Noe av det beste vi har kjørt noen gang

BMW har vist frem sin konseptbil i8 over så mange år, at vi i lang tid bare trodde det skulle være nettopp en konseptbil.

«Dette kommer aldri til å skje», tenkte vi i vårt stille sinn.

Men så stod vi der plutselig da, med nøklene i hånden og ble ønsket «god tur».

- Du kjenner vel bilen ganske godt, gjør du ikke?

Jo, jeg gjør jo for så vidt det. Jeg trodde bare det skulle være teoretisk kunnskap.

For i8 skulle være konseptbilen som viste vei for BMW inn i fremtiden. Lett. Hybrid. Men sportsbil like vel. Og vingedører.

Nevnte jeg vingedører?

En setter ikke slikt i produksjon. Det skjer bare ikke.

Men, jo da, BMW har faktisk gjort det, og herligheten kan bli din for bare 1.299.990 kroner. Pluss frakt.

Da får du verken DAB-radio, dynamisk cruise control, bagasjeplass å snakke om - eller bakseter som faktisk kan brukes.

Men hvem bryr seg? Resten av bilen er bare helt fantastisk. Vi overdriver neppe om vi sier dette er vår nye favorittbil.

Oppmerksomhet. Mye oppmerksomhet

Men før vi fortsetter å snakke om bilen, la oss snakke litt om hvordan bilen blir mottatt.

Én ting er at når du kommer med en slik bil, så vil du alltid se rett inn i øynene til alle som har et hint av bilinteresse. Bilen vekker oppsikt. Folk har fått med seg denne - og folk glaner. Og smiler.

Jeg satt bom stille i kø gjennom Bjørvika, og plutselig kommer det en motorsykkel opp ved siden av meg. Han banker på ruta. Jeg skvetter til.

Han bare løfter tommelen opp, gliser og gir gass.

Bare en liten gest. Bilen hadde gjort dagen hans bedre.

Oppe på en bensinstasjon utenfor allfarvei stoppet jeg for litt usunt påfyll. I det jeg går bort fra bilen kommer det stormende ut en kjørelærer. Han har akkurat beordret sin elev inn på plassen.

- Jeg bare mååååå få se på bilen din, roper han og kommer løpende.

- Er den så fantastisk eller? Jeg har forsøkt å få tak i den på BMW-forhandleren her, men de tar den jo ikke inn.

Hvem sier at nordmenn ikke er kontaktsøkende? Vi trenger bare en «conversation piece».

Rundt omkring i Oslo møter jeg tomler opp og store glis hvorenn jeg kjører.

Og ved en fotgjengerovergang på vei ut av en rundkjøring gjør jeg åpenbart både dagen og uka til en hel skoleklasse. Jeg stopper for de kryssende - og de går saaakte. Sidelengs. Begge tomlene i været. Glis så store som bare 12-åringer kan ha. De skriker inn til meg om hvor rått det er.

Lite vet de om at det sitter en tresylindret motor under panseret, tenker jeg stille for meg selv.

Men det gjør ikke noe

En tresylindret motor høres dørgenes kjedelig ut - men det er snakk om en 1,5 liters motor likevel - en halvliter per sylinder - og den yter relativt hyggelige 231 hestekrefter.

Det skal dog sies at den høres ut som om det er en sekser. Lyden er falsk som puppene til Pamela, men hvem bryr seg?

231 hester er dog ikke mye å skryte av på en sportsbil til 1,3 millioner, men det er kombinasjonen med elmotoren 131 hestekrefter som gjør bilen helt strålende. I motsetning til på en Prius er elmotoren primært implementert for å gjøre bilen raskere - ikke mer effektiv.

(Vi skal fortelle deg en hemmelighet rundt dette litt senere.)

Det betyr at du har det umiddelbare dreiemomentet fra elmotoren, så slår bensinmotoren inn med skikkelig futt. Det beste fra to verdener: Umiddelbarhet - og effekt oppover i registrene. Avansert elektronikk og en nydelig automatisk girkasse gjør at alt skjer sømløst.

Drift på alle hjul

Elmotoren trekker forhjulene, bensinmotoren bakhjulene. Firehjulsdrift med andre ord. Og skrur du av antispinn kan du også få dette til å slippe ganske greit.

Vi skal ikke nekte for at det er ganske gøy.

Nei, stryk det. Det er fryktelig gøy.

