lexus LC500h (2017)
Endelig viser Lexus hva de er gode for.
- Hva? Skal Lexus lage enda en sportscoupé?
Det var undertegnedes umiddelbare reaksjon da de fortalte verden at de skulle lansere sin nye modell LC.
Nå er RC F en av de mer spennende bilkjøpene på markedet, og trolig den beste «muskelbilen» vi har kjørt noen gang. Senere har den også kommet i en hybrid-utgave med langt mer beskjedne ytelser.
Designbombe
Men den nye LC500h forsøker å være noe helt annet. Dette er en designbombe av en "grand tourer" som er både bredere, lenger, tyngre og mer luksuriøs - men mindre brutal.
Vi er ikke et øyeblikk i tvil når vi utroper dette til den vakreste Lexus-modellen som noen sinne er laget. Vi må tilbake til Toyota 2000GT fra 60-tallet for å finne en penere bil fra hele Toyota-konsernet - og dermed fra de japanske øyer.
Bilen er rett og slett en fest for øyet, og du ser mange flere lekre detaljer i virkeligheten enn det som kommer frem å bilder. Den er så skulptert at den hører hjemme på en utstilling.
Hybrid kraft
Under panseret finner man en selvpustende 3,5-liters rekkesekser på 299 hestekrefter, i kombinasjon med en elmotor på 179 hestekrefter som gjør sitt ytterste for å utfylle hverandre.
Teoretisk er dette nær 480 hestekrefter, men de to motorene yter aldri maksimalt samtidig - men 359 hestekrefter og 590 Nm rett ut på bakhjula er ikke direkte stusslig det heller.
Skyvet fra bunn er momentant på grunn av elmotoren - samtidig som bensinmotoren har masse kraft oppover i fart.
Motoren er i utgangspunktet ganske så stille av seg, men i sportsmodus pøses det på med forsterket lyd som en nesten skulle tro var hentet ut fra verstingbilen Lexus LFA.
En ny type trinnløs girkasse som fungerer!
Toyota og Lexus har fått massivt med tyn for sine trinnløse girkasser, som fjerner en del kjøreglede. På LC500h har de derimot endelig selskapet knekt koden for hvordan en trinnløs girkasse faktisk kan prestere noe som ligner på en tradisjonell automatkasse - samtidig som du beholder fordelene til en trinnløs kasse.
Girkassen har ifølge 4 fysiske trinn, men den emulerer totalt 10 girtrinn innenfor disse fysiske trinnene, og vi snakker her om markerte trinn med progressiv turtallsøking.
Det kan godt være at dette teknisk sett ikke er det mest effektive, men det skaper mer kjøreglede og et langt mer spennende lydbilde.
Cruiser, ikke racer
Når det er sagt, så har ikke Lexus fokusert på at dette skal være en sportsbil. Dette er en komfortabel, langdistansecruiser som har masse krefter å by på. Den veier nær to tonn. Det betyr det en bil som gjør seg bedre når den skyter ut av svinger, enn til å håndtere å komme inn i svinger litt for fort.
For å være på den sikre siden, har de derfor også gjort det dønn umulig å skru av stabilitetskontrollen og antispinn kan bare skrus av i korte perioder. Det er i grunn tryggest slik, for det er mer enn nok krefter til å få bilen til å slippe bak.
Delikat interiør
Vår testbil er den Lexus-modellen vi har testet så langt som har hatt det mest gjennomførte interøret med færrest hint til at det er Toyota som står bak. Hele coupéen er dekket i skinn og alcantara, instrumentpanelet er en heldigital - men likevel mekanisk - løsning som er svært elegant.
Det er i det hele tatt lett å finne seg til rette, og det er mange fiffige detaljer å kose seg med.
Infotainmentsystemet ser lekrere ut enn noen gang. Det er for så vidt også mer brukervennlig enn før, men Lexus er definitivt ikke markedsleder på brukervennlighet. Det er litt vanskelig å se hvorfor Lexus ikke har gått for Car Play/Android Auto-støtte.
Til gjengjeld er lyden som alltid god i Lexus - men må kjempe litt mot dekkstøy fra bilens enorme hjul.
Som vanlig er vår mest konkrete utfordring med japanske biler, at de ikke har forstått at europeere i snitt nok er noe høyere enn asiater. Lårstøtten er dermed for dårlig.
Baksetene er forøvrig kun eksisterende for syns skyld - og fungerer som kompenasjon for det ikke altfor store bagasjerommet.
Gir deg velvære
Med ujevne mellomrom tester vi biler som gir deg en følelse av noe mer enn summen av delene. LC500h er en slik bil.
Den er ikke raskest, den er ikke mest komfortabel, den gir deg ikke mest for pengene - og den har sine skavanker. Men for det første ser den helt fabelaktig ut. Man rett og slett gleder seg til å gå i garasjen for å se på den.
Og så har man lyst til å sette seg inn. Og har man først satt seg inn, har man lyst til å sitte der lenge. Og å kjøre langt.
Det er en bil helt blottet for "må ha"-argumenter - men lyser likevel "har lyst på".
Det gode
- Designet begeistrer
- En herlig overflod av krefter
- Overraskende komfortabel
- Er med på leken om du ønsker å dra noen gode svinger
- Et interiør som nærmer seg toppklasse
- Forbruket er ikke så ille som designet skulle tilsi
- Bilen gir deg den store X-faktorfølelsen
- En trinnløs girkasse som faktisk fungerer
Det dårlige
- Seteputene er fort korte
- Lexus har fortsatt en vei å gå med brukervennlighet på infotainment
- Baksetene er ikke brukbare for mennesker
- Litt for høy dekkstøy fra de enorme dekkene
Det grusomme
- Prismessig uoverkommelig for de fleste