Test av BMW X5 M50d
Vanvittig med krefter og luksus - sjokkerende lavt forbruk.
Vi har tidligere konkludert med at den nye generasjonen med X5 er en fantastisk SUV (eller SAV som BMW kaller dewt) - og fantastisk å kjøre.
Så da er det store spørsmålet: Hva skjer når man lar BMWs M-divisjonen få tukle med en dieselmotor under panseret?
M50d som det heter på BMW-esk.
Les også: Nei, dette er egentlig ingen SUV
Den første store overraskelsen
Vi hopper bare rett i det, og forteller at vi umiddelbart ble overrasket!
Den første gangen vi satt bak rattet i siste generasjon X5 var vi ikke i tvil om at dette er den mest kjøreglade bilen i sitt segment. Bismaken var at bilen kanskje ble litt for kjøreglad; sammenlignet med Mercedes ML fikk vi aldri helt roen bak rattet.
Med en 381-hestekrefters motor under panseret, og M-tukling, regnet vi med å få forsterket dette inntrykket betydelig.
Så feil kan man ta.
X5 M50d fremstår nemlig umiddelbart som en av de mest komfortable allrounderne fra Bayern. Den kraftige motoren jobber like sofistikert i 2 km/t i bytrafikk, som i drøy motorveihastighet - og selv om dette er en «M Performance»-modell, er testbilen utstyrt med svært behagelige "komfortseter" som vi umiddelbart fant oss til rette i.
Oppleves ikke som noen M-bil
Tross navnet "50", er ikke dette noen 5-liter. Faktisk er motoren mer eller mindre identisk som den som sitter i X5 xDrive30d og xDrive40d, men den store forskjellen utgjøres blant annet av antall turboer og andre modifisering som M-divisjonen har gjort.
Det betyr en treliters seksylindret triturbomotor med 381 hestekrefter, og et dreiemoment på massive 740 Nm.
Masse kraft levert utrolig behagelig
Dette kan høres ut som et monster under panseret, men det som overrasker er et motoren ikke oppleves som spesielt sportslig. Den er bare veldig kraftig.
Kreftene mates forøvrig ut gjennom BMWs fantastiske 8-trinns automatiske girkasse, som kanskje er markedets beste.
Ryktene skal ha det til at M-divisjonen egentlig bare ville utstyre motoren med to turboer, men fordi de de var misfornøyd med den siste delen av akselerasjonen opp til 200 km/t ombestemte de seg. Dette er nemlig en bil som er laget for å hamre i uhørte hastigheter på Autobahn - ikke være en konkurrent til M5.
Og selv med enorme dekk, gjør den det med behagelig støynivå.
Når du hamrer gassen i bunn, er det tross alt 2,2 tonn som skal flyttes av dieseteknologi. Det du som sjåfør opplever er ikke spesielt dramatisk - selv om det fysisk sett er ganske spesielt.
0-100 unnagjøres på 5,3 sekunder - men det kjennes ikke så raskt. Kraftleveringen finnes ikke brutal, den er bare kraftfull. Og fartsfølelsen i bilen er nær fraværende.
Det eneste som virkelig gir deg fartsfølelse i bilen er hvis du faktisk ser på speedometeret. Det beveger seg nemlig vesentlig raskere enn du skulle tro.
Og det er her litt av hemmeligheten bak bilen er: Du får forrykende ytelse, uten at det et øyeblikk går på bekostning av komfort. Dessuten vet man at dette er en bil som klarer seg overraskende godt offroad.
Setter du så bilen i Sport-modus, så strammes alt til litt, og en kan presse på i svingene også. Men igjen: Bilen veier 2,2 tonn, og er nesten 1,8 meter høy, så igjen er sportslig ikke ordet vi vil bruke. Mer "kompetent".
Og alt dette med en motor som på papiret ikke bruker mer enn 0,66 liter diesel per mil.
Har alt du trenger - og mer til
Vi har allerede påpekt at bilen er en usedvanlig behagelig bil, og det er ikke til å stikke under en stol at det har noe med testbilens svært omfattende ekstrautstyrsliste. Den nærmer seg nemlig 330.000 kroner - tilsvarende en ny Golf.
Her snakker vi om pose og sekk, og mer til. (Selv om det faktisk er mulig å huke av for enda mer på utstyrslisten.)
Det er vel og godt, men heldigvis fremstår det relativt enkelt å skrelle av ting fra denne listen uten at det i nevneverdig grad går ut over komforten. Vi ville definitivt beholdt ting som HUD, adaptivt understell, et enormt panorama soltak, M-sportpaken, tilhengerfeste, avansert infotainmentsystem osv.
Men nattkamera, skinn i taket, B&O-lydsystem (del av "Lounge-pakke" til 43.700 kroner), varme i baksetene, soft-close og "keramiske innfatninger for kontroller" som det heter, kunne vært fjernet for å gjøre kredittkortet litt mindre varmt. Vi hadde vel også klart oss uten en snowboardpose til nesten 2000 kroner og solgardiner bak.
Bilen har forøvrig noen av de mest heftige dekkene vi har sett på en stund: 315/35R20 W XL. Målet er åpenbart at denne bilen skal omgjøre dreiemoment til fremdrift, ikke hjulspinn.
Godt med plass
Ellers er det slik at X5 er en stor bil. Bilen er svært romslig i forsetene, og i baksetene er det ikke antydninger til plassmangel.
Det er totalt uproblematisk å fylle bilen med fem voksne mennesker.
Bagasjerommet er forøvrig av den praktiske sorten. Bagasjeluken er todelt, inspirasjon de har hentet fra Range Rover, noe som både gir deg sitteplass og sparer utslagsplass. Fysisk et det i utgangspunktet plass til 650 liter.
Under gulvet er det forøvrig masse plass.
Bilen man egentlig har lyst på
Nå har vi ikke fått testet Audis nye Q7 ennå, men hvis man ser totalt bort ifra pris, er det liten tvil om at X5 M50d spiller på alle rette strenger. Den ser ikke verst ut, den er flott å kjøre, den har praktiske løsninger - og den har mye plass.
Det eneste vi egentlig har å trekke er at prisen blir stiv. M50d koster før ekstrautstyr drøyt 1,3 millioner kroner - og av dette er engangsavgiften på 575.000 kroner.
Dette virker nesten litt urettferdig. X5 M50d kan ifølge BMW kjøres i snitt på 0,66 liter per mil. Det er betydelig mindre enn en 1,6-liters Kia Soul GDi, som slipper unna med skarve 136.671 kroner i engangsavgift.
Hvem skulle tro at en så stor og kraftig SUV, egentlig var relativt snill for miljøet?