Tesla er den store taperen i forslag til nye bilavgifter

Regjeringen vil gjøre biler billigere - men ikke Teslaer.

Tesla har vært en storselger i Norge, men nå ønsker regjeringen å endre bilavgiftene slik at dyre elbiler kommer dårligere ut enn billigere elbiler.
Publisert

Nå legger regjeringen for første gang frem detaljer om hvordan de tenker om fremtidens bilavgifter, etter at det før helga ble det enighet på Stortinget om noen overordnede prinsipper for hvordan fremtidens bilavgifter skulle bli.

Bakteppet er at Norge aldri har hatt en eldre bilpark, og gamle biler er mer forurensende enn nye biler. Kongstanken er å skattelegge utslipp fremfor hva som er under panseret.

Les også: Nå blir det slutt på meningsløst norsk bilfenomen

I Revidert budsjett slår regjeringen i klartekst fast at de ønsker å få ned avgiftene på nye biler.

- Alderen på bilparken i Norge er høy sammenlignet med de fleste andre land. En lavere engangsavgift vil være et viktig virkemiddel for å få ned alderen på bilparken og dermed nå målet om en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark, skriver Finansdepartementet i sitt forslag.

Effektavgiften skal bort

Regjeringen ønsker å fase effektkomponenten helt bort i engangsavgiften, samtidig som fokuset på vekt skal bli mindre.

Derimot ønsker de at både CO2 og NOx skal få vesentlig større betydning når engangsavgiften regnes ut.

Regjeringen vil bort fra at engangsavgiften på biler skal avgjøres av toppen av hestekreft-kurven, som har ført til at mange biler i Norge selges med "redusert effekt" for å spare avgifter.

- Mer vekt på CO2-komponenten, sammen med fjerning av effektkomponenten og reduksjon av vektkomponenten, vil bidra til å dreie kjøp i retning av biler med lavere utslipp. Endringene forventes å medføre noe lavere inntekter fra engangsavgiften over tid i takt med lavere utslipp fra bilparken.

Hvor lang tid en vil bruke på å fjerne effektavgiften helt er ikke klart, men Finansdepartementet mener avgiften er uegnet.

- Det er relativt enkelt å omgå effektkomponenten ved ulovlig endring av motorens effekt etter registrering. Det er ikke tilsvarende muligheter og motiv til å endre bilens vekt eller utslipp. Motoreffekt er derfor ansett som det minst egnede av de fire avgiftsgrunnlagene i engangsavgiften, skriver departementet.

Innfører et eget Tesla-tak

Regjeringen foreslår samtidig å beholde dagens elbilfordeler frem til 2017, og videreføre deler av avgiftsfordelene for elbil frem til 2020. Men merverdiavgiften blir trolig den første til å ryke.

- Fritaket for engangsavgift er i praksis støtte til kjøp av store elbiler, skriver departementet.

Les også: - Å hate Tesla er ikke misunnelse, men berettiget harme

Regjeringen ønsker å innføre merverdiavgift på elbiler, og samtidig innføre en støtteordning for å kompensere for den økte avgiften. Dette er en ordning som er mye brukt i andre land.

- Merverdiavgiftsfritaket for elbiler innebærer betydelig høyere støttebeløp for store og dyre biler enn for de mer ordinære kjøretøyene. Det vil derfor være en fordel om støtten begrenses til et maksimalt beløp per kjøretøy, skriver regjeringen.

Dermed vil de som kjøper små og billige elbiler få en stor avgiftsfordel. De dyre elbilene - i praksis Tesla som fort er dobbelt så dyr som de andre elbilene - vil få like mye støtte i kroner i øre, men ikke like mye som merverdiavgiften utgjør.

En vanlig Tesla Model S til rundt 700.000 kroner har i dag en momsfordel på rundt 175.000 kroner - mer enn du i dag må betale for de billigste elbilene på markedet.

Regjeringen vil samtidig fase ut fordelen med halv firmabilbeskatning fra 2018, og se på muligheten for å innføre en egen lavere takst for elbiler i bomstasjonene.

Vil gjøre diesel dyrere

Ellers gjør regjeringen avgiftsgymnastikk med dieselavgiftene.

- Bensin er ilagt en betydelig høyere CO2-avgift enn autodiesel, noe som gir en lite kostnadseffektiv klimapolitikk. Reduksjoner i utslipp av klimagasser ved bruk av biodrivstoff ivaretas i utgangspunktet gjennom fritaket for CO2-avgift. CO2- avgiften bør på sikt innrettes slik at den priser CO2-utslipp fra fossile drivstoff likt i kroner per tonn CO2. I tråd med dette foreslår regjeringen å øke CO2-avgiften på autodiesel ilagt veibruksavgift og naturgass og LPG om lag til nivå med bensin i kroner per tonn CO2.

Men i første omgang vil ikke dette skape dyrere diesel, fordi de samtidig reduserer veibruksavgiften på diesel tilsvarende økningen i CO2-avgiften.