Det litt overraskende med i8 er at kjøremodusvelgeren har to valg: Komfort og økonomi. Noen sportsinnstilling er ikke tilgjengelig. Det er ikke noe på sportsbilen som strammer til og gjør ting mer ubehagelig. Det du får ut fra boksen, er hva du har å leke deg med.

Og det er herlig å kunne si at i8 er en relativt komfortabel bil - samtidig som vektfordeligen, dreiemomentet og firehjulstrekken gjør den likevel eksepsjonelt sportslig.

Den største tilvenningssaken er i grunn at rattet er overraskende lett. Det er utvilsomt den letteste styringen vi noen sinne har vært borti på en sportsbil - men det gjør lite annet enn å gi deg en ekstra følelse av at bilen i seg selv er lett. To motorer og batterier som kan drive bilen 37 kilometer på egenhånd gjør at den, tross sin absurde karbonfiberbruk, veier nær 1,5 tonn. Men det er ikke noe å tenke på.

0-100 unnagjøres på 4,4 sekunder - men det er mellomaksellerasjonene i stort sett alle hastigheter mellom 20 og hundre-og-litt som virkelig er morsomt. Måten elmotoren slår inn når du hamrer gassen i bunn gjør at den føles brutal.

Samtidig er den silkemyk når du vil at den skal være det.

Det er virkelig det beste fra to verdener.

Forbruk

Så var det dette med forbruk da. Det vriene med oppladbare hybrider er at det er dønn umulig å finne ut hvor mye de egentlig bruker. Lader du ofte, og bare kjører på batterifremdrift - noe du kan gjøre med denne bilen - er bensinforbruket null.

Kjører du derimot med horn i panna - noe du kommer til å gjøre med denne bilen - så er forbruket høyere. Dog langt mindre enn vi hadde fryktet.

Vi husker fortsatt at gjennomsnittsmålingen viste 2,5 liter på en S8 en gang i tiden. På i8 skal du jobbe hardt for å komme noe særlig over 1 liter over tid. Årsaken er selvsagt at mens en S8 kaster all bremseenergi på båten, så bruker en i8 mye av energien på å lade opp batteriene.

BMW hevder at EU-syklusen gir et snittforbruk på 0,21 liter per mil.

Men her kommer hemmeligheten: Mens andre oppladbare hybrider, som Prius Plug-in, Opel Ampera og Volvo V60, kun lar deg lade opp batteriet med bremseenergi - har BMW forstått at deres kunder kjøper hybrid fordi det gir mer kjøreglede. Ikke lavere forbruk.

Så hysj hysj, men om du setter girkassa i sport - så lader motoren opp batteriet, så du har alltid masse strøm til å kjøre så sportslig som du bare vil. Dette er en oppladbar hybrid som du kan lade opp, men om du lar være, så vil du fortsatt ha det like moro.

BMW har tenkt!

Så var det parkering da

En av de største bekymringene jeg hadde før jeg skulle kjøre i8 var hva jeg skulle gjøre med den når jeg ikke kjørte den.

Nå kan man selvsagt argumentere for at en slik bil bør jo kjøres hele tiden, men realiteten er at det kan være fordel å både sove og jobbe litt av og til.

Vingedører er nemlig ikke det mest optimale når det gjelder parkering, siden du er avhengig av en viss avstand til bilen ved siden av for å kunne åpne døra.

Heldigvis var frykten overdrevet Bilen er lav, og innstegsterkselen er veldig høy, dermed er vingedørene relativt korte. Om du ikke parkerer for trangt, går det faktisk helt greit å åpne dørene på vanlige parkeringsplasser.

Er du ekstra smart trer du inn bilen bak en søyle i et parkeringshus, så er det ingen som kan parkere for nære etterpå heller.

Denne høye inngangsterskelsen som gjør at dørene ikke slår for langt ut, skaper dog en litt annen utfordring: Det er litt utfordrende å finne en elegant måte å gå inn og ut av bilen på - men ikke verre enn at det går greit om du ikke har vondt i ryggen.

Alt vi hadde håpet på

Det er ikke så lenge siden vi var ute og kjørte BMW M4, og fikk en følelse av at det var en kombinasjon av for mye - for norske forhold - og kanskje litt gårsdagens teknologi.

Nye i8 gir oss stikk motsatt følelse. Det er akkurat passe, både med krefter og når det gjelder oppsett. Og det er definitivt et solid sprang inn i fremtiden.

Som en sportsbil er den ikke verken billig eller nevneverdig praktisk - selv om du får både bakseter og firehjulstrekk. Men den er alt hva vi hadde håpet. Bare uoverkommelig dyr.