Test: Ford S-Max
Hvordan spare 80.000 kroner uten å ofre noe av betydning?
Nylig var vi ute og testet den nye Ford Galaxy, som på sett og vis er en ganske komplett flerbruksbil uten nevneverdige svakheter - kanskje utover en pris som fort blir litt stiv.
Men "hail to the king", Ford har allerede svaret klart: Ford S-Max.
Nestent villingbiler
For det er ikke mange bilprodusenter som selger to biler som tilsynelatende gjør akuratt den samme nytten, og deler alt fra design til tekniske løsninger, på en måte som Ford legger opp til med S-Max og Galaxy.
Begge bilene er 7-setere, begge har Fords nye designspråk, begge er 1916 mm brede, begge har en akselavstand på 2849 mm - og når det kommer til lengde skiller det bare 5 centimeter.
Prisforskjellen derimot: 80.000 kroner.
Og etter en uke med begge bilene, er det litt vanskelig å se hva de pengene egentlig kjøper deg.
Litt form, bittelitt plass
Dette er nemlig praktisk talt identiske biler. Galaxy har et fem centimeter lenger overheng bak, og en litt høyere taklinje for en del mer volum innvendig. (Les: Legger du ned alle setene, blir det en flott kassebil.)
Fem centimeter ekstra lengde er derimot ikke spesielt mye, og øker bagasjerommet med alle setene oppe med bare 15 liter - og ser ut til å gi en helt minimalt bedre beinplass på 3. rad.
Utseende er derimot ganske anneledes, der Galaxy ser ut som en klassisk flerbruksbil, men S-Max forsøker å utgi seg for å være en litt stor stasjonsvogn. Det klarer den bare nesten, men så er det da også en relativt stor bil.
Drivlinje
Bilen vi har vært ute med denne gangen har vært utstyrt med den samme 150 hestekrefters 2-liters dieselmotoren som også satt i Galaxy, men noen direkte sammenligning er vanskelig å gjøre. For der Galaxy hadde drift på alle fire, er testbilen denne gangen utstyrt med forhjusltrekk og noe - i Ford-verdenen - så uvanlig som en automatisk girkasse.
Motoren er en ganske klassisk "norgesversjon", som er tunet ned fra 180 til 150 hestekrefter. Det gjør at bilen oppleves ganske sprek i bunn, men at den mangler en god del sprut på toppen. Maksimalt dreiemoment på 350 Nm oppnås ved 2000 RPM, og effekttoppen på 3500 RPM. Det er i praksis arbeidsområdet.
I en bil som dette er ikke det nødvendigvis en dårlig ting, for er det noe du ikke ønsker når du sitter i 3. seterad, så er det en sjåfør som kjører som om fanden var i hælene.
En akselerasjon på 0-100 på 10,8 sekunder er ikke superimponerende, mye takket være en relativt høy vekt på over 1,7 tonn. Forbruket på 0,54 liter per mil er derfor det samme som på den noe større Galaxy.
Powershift-girkassen er en klassisk dobbelclutch, som oppleves ganske amerikansk. Ford selger relativt lite automatgir i Norge, både fordi deres manuelle girkasser er gode - men også fordi deres automatiske girkasse rett og slett ikke er like god som det for eksempel VW-konsernet leverer. Den er på ingen måte dårlig, men den oppleves litt seig og uengasjert.
Kjøreegenskapene på bilen er forøvrig, som på Galaxy, overraskende gode - og grunnet lavere tyngdepunkt og noe kortere overheng også noe skarpere. Faktisk oppfattes bilen i stor grad som en vanlig personbil, selv om du sitter noe høyt.
Den helt store engasjerende kjøreopplevelsen blir det ikke med en temmet motor og seig girkasse, men styrefølelsen er god og det hele føles på ingen måte som en flerbruksbil.
Det er også på sin plass å nevne at bilens adaptive cruisecontrol fungerer meget godt.
Igjen kan det være på plass å trekke frem BMW 2-serie Gran Tourer som en mer kjøreglad flerbruksbil, men realiteten er at tross de syv setene, er det en mindre bil - både i lengde (24 cm) og bredde (11,6 cm).
Prøvekjørt: BMW 2-serie Grand Tourer
Like gode løsninger som Galaxy
Innvendig er bilen forøvrig nesten identisk som storebror Galaxy. I fremre seterad skal du lete med lupe for å finne forskjellen.
Bilen er blant annet utstyrt med Fords nye 180-graders kamera som skal la deg få litt bedre oversikt ut av trange innkjørsler.
I baksetene kan de tre fullbreddesetene justeres helt uavhengig av hverandre, og seteryggen legges ned.
Denne individuelle justeringen kommer forøvrig til sin rett, for det er umulig å få plass i 3. seteraden uten at det ofres litt komfort fra de andre passasjerene.
De to bakerste setene klapper forøvrig ned i bagasjegulvet individuelt med et trykk på en knapp i bagasjerommet, men i motsetning til på Galaxy må du selv dra de opp ved å ta tak i en stropp.
Konklusjon
Det er på mange måter litt vanskelig å forstå hvordan Ford ser for seg at det skal være et reelt behov for både S-Max og Galaxy.
Eller det vi egentlig lurer på: Hvordan skal en selger overbevise en kjøper om at det å legge 80.000 kroner ekstra på bordet for en Galaxy, når S-Max er så lik?
Begge bilene kommer med firehjulsdrift, de samme motorene, det samme interiøret og de samme løsningene. S-Max har en anelse mindre bagasjerom, og bittelitt mindre plass til de i 3. seterad, men vi klarer ikke helt å se at dette rettferdiggjør prisforskjellen.
I dette ligger det også at S-Max er en bil uten noen store, åpenbare svakheter. Vi mener fortsatt Ford kunne satt fart på utrullingen av sitt nye infotainment-system Sync 3, og vi kunne ønsket oss mulighet for kombinasjonen av firehjulsdrift og bensin - og forbruket slår oss ikke helt i bakken.
Det gode
- Sammenlignet med Galaxy er det svært mye bil for pengene.
- AWD er tilgjengelig
- Overraskende gode kjøreegenskaper
- Den adaptive cruisecontrollen fungerer meget godt
- Fleksible og gode praktiske løsninger
- Pent design både innvendig og utvendig
Det dårlige
- Det er ikke plass i 3. seterad uten at midtsetene også presses langt frem.
- Den automatiske girkassen henger bak de beste
- Vi savner Fords "Sync 3"-infotainment
Det grusomme
- Selv om bilen er mindre enn Galaxy, bruker den like mye drivstoff og er like tung
Les også:
Test: Ford Mustang 2,3 EcoBoost