Store biler kan bli mye billigere

Lavere bilavgifter. Bort med avgift på hestekrefter. Høyere vrakpant. Kutt i bompenger. Inn med rushtidsavgift.

Publisert

Norge har i dag et avgiftssystem på transport som ikke helt henger sammen. Vi har bilavgifter som sørger for dårligere luftkvalitet i byene, det har vært fremme saker om at lastebilsjåfører gjerne kjører innom Oslo når de skal mellom byer på Vestlandet for å slippe dyre bompenger - og bilister må betale mer for sine CO2-utslipp enn andre.

Samtidig viser tall at Norge bruker mest av inntektene sine på transport i hele Europa.

Vil omgjøre hele avgiftssystemet
Dette er en utvikling som NAF ikke ser på med blide øyne, og har derfor fått utarbeidet en større rapport for å komme med innspill til et avgiftssystem i Norge som henger mer sammen.

- Målet må være å frakte flest mulig mennesker fra A til B med lavest mulig utslipp, og det må gjenspeiles i avgiftssystemet, sier Christina Bu, miljørådgiver i NAF i en pressemelding.

Rapporten har flere innspill til omlegginger av avgiftssystemet, som de mener vil få ned det totale CO2-utslippet, og mener samtidig at kostnadene til transport skal gå ned totalt sett.

«De to siste regjeringserklæringene har begge slått fast at det samlede skatte- og avgiftstrykket ikke skal øke. Likevel har statens inntekter fra bilavgifter økt kraftig, og innbetalingene fra bomavgifter øker enda mer. Her forventer NAF en reduksjon slik at regjeringens proveny-nøytralitet ivaretas i tråd med tiltredelseserklæringene», skriver NAF i sin rapport.

Mange konkrete forslag
I rapporten har NAF en lang rekke forslag. Noen av de viktigste er følgende:

  • En omlegging av CO2-avgift til å se på CO2-utslipp i forhold til transportkapasitet, for å hindre at det er mange små biler som kjører rundt på veiene, fremfor færre større biler.
  • Nivået på engangsavgiften bør reduseres med minimum 20 prosent for å stimulere en hurtigere utskiftning av bilparken.
  • En kraftig økning i vrakpanten for å stimulere til vraking av gamle, miljøfiendtlige biler. Minimum 5000 kroner. En håper å kutte gjennomsnittsalderen på bilder fra rundt 12 år til 7-8 år.
  • Effektdelen (hestekrefter) av engangsavgiften bør fjernes
  • Årsavgiften bør reduseres og miljødifferensieres på en ny måte. Den fiskale delen av avgiften bør fjernes helt.
  • Omregistreringsavgiften bør erstattes av et fast gebyr som kun dekker statens kostnader ved omregistrering.
  • Slutt på avgiftsdifferensiering på diesel og bensin.
  • Lik CO2-avgift på drivstoff, som for andre sektorer.
  • Nullutslippsbiler bør ha fritak for avgifter inntil minst 50.000 elbiler og 50.000 hydrogenbiler, og minst til år 2020.

Går inn for rushtidsavgift
Men NAF har ikke bare krav til avgifter som går i positiv retning for bilistene.

- Køprising kan, på visse vilkår, innføres for å bedre fremkommeligheten og andre bynære transportutfordringer i de største byene. Køprising er primært et tiltak for å redusere køene i rushtiden, skriver organisasjonen i sin rapport.

Dette kommer derimot ikke uten krav.

- Staten må bidra med midler til utbedringen av kollektivtilbudet i forkant av en innføring av køprising. Inntektene fra køprising skal gå til utbygging av infrastruktur og kollektivtilbud lokalt, påpeker de.

Vil ha endringer i bompengene
NAF mener også at bompenger bør sees på som en del av det totale avgiftsbildet på biltransport.

- Økningen i bompenger de siste årene, burde ført til reduksjon i andre avgifter, men det har så langt ikke skjedd, sier Christina Bu.

Organisasjonen ønsker at følgende prinsipper skal legges til grunn:

  • Bompenger må sees i sammenheng med det totale avgiftsnivået knyttet til transport. Det vil si: Økte bompenger, skal anses som en avgiftsøkning.
  • Nytteprinsippet skal alltid ligge til grunn.
  • Det skal ikke innkreves bompenger før prosjektet er ferdigstilt og tas i bruk.
  • Det er kun byggekostnadene som kan brukerfinansieres.
  • Det bør finnes alternative avgiftsfrie veier til en brukerfinansiert strekning.
  • Alle bompengeselskapene bør samles til ett statlig selskap.
  • Brukerfinansieringen i et prosjekt må ikke overstige det offentliges andel.
  • Det er Stortinget som skal ta den endelige avgjørelsen om et prosjekt skal brukerfinansieres.

Hele rapporten fra NAF kan du lese her (PDF).