Nytt triks vil føre til mer veibygging

I forrige uke la Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) frem en analyse som viste at alle veiprosjekter i Norge feilaktig blir ansett som ulønnsomme, fordi beregningsmodellen som ser på samfunnsnytte ikke tar inn over seg alle fordelene nye prosjekter fører med seg. Dagens modell anser også veier som verdiløse etter bare 25 år.

- Nesten alle prosjekter blir i dag feilaktig dømt som samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Konsekvensen er dårlige veier og høyere bompengeavgifter, sa Vilrid Femoen i OFV i en pressemelding.

Les også: - Norge har ikke forstått nytten av veier

Men nå kan det se ut til at det blir endringer på dette. I halvannet år har en ekspertgruppe jobbet med en utredning av hvordan dagens analyser for samfunnsøkonomi faktisk fungerer.

Enstemmig fagutvalg

- Etter ett og et halvt års arbeid, er det en glede å kunne få overlevere vår utredning om samfunnsøkonomiske analyser til finansministeren, sier utvalgsleder Kåre P. Hagen, professor emeritus fra Norges Handelshøyskole i en pressemelding.

Rapporten kan du lese her.

- Sammen med et faglig svært kompetent utvalg, har jeg gjennomgått sider ved dagens rammeverk i tråd med mandatet vi ble gitt av Regjeringen, sier utvalgslederen.

- Jeg er glad for at utvalget er enstemmig i sine tilrådinger. I prioritering av samfunnets knappe ressurser kan samfunnsøkonomiske analyser gi et bedre beslutningsgrunnlag. En faglig oppdatering bør kunne stimulere til mer og bedre bruk i prioriteringssammenheng, sier Hagen.

Dette vil de endre

Rapporten stiller seg bak hovedtankene i dagens analyser, men har nesten 50 forskjellige forslag til endringer. De mest essensielle endringene går på samfunnsnytten til veiprosjekter.

• Det tilrås generelt at nytten av tid og verdien av et statistisk liv (VSL) realprisjusteres tilsvarende realveksten i BNP per innbygger. Inntil nå har vanligvis nytten av tid og et statistisk liv ikke vært realprisjustert. («Verdien av et statistisk liv» er den pengeverdien som settes på et liv i statistisk sammenheng, og brukes blant annet til å vurdere kostnader ved dødsulykker, red.anm.)
• Reell risikojustert kalkulasjonsrente for normale offentlige tiltak før skatt, som for eksempel et samferdselstiltak, tilrås satt til 4 prosent for de første 40 år. Deretter tilrås en kalkulasjonsrente på 3 prosent for virkninger de neste 35 år fra 40 til 75 år fram i tid. Etter 75 år settes renten til 2 prosent. Inntil nå har en brukt 4,5 prosent ved samferdselsprosjekter, 4 prosent ved vanlige prosjekter og i praksis mellom 2 og 4,5 prosent ved større KS-prosjekter over 750 mill. kr uten noen nedtrapping av rentene langt inn i framtiden.
• Den vanlige analyseperioden for veiprosjekter anbefales økt fra 25 til 40 år. Eventuelle restverdier etter 40 år baseres på fremtidig nytte og ikke på beregnede regnskapsverdier med basis i kostnadene på investeringstidspunktet.
• Det oppmuntres til tilleggsanalyser for mulige ringvirkninger av samferdselsprosjekter, og bedre oppfølging av hvordan det faktisk gikk med de foretatte investeringene. Men utvalget advarer også mot såkalt dobbeltelling av mulige nytteeffekter. I utgangspunktet er for eksempel prisendringer i eiendomsmarkedet som følge av et transporttiltak kun en omfordeling av den opprinnelig direkte nytten av tiltaket. Det vil derfor utgjøre dobbeltelling å ta med begge effektene i analysen.
• Utvalget foreslår også at klimagassutslipp prises likt i alle analyser. Om norske mål er knyttet til de globale utslipp Norge forårsaker, bør karbonprisbanen baseres på EUs framtidige kvotepriser. Etter hvert bør banen over tid nærme seg en bane i tråd med FNs mål om maksimalt to graders global oppvarming. Om målene gjelder innenlandske utslippsreduksjoner, bør karbonprisbanen baseres på dette. I tillegg foreslår vi at det for enkelte prosjekter kan gjennomføres sensitivitetsberegninger der en legger til grunn en togradersbane for alle år.
• Den økonomiske verdien av et statistisk liv (VSL) foreslås satt til 30 mill. 2012-kroner for alle sektorer. I analyser av tiltak spesielt rettet mot barns sikkerhet kan det som en tilleggsanalyse anvendes et nivå to ganger VSL for den generelle befolkning. Tidligere har en bare hatt verdi for VSL i samferdselssektoren som har vært rundt ca 30 mill. kroner.

Flere veier vil anses som lønnsomme

Med disse endringene vil nye veiprosjekter oppnå en vesentlig høyere antatt samfunnsnytte enn dagens beregnerninger, og dermed vil også flere veiprosjekter bli ansett som lønnsomme.

Rapporten skal nå ut på høring, og vil danne grunnlag for neste Nasjonal transportplan (NTP) som legges frem til våren.