Så radikalt må bilsalget i Norge endre seg
Forbrukerne må tvinges til å gjøre noe helt annet enn de ville gjort.
Transportøkonomisk institutt (TØI) la onsdag frem nye beregninger for hva som må til for å nå politikernes mål i elbil- og klimadebatten på et møte i regi av NAF.
Alt tyder nemlig på at det nå vil vedtas at nær 100 prosent av nye personbiler skal være såkalte nullutslippsbiler - altså elbiler og hydrogenbiler - innen 2025.
Ladbare hybrider ser dermed ut til å få relativt kort levetid i Norge.
Det er derimot noen skjær i sjøen, som at EØS-regelverk trolig vil gjøre det umulig for Norge å forby bensin- og dieselbiler. Dermed må folk i praksis tvinges til å unngå disse bilene ved hjelp av avgifter.
TØI har ikke sett på hvilke virkemidler som må til for å nå målene, og påpeker at det er store usikkerhetsmomenter rundt teknologi- og prisutviklingen.
TØI-forsker Lasse Fridstrøm sier at de ikke nødvendigvis tror at målet om 100 prosent nullutslippsbiler i 2025 er sannsynlig, og at de har mer tro på 2030.
Men om man skulle klare det, eller nærmere bestemt oppnå rundt 98 prosent nullutslippsbiler fra 2025, ser en for seg at fremtidens bilsalg vil se omtrent slik ut:
Legg merke til at TØI ikke har noe tro på en merkbar hydrogenandel før vi nærmer oss 2030, og at elbilsalget dermed ligger an til å bli fullstendig dominerende.
Langt unna nullutslipp for bilparken
At nye biler skal være nullutslipp innen 2025, betyr derimot ikke at personbilparken vil være noe i nærheten av nullutslipp. Norske biler har i snitt rundt 18 års levetid, og med sine mest optimistiske anslag tror ikke TØI at fosilbilene vil være ute før vi har passert 2050.
- Kjøretøysparken er en treg masse, og det tar lang tid å gjøre noe med dette, sier Fridstrøm.
Varebiler og lastebiler vanskeligere
Det er derimot tegn som tyder på at nullutslippsbiler faktisk vil kunne være bedre og billigere alternativer innen 2025.
En rekke av verdens største bilprodusenter hevder nå at elbilene vil være konkurransedyktige mot rene fossilbiler tidlig på 2020-tallet. Det betyr at de vil være bedre og billigere, selv uten avgiftsfordeler.
For varebiler og særlig tungtransporten ser det derimot ikke fullt så lyst ut. TØI tror derfor ikke man vil kunne halvere utslippene fra veitrafikken i 2030, selv med politikernes mest ambisiøse mål.
- Vil nå mange av målene uten nye virkemidler
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var tilstede på møtet, og han har stor tro på at teknologien vil sørge for at målene en har satt seg i stor grad vil oppfylle seg selv:
- Vi kommer til å nå mange av målene med nullutslippskjøretøy uten nye virkemidler fordi utviklingen går så raskt, sa Solvik-Olsen og viste blant annet til at alt fra Teslas Elon Musk til BMW har sagt at de tror elbilene vil være konkurransedyktige i 2021.
Han tror også at elbilenes kostnadsnivå på bruk vil gjøre det til det åpenbare valget, selv uten høyere avgifter knyttet til bensin- og dieselbiler:
- Hvis bensinbilen i 2030 vil koste tre kroner per kilometer å kjøre, og elbilen koster én krone, hva velger du da? spør han retorisk.