Nye broer i Norge kan bli kraftverk

Bruer er noe som ofte blir kjente og majestetiske landemerker, i tillegg til å fungere som transportinfrastruktur. London, San Francisco, New York og Tromsø er bare noen byer som alle har broer som noen av sine mest kjente landemerker.

Bru med kraft

Men nå jobber Vegvesenet med et større prosjekt som kan føre til at deler eller alle av broene i forbindelse med «Fergefri E39» fra Kristiansand til Trondheim kan fungere som kraftverk i tillegg til å bare være broer, noe som både åpner for å slå flere fluer i en smekk, og ikke minst noen arkitektoniske nyvinninger.

Her kan du se flere illustrasjoner på kraftproduserende broer, designet av NorNet.

- Hoveddelen av verdens kraftproduksjon kommer fra ikke-fornybare energikilder. Disse teknologiene er knyttet til forurensning og utarming av endelige ressurser. Dersom Norge skal oppnå sine mål med redusering av CO2-utslipp og samtidig møte etterspørselen etter elektrisk kraft, trenger man en rekke nye og større satsinger på fornybar energi. Dette prosjektet kan være et lite skritt i rett retning, sier sjefingeniør i Vegirektoratet, Mohammed Hoseini, til fagbladet Vegen og vi.

Gir klare fordeler

Siden broer i de fleste tilfeller går over vann, er de ganske unikt egnet til å utnytte flere energiformer. Vind har en tendens til å være kraftigere når det ikke er masse ting i veien, og i vann er det både bølger og strømminger som kan utnyttes til produksjon av elektrisitet.

- Det finnes allerede noen anlegg i Europa. Blant annet er verdens første tidevannskraftverk en brokonstruksjon som ble bygget i Frankrike i 1966. Den er fortsatt i drift med en maks kapasitet på 600 terrawattimer, forteller sjefingeniøren.

Nøyaktig hva som kan være energipotensialet fra bruer langs E39, og muligens også fra andre av landets broer, er ikke klart.

- Vi vet ennå ikke hvor store mengder energi det vil være mulig å produsere. Dette er en oppgave som vi skal undersøke. Men jeg kan gi et lite eksempel: En 3 megawatt vindturbin med en årlig brukstid på 2000 timer [5,5 timer per dag i snitt, red.anm.], produserer 6 gigawatt per år. Det er nok til å dekke energibehovet til mer enn 300 norske husstander, sier Hoseini.

«Alle» broer kan utnyttes

Sjefingeniøren mener at det rent teknisk kan la seg gjøre å lage kraftverk på alle de mulige nye broene på E39.

- Jeg tror det er mulig å utvikle kraftverk knyttet til de fleste broer, men det er kanskje ikke kostnadsmessig forsvarlig på alle. Her er prisen på energi en avgjørende faktor, sier han.

Det som det ikke er noen særlig tvil om er at potensialet ved en utbygging av kraftverk på broer er enormt. Ifølge Hoseini har NVE regnet ut at det er mulig å utbygge et sted mellom 12 og 30 terrawattimer i året bare fra bølgekraft. Når det kommer til tidevann er det utnyttbare potensialet innen produksjon fra tidevann er begrenset til maksimalt 1-2 terrawattimer per år. På toppen av dette kommer vind og eventuelt solenergi.

Om eller når det hele kommer til å bli en realitet gjenstår å se.

- Tidsperspektivet avhenger my av hva som kommer ut i mulighetsstudien. Det er planlagt en del aktiviteter som skal pågå fram til 2013, men det er sannsynlig at prosjektet får lengre varighet enn til 2013, sier han.

Har visjonene

Den norske designeren Ben-Tommy Eriksen i selskapet NorNet har fattet stor interesse for tanken om å gjøre om broer til energiproduserende enheter.

- Jeg er opptatt av miljø og fornybar energi, og har forsøk å finne ut av hvorfor noen mennesker ikke ønsker vindmøller, sier Eriksen til Nettavisen, og viser til at det ofte er stor lokal motstand mot opprettelse av vindmølleparker.

- Dette gjorde at jeg fikk støtte fra Vesterålen Utvikling for å se på muligheten av å produsere energi fra vind og bølger på en måte som gjorde det lettere for folk å godta installasjonene, sier han.

Han har derfor jobbet med forskjellige konsepter for hvordan en bro best mulig kan utnytte miljøet rundt seg for å produsere broer, og han har samarbeidet med både SINTEF og NTNU om sine konsepter.

- Teknologien jeg har brukt i broene er velkjent, og er i hovedsak ikke noe jeg har kommet på. Det unike er ideen om å produsere fornybar energi på en bro. På NTNU sitter det nå to hovedfagsstudenter som beregner energipotensial og krefter, forteller Eriksen.

I designene til Eriksen benyttes blant annet brokroppen som lufterør til bølgekraftverk. Tanken er at bølgene pumper luft, som i sin tur driver en tradisjonell turbin.

Her kan du se flere illustrasjoner på kraftproduserende bruer, designet av NorNet